Takk for alt engasjement og all respons!

Kortfilmpremiere 1. juni og ubesvarte spørsmål fra publikum

Skrevet av Astrid Steen Johansen og Asgeir Bergseth

Onsdag 1. juni var en stor dag for oss i Selvhjelp Norge. I samarbeid med The Human Aspect har det blitt laget ti filmer av mennesker som med ulike utfordringer har brukt selvhjelp som verktøy for å få fotfeste i livet igjen. Denne dagen var det premiere på en kortfilm som, ved hjelp av utklipp fra intervjuene, oppsummerer livshistoriene både før, under og etter at selvhjelp ble tatt i bruk.  

I Litteraturhusets Skram-sal var det rigget til både for publikum og streaming via Facebook. Programmet startet med en introduksjon fra Selvhjelp Norges ansatte Hilde Aspeholt Brennhovd og Erna Majormoen før kortfilmen ble vist. Denne viste et utdrag av de ti personenes historie som inneholder vanskeligheter som mange opplever. Dette var eksempelvis å være utbrent, ha et barn med spesielle behov, leve med kreft, pårørende til både demens, kreft og alkoholavhengige i tillegg til to som hadde egne problemer med rus. Dette var sterke skildringer av hvor krevende det er å håndtere slike situasjoner. Flere av de intervjuede fortalte også om at vanskelighetene hadde vært så store at de til tider ikke ønsket å leve lengre.  

Fra ulike hold kom alle de intervjuede i kontakt med selvhjelpsgrupper av ulik art, som har gjort at de har fått fotfeste i livene sine igjen. Alle beskrev undring og til dels skepsis da de først ble introdusert for dette, men at de alle fort fant trygghet, støtte og en annen hjelp i gruppen, sammenlignet med den de hadde møtt tidligere. Som en sa: «Det var godt å ikke få tilbakemelding. Når du prater med psykolog eller terapeut så får du hele tiden deres syn på hva du sier, men der kunne jeg prate usensurert og bare si akkurat hvordan jeg hadde det».  

Etter en kraftfull filmvisning ble det arrangert en panelsamtale hvor Jimmy fra The Human Aspect ledet dialogen mellom tre av filmdeltagere og psykolog Tonje Oord (samtalelegen.no), samt Hilde A. Brennhovd og Erna Majormoen fra Selvhjelp Norge. Her fikk publikum både dypere innsikt i erfaringene til de som hadde gått i selvhjelpsgruppene, samt det faglige blikket fra både psykologen og Selvhjelp Norge. I denne delen kunne også alle som fulgte arrangementet, enten i salen eller via nett, stille spørsmål til panelet.  

Vi i Selvhjelp Norge er veldig fornøyd både med filmene, arrangementet, samarbeidet med The Human Aspect og ikke minst at vi har fått dele en vanskelig del av livshistoriene til ti flotte mennesker som gladelig har stilt opp.   

.

Svar på innsendte spørsmål til panelsamtalen

Kvelden på Litteraturhuset og via streamingen viste et stort engasjement for selvhjelp og selvhjelpsgrupper, noe vi setter veldig pris på. Vi fikk mange spørsmål fra deltagere, og dessverre fikk vi ikke gått igjennom alle.

Vi er svært opptatt av at alle spørsmål skal besvares, og har derfor satt oss ned og besvart hvert av de.

Er det bare sykdom det prates om eller er det lov å le i selvhjelpsgruppene?

Det finnes ingen oppskrift på hvordan du skal utøve eller praktisere selvhjelp i ditt liv. Men det tar utgangspunkt i en vanskelig situasjon, et problem og handler om å forholde seg aktivt til litt eget liv, til holdninger og erfaringer og å forsøke å gjøre noe med situasjonen ved å ta ansvar for seg selv og bruke den kunnskapen vi allerede har fra livets opp- og nedturer. Det er lov å le masse og det er lov å prate om det den enkelt ønsker å prate om.

Var det enklere å stole på noen som møter deg av egen vilje, enn de som har det som jobb og får betalt?

Begge deler er bra. Det er forskjell om noen hele tiden skal mene noe om det du sier, eller om du kan få prate uten å hele tiden få tilbakemeldinger. Bare være deg selv.
Noen mennesker trenger begge deler, andre velger en retning. Ofte er det jo slik at terapeuten og du ikke er i et likeverdig forhold så lenge du skal behandles i terapi, men i en selvhjelpsgruppe er dere likeverdig og dele fra livene alle sammen. Det viktigste er at du velger det som er best for deg.

Hvis jeg tror jeg kjenner noen som trenger dette, hvordan går jeg frem? Hva er det man ikke bør si?

Det kan være en fin anledning til å vise frem arrangementet som du selv var på. Snakke om hva det tok opp som tema. Har du sett eller hørt om selvhjelp – vise vedkommende andre filmer som ligger på våre nettsider (https://www.selvhjelp.no/ressurser/lyd-og-bilde/#video) eller på Facebook. Vis ditt engasjement og hvorfor du tror det virker og si noe om hvorfor du vil vise vedkommende dette.
Det går å si: Jeg er bekymret for deg, trenger du hjelp? Snakke høyt om hva det er så gjør at du tror vedkommende trenger hjelp. Vær ærlig. Du kan ikke gjøre så mye galt da.

