Praktisk igangsetting av selvhjelpsgrupper
Alle grupper trenger noen rammer for å trygge deltakerne og skape forutsigbarhet. Selvhjelp Norge har disse anbefalingene for arbeidet:
Alle grupper trenger noen rammer for å trygge deltakerne og skape forutsigbarhet. Selvhjelp Norge har disse anbefalingene for arbeidet:
Alle som ønsker å dele erfaringer og få nye perspektiver, for å få det bedre i livet, kan gå i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke størrelsen på problemene våre som avgjør mulighet for å delta i dette fellesskapet. Men det er to viktige forutsetninger: Deltakerne må kunne ta ansvar for seg selv og man skal ikke være beruset på møtene.
Før første møte er det hyggelig om du som igangsetter tar kontakt med deltagerne. Det gir deg anledning til å presentere deg, gi informasjon om det som skal skje i det første møtet, og deltakere får stilt spørsmål. Dette trygger deltaker og styrker sjansen for oppmøtet.
Dette kan du tenke på før du møter deltakerne:
Selvhjelpsgrupper er forskjellige, også i oppstarten. Det viktigste for igangsetteren er å ta godt imot deltakerne, legge til rette for at de blir kjent slik at de blir trygge og på sikt våger å åpne seg om det som er vanskelig for dem.
Snakk om at folk er forskjellige, at noen snakker lite og andre mye, noen er gode til å lese andres kroppsspråk, noen er gode til å lytte. Forskjellighet er en styrke og kan gi flere perspektiver til gruppa.
Samtalekompasset hjelper gruppa til å rette fokuset for samtalen mot det som er viktig – kjernen. Problemer er ubehagelig og det er derfor lett at samtalen går mot ufarlige temaer som kan avlede og gi litt pause. Det er naturlig, og kompasset hjelper gruppa å komme inn på sporet igjen.
Det er i den innerste sirkelen vi skal bruke mest tid. Det å dele personlige erfaringer, tanker og følelser, skaper rom for refleksjon og erfaringslæring.
Den midtre sirkelen viser hva gjør for oss selv og hverandre . Det skjer når vi har oppmerksomheten her og nå, snakker sammen, aksepterer hverandre og søker forståelse for hverandres ståsted. Slik skapes et trygt felleskap der vi kan dele både sorger og gleder.
Den ytre ringen bør gruppene vie mindre tid til. Noen ganger blir fortvilelse eller behov for litt omsorg og støtte til en ubevisst konkurranse om å ha det verst. Det kan være godt, men fører sjelden til at noen oppnår bedre selvinnsikt, og det blir ofte en negativ spiral i prosess og gruppekultur.
Dialog er samtaler der vi søker forståelse for hverandres ståsted. Diskusjoner er samtaler hvor vi prøver å overtale de andre til å ta vårt perspektiv eller syn. Forskjellen på disse to kan være nyttig å reflektere over. Det er helt lov å være uenig om mange ting i livet.
Samtalekompasset kan hjelpe deltakere og grupper til å være bevisst på hvordan de snakker sammen. Den kan gjøre det lettere å peke på hva som skjer slik at gruppa kan justerer seg, og kompasset kan brukes når gruppa skal snakke om hvordan de benytter møtene. Samtalekompasset introduseres til gruppa og den kan gjerne ligge på bordet som en påminnelse.