Stor interesse for grupper for foreldre til barn med skolevegring

I mars 2019 arrangerte distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark en samling for foreldre til barn med skolevegring. Møtet kom i stand etter et initiativ fra en forelder og i samarbeid med PPT i Tønsberg.

Leder ved distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark, Anne Grete Tandberg som holdt møtet har god erfaring med åpne møter, men hun var likevel usikker på hvor stor pågangen ville bli på møtet. 

– Jeg hadde satt på en liten kaffetrakter og satt frem tolv stoler. Det trodde jeg ville holde, sier hun. Det viste seg imidlertid å være langt fra nok denne kvelden. Over 30 foreldre møtte opp. – Det var en veldig hyggelig overraskelse, forteller Anne Grete. Foreldrene synes det var godt å komme sammen og de begynte å dele erfaringer og opplevelser der og da.

Godt å dele

– Det handler om å bli sett, hørt og forstått, og jeg synes det var gripende å høre på de historiene de fortalte. De kom bort til meg etter møtet, tårekvalte, og takket for at de fikk møte hverandre. Det var en veldig rørende og god opplevelse, forteller hun.

Mange av foreldrene til barna med skolevegring opplever å være svært fortvilte. – Det er foreldrenes oppgave å få barnet sitt på skolen og det er vanskelig når verken støtte, forhandling eller press fungerer, sier Anne Grete.

Forelderen som tok initiativ til møtet har selv et barn som vegrer seg fra å gå på skolen. Hun forteller at det er en fortvilet situasjon. – Det å ha et barn som strever med å gå på skolen tar på og er veldig ensomt. Vi som foreldre føler på skyld og skam og situasjonen preger hele familielivet. Alt handler til slutt om skole og ikke-skole, forklarer hun. Mange som har yngre barn opplever også at det blir vanskelig å gå på jobb. – Tiåringer kan ikke være alene hele dagen. Da blir det fort sykemeldinger. Noen har arbeidsgivere som legger til rette for dette og andre ikke. Også det bidrar til mye fortvilelse og vonde følelser, forteller hun.

Møtt på ulike måter

Foreldre til barn med skolevegring blir møtt svært ulikt, og det varierer hvilken hjelp og forståelse de møter i de ulike systemene og på skolen. Et godt samarbeid med skole er spesielt viktig. Mange foreldre opplever at skolen melder saken til barnevernet, gjerne fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere saken eller på grunn av at de har dette som en del av sine rutiner. Foreldrene som møtte opp 5. mars fortalte om veldig mange ulike grunner til at barna deres vegret seg for å gå på skolen. Fellesnevneren var likevel at det var en fortvilet situasjon. 25 av foreldrene avtalte å møtes i grupper fremover. Gruppene skal starte opp umiddelbart.

Godt samarbeid om møtet

Møtet for foreldrene til barn med skolevegring ble arrangert av en forelder, som selv har et barn med skolevegring. Sammen med leder for distriktskontoret i Selvhjelp Norge, leder for PPT i Tønsberg og en psykolog i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) planla hun møtet hvor hun selv delte litt av sine erfaringer, en forelder fra en annen foreldregruppe kom og delte erfaringer og psykolog Tina Nordbotten Skårdal i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) hadde et innlegg.

Det er ikke mange kommuner som har et eget skolevegringsteam. Skolevegringsteamet i Tønsberg kom til gjennom et samarbeid mellom psykologer ansatt i helsetjenesten og psykologer ansatt i PPT, fordi de så det var et udekt behov for nettopp dette.

– Skolevegring er et økende problem. Fordelen med å ha et eget team som jobber med dette i kommunen er at vi kan komme inn tidlig. For jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å få til noe, forteller Tina Nordbotten Skårdal. I skolevegringsteamet i Tønsberg PPT har de et ukentlig vaktsystem som gjør at de kan ta et møte allerede samme uka som saken om fravær blir meldt inn. – Vi ser at det er en stor fordel. I tillegg er vi veldig opptatt av elevmedvirkning og det å få eleven med på møtet. For å lykkes ønsker og trenger vi å få elevens synspunkter, sier Skårdal.

Råd til foreldre og skole

Psykolog Skårdal anbefaler foreldre til barn med skolevegring til å fokusere på å få til et godt samarbeid med skolen og gjerne få med en tredjepart, som PPT eller BUP, dersom det butter. Hun råder samtidig skolene til å ta foreldrenes bekymringer på alvor og gå inn det med et åpent sinn. – Når et barn ikke vil på skolen er det vondt og vanskelig for foreldrene å tvinge det. Om skolens tilsvar da er at: «Det må du bare gjøre» blir tilliten mellom partene lett brutt, påpeker Skårdal.

Uvurderlig selvhjelpsgruppe

En forelder, som tidligere hadde gått i en selvhjelpsgruppe, var tilstede på møtet for å dele av sine erfaringer. Hun var i utgangspunktet skeptisk til å gå i gruppe, men skepsisen forsvant da hun startet. Det å gå i gruppe ble noe av det beste hun har opplevd i form av å styrke seg selv.

– Det var fantastisk å møte andre foreldre og oppleve det fellesskapet – det var så godt, forteller hun. Hvis hun fortalte de andre hvordan det var hjemme den aktuelle dagen opplevde hun å bli forstått på en helt annen måte enn hun hadde opplevd før.

– Å være i gruppa gjorde at jeg vokste innvendig, fikk mer selvtillit og styrke til å stå i situasjonen. Jeg hørte på de andre og tenkte at så flinke de er som foreldre, men det fikk meg jo også til å tenke at da er jeg kanskje ikke så verst jeg heller. Det var så hjertegodt, avslutter hun.

Aktuelt for deg?

Er du forelder til et barn med skolevegring og ønsker å komme i kontakt med andre foreldre der du bor? Da kan du ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor. Sammen kan dere finne ut av mulighetene for dette. Dersom du av andre grunner er interessert i å starte en selvhjelpsgruppe finner du mer informasjon her.