Sosialt entreprenørskap – selvorganisert selvhjelp i nye lokalsamfunn

Sist oppdatert: 15 november 2019.

Aanund Brottveits notat "Rom for selvhjelp: Det skal to til for å danse tango" handler om lokalt selvhjelpsarbeid og er en del av rapporteringen fra forskningsprosjektet "Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper" som er finansiert med tilskudd til forskning på selvorganisert selvhjelp.

Innledningen slik: "Notatet belyser erfaringer med å etablere selvorganiserte selvhjelpsgrupper i lokalsamfunn hvor det er lite tradisjon for dette fra før. Hensikten er å forstå bedre hvilke betingelser som må oppfylles for å lykkes og hvilken betydning den lokale konteksten har. Empirien er hentet fra tre ulike lokalsamfunn, med Lyngen kommune i Troms som hovedeksempel. (…) Analysen av de tre eksemplene bidrar også til en teoretisk videreutvikling og generell innsikt i "sosialt entreprenørskap" som har overføringsverdi til andre former for folkehelsearbeid i lokalsamfunn."

Forskning og erfaring samsvarer

Forskningen dokumenterer det Selvhjelp Norge også har erfart over tid: at samarbeidsallianser er viktig, og at det å knytte kontakter med flere ulike miljø lokalt er avgjørende for å skape aktivitet. Forskningen og erfaring har vist at det er nødvendig med en lokal pådriver for at selvhjelpsarbeid skal komme i gang på nye steder.

I de lokalsamfunnene hvor selvhjelpsarbeidet slår rot er det som regel fordi en lokal drivkraft ser hvordan selvhjelp kan være med å styrke lokalsamfunnet, tar tak i dette og bygger nødvendige samarbeidsrelasjoner for å skape rom for utvikling av arbeidet. En sosial entreprenør eller lokal drivkraft vil ha med seg en kunnskap om sitt samfunn som er avgjørende når allianser skal bygges. At den lokale drivkraften har nettverk ut over eget lokalsamfunn er også av betydning. Kontakt med nasjonale aktører, som kompetansesenteret Selvhjelp Norge, ser også ut til å styrke mulighetene. Det må alltid være et samspill mellom et lokalt initiativ og den støtte Selvhjelp Norge kan bidra med gjennom kunnskapsformidling.

Forskningen belyser viktigheten av at dagens selvhjelpsarbeid er forankret i norsk folkehelsepolitikk. Selvhjelp Norges erfaring er at forankring i folkehelsepolitikken ikke bare er viktig fordi det gir arbeidet legitimitet, men lokalt skaper det også rom og rammer i det praktiske folkehelsearbeidet, slik at selvhjelp blir en reell mulighet for flere.

Tidkrevende arbeid

Studier som er gjort i de tre lokalsamfunnene Brottveit har undersøkt, viser at etablering av selvhjelpsarbeid lokalt er tidkrevende. Brottveit har studert utviklingen i Lyngen, Alta og Valdres. Selvhjelpsaktiviteten er proposjonal med den innsats som er lagt ned. Kultur og tradisjoner lokalt er en sentral faktor når selvhjelpsarbeid skal etableres. Er selvhjelp et kjent begrep, for eksempel gjennom Anonyme Alkoholikere? Finnes det tradisjoner for selvhjelpsrelatert virksomhet i lokale frivillige organisasjoner, som Kreftforeningen eller andre? Å ha kunnskap om dette betyr mye når et lokalt arbeid skal startes opp.

Hva når det ikke finnes en lokal ildsjel?

Noen steder finnes en lokal sosial entreprenør, andre steder ikke. Forskningen belyser hvor viktig en slik person er. Hva da hvis en slik ikke finnes? Lokalt engasjement kan skapes gjennom informasjon og kunnskap. Det handler om å tenne en gnist hos en eller flere som kan bli de(n) lokale sosiale entreprenøren.

Ofte er den lokale drivkraften en privatperson som selv har opplevd behov for å ta selvorganisert selvhjelp i bruk. Erfaring viser også at mennesker som har roller innenfor tjenesteapparatet  kan være den lokale sosiale entreprenøren.

Oppsummering

Notatet peker på disse viktige elementene for å skape muligheter for selvhjelpsarbeid lokalt:

Funnene fra de tre lokalsamfunnene som er studert gir grunnlag for generalisering og har derfor overføringsverdi også til andre små og større lokalsamfunn.

Rapporten kan lastes ned her.

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial