Vi må lære å hjelpe oss selv
– Det er ikke det at folk ikke skal få hjelp, men vi kan ikke forvente at alle andre skal lage planer for livet vårt, sier Ann-Kirsti Brustad.
Ann-Kirsti jobber som erfaringskonsulent på et regionalt brukerstyrt senter og arbeider med å formidle erfaringskompetanse. Hun er selv pårørende og mener det er viktig alt det forebyggende arbeidet som er gjort og gjøres fra statlig hold, men at det ikke er nok ressurser til å få alle «i gang». Det forundrer henne derfor at kommunene ikke formidler mer om selvhjelp.
– Jeg skulle nesten ønske at det hadde vært en del av planene innenfor det forebyggende arbeidet i kommunene.
Ann-Kirsti er blitt en stor tilhenger av selvhjelp. Hun tror folk må oppleve effekten av å gå i en selvhjelpsgruppe for å virkelig kunne forstå verdien av det, men mener at selvhjelpsgrupper er et folkelig verktøy som bør brukes mye mer og kan gjøre folk mer aktive i eget liv. Brustad har selv gått i selvhjelpsgruppe i mange år.
– Det har hjulpet meg veldig mye. Om det ikke hadde vært for selvhjelpsgruppen så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag, forteller hun.
God effekt på helsa
For Ann-Kirsti er det like naturlig å gå i selvhjelpsgruppe som å gå på trening. Det hun lærer i en selvhjelpsgruppe er nært knyttet til hverdagen, og «kjørereglene» kan brukes ellers også. Det handler om å bli god til å lytte, kommunisere, gi og få anerkjennelse, stole på andre og opparbeide trygge relasjoner. Egenskaper som bidrar til aksept også ellers i samfunnet. Det viktigste Ann-Kirsti har lært ved å gå i selvhjelpsgruppe er å ikke ha fokus på fortida, men å trene på å være tilstede i nuet og lære å lytte til andre og til sine egne behov.
– Selvhjelpsgruppa har hjulpet meg til å reflektere over hverdagslivet og hjulpet meg til å ta nye valg, fastslår hun.
Selvhjelp er et naturlig verktøy som Brustad ønsker at folk skal bruke, men hun er også opptatt av at den enkelte må velge det selv. Det er gjerne en terskel for å starte i en selvhjelpsgruppe, men Brustad mener det å være i et sånt team har en kjempeeffekt for helsa, og ikke minst at det er et stort behov for det.
Kjøreregler
Men er selvhjelp bare noe som skjer i en organisert gruppe? Det er det ikke, ifølge Ann-Kirsti. Det kan for eksempel skje rundt kjøkkenbordet hjemme og i andre gode samtaler.
– Du bruker de samme kjørereglene da. Du gir tid, respekt og rom for de gode samtalene rundt bordet og lar de som er tilstede dele det de har på hjertet der og da, forteller hun.
Til syvende og sist er det du som har ansvar for ditt liv, men du må ha støttespillere også. Du har utrolige ressurser som du kan bruke i deg selv.
– Selvhjelp eller selve selvhjelpsforståelsen handler om at du, ved å finne troen på deg selv, kan gjøre endringer og få et vendepunkt. Men for å oppleve dette trenger du å bli anerkjent, sett og hørt. Når du tør å utfolde dine egne behov og følelser så kan du klare det meste. Det er god løsning for å ta veivalg videre, sier Ann-Kirsti.
Tør å ta sjansen
Ann-Kirstis råd til andre som opplever problemer i hverdagen er stole på seg selv, innrømme for seg selv at en trenger
et støtteapparat, og å tørre å be om hjelp.
– Vær litt våken på at det kanskje finnes hjelpemidler som kan bringe deg videre i livet. Se til andre miljøer. Se for eksempel til erfaringsbaserte og brukerstyrte sentre.
Det sies at «Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer» og litt sånn mener Ann-Kirsti det er med folk som bruker selvhjelp også – selvhjelpsmillionærer.
– Ved å bruke selvhjelp kan du få en kjempegevinst i å bli kjent med deg selv. Om du tør å ta sjansen på det, sier hun.