Selvhjelpssenter for Bergen om omegn: Hva betyr det for kommunene?
22. september inviterte LINK Bergen og omegn nærkommunene for å informere om senterets -arbeid og hvilke muligheter dette gir for kommunene, frivillige organisasjoner og andre offentlige instanser. LINK Bergen og omegn inviterte til bredt samarbeid og samskaping, og oppfordrer kommunene til å informere sine innbyggere om LINK og muligheten for å gå en i selvhjelpsgruppe.
LINK Bergen og omegn var representert ved Maria Horn Hanstveit, nytilsatt prosjektleder, og Lars Hannevold, styreleder ved senteret. I tillegg fikk vi høre om selvhjelpsarbeidet i Trondheim, representert ved Knut Kiplesund, rådgiver II ved Kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, Marie Borgen Hellerud fra LINK Trondheim og Kari Witzøe fra Selvhjelp Norges distriktskontor for Vestland.
Flere LINK-er
Det finnes nå tre LINK-er i Norge. Selv om logoen har samme design er alle er selvstendige enheter med litt forskjellig historie og finansiering, men de samarbeider for å dele erfaringer om drift av sentrene og oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper.
Primus motor
Kari Witzøe ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Vestland har vært primus motor i etableringen av LINK Bergen og omegn. Når senteret nå er i drift vil hun samarbeide aktivt med dem for å støtte arbeidet og bidra med våre erfaringer. Kari uttrykte stor glede over at senteret er i gang og tilgjengelig for de lokale aktørene. Hun sier at alle deltakerne på møtet har en viktig rolle. – Selvhjelp Norge vil ikke alene klare å nå ut med informasjon og kunnskap. Vi trenger at offentlige instanser og frivilligheten setter dette på dagsorden i egne organisasjoner, og informerer sine brukere og medlemmer. Det vil gjøre at folk kan delta i selvhjelpsgrupper og vite om verktøyene uavhengig av hvor de bor, sier hun.
Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 og har arbeidet nasjonalt for å øke kunnskapen om selvhjelp. Èn oppgave er å bidra til etablering av LINK-er på større steder i Norge for å skape nøytrale møteplasser for selvhjelp. Dette skal være et supplement til andre tilbud og tiltak, og som en samarbeidspartner til og brobygger mellom det offentlige og frivilligheten.
LINK-ene kan godt sette i gang selvorganiserte selvhjelpsgrupper for spesielle grupper eller lidelser, men i tillegg vil sentrene ha mulighet til å sette i gang heterogene grupper, grupper «på tvers