Føler dere familie og venner forstår hva selvhjelp er når dere formidler at dere får denne hjelpen?

Det er lett å tenke at problemet bare er et problem, men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.

Deltakere forteller at det kan være vanskelig å stå i forandringen om familien forventer at de skal være som de alltid har vært. De må bryte ut av mønster som har vært fastlåste lenge og de fleste forstår det med tiden til hjelp. Noen relasjoner opplever brudd.

Hva vil dere si er fordeler eller eventuelle ulemper ved å være med i grupper som leder seg selv vs. grupper ledet av for eksempel helsepersonell?

For mange kan tanken på å dele personlige og private opplevelser i en gruppe være ubehagelig. Andre mennesker fremhever spesielt at den gjenkjennelse og identifisering man føler med å møte andre som er i samme situasjon er det viktigste med selvhjelpsgruppene. Her kan man dele følelser og uttrykke sine problemer sammen med noen som ”virkelig forstår” og opplevelser anerkjennelse og får plass. Man kan både gi og få gode råd og informasjon, og det kan også gi livsmot og håp ved at man ser og hører at det er mulig å komme videre i livet selv etter mange vanskeligheter. Mobiliseringen hos den enkelte kommer innenfra. Veiledet eller assistert selvhjelp er gjerne styrt av andre for å få i gang en prosess hos folk. Her kommer mobiliseringen derfor utenfra og inn. Mange opplever trygghet av å bli ledet når livet er kaos og vanskelig. Begge deler er like viktig, og det viktigste er at personen som trenger hjelpen velger det beste for seg selv.

Hvordan fungerer gruppene?
Rammer og prinsipper for hvordan drifte grupper

Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for samtalen. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får rom til å arbeide. Anbefalingene baserer ser på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Les mer om rammer og prinsipper her.

Hvordan håndteres alvorlig psykisk syke i gruppa som åpenbart trenger omfattende profesjonell hjelp?

Erfaringer fra LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring er at de aller “sykeste” melder seg ikke på selvhjelpsgrupper. Gruppene følger rammer og prinsipper for deltakelse i gruppene er det folk som ikke greier av ulike årsaker å følge dette så er det ikke sikkert vedkommende skal gå i selvhjelpsgrupper nå, men kan komme tilbake når det passer bedre i livet. Kanskje det er slik at vedkommende trenger behandlig først. Selvhjelpsgrupper passer ikke alle alltid.

Er det noen som kjenner til digitale eller stedlige selvhjelpsgrupper for mennesker som jobber som terapeuter eller helsepersonell og kjenner på belastninger knytta til det å være hjelper?

Selvhjelp Norge kjenner til at Modum Bad har tilbud til folk i helseapparatet som trenger hjelp selv. I selvhjelpsgruppene så snakkes det jo nødvendigvis ikke om så mye jobb, så mange terapeuter har jo også deltatt i grupper med vanlige “folk” i en selvhjelpsgruppe og hatt stort utbytte av det.

Hvordan er det å møte andre som har en annen sosioøkonomisk situasjon enn selv? Hvor viktig er det å kunne identifisere seg sosioøkonomisk og sosiokulturelt med de andre i gruppa? 

Hvordan vi har det når vi vokser opp kan forme oss for resten av livet, og konsekvenser av sosial ulikhet i barndommen kan følge oss inn i voksen alder. I et stort antall rapporter redegjør fagfolk for sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykologisk utvikling hos barn og unge som blir påvirket i voksenlivet sitt. Familiens levekår har betydning for psykiske helse. Jeg ville anbefale deg å gå inn på nettsiden til RVTS og lese mer om dette der.  

I gruppene som vi kjenner til er ikke deltakerne så opptatt av status. De er opptatt av å gripe fatt i sitt problem og livssituasjon. Det kommer mennesker i alle samfunnslag til gruppene så for mange er det med taushetsplikt veldig viktig for å tørre å dele.  

Har dere noen konkrete øvelser/workshops for å fremme temaene dere har vært inne på i filmen og panelet? 

På våre hjemmeside blir det fortløpende lagt ut arrangement som omhandler selvhjelp og innholdet i selvhjelpsgrupper. På våre igangsetterkurs så lærers det bort det å sette i gang grupper.  

Må alle ha samme problematikk? 

Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter forskjellige typer grupper naturlig nok basert på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette gjelder også, til en viss grad, forskjellige mestringskurs i kommunene. 

Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige selv om problemet er det samme. Igjen, det viktigste er å finne frem til det du ønsker. Du vil få god hjelp i begge grupperingene. 

Hva med eldre som sliter og er mye isolert? 

I selvhjelpsgruppene kommer det folk i alle aldrer. Eldre er veldig velkommen i gruppene. Selvhjelp Norge gjennomfører mye undervisning og kursing i kommuner og eldreråd med mer, slik at flest mulig har informasjon om selvhjelp og kan ta det i bruk den dagen de trenger det.  

FAQ: https://www.selvhjelp.no/ressurser/faq/ 

Skulle du fremdeles ha spørsmål til oss, er du velkommen til å ta kontakt med en av oss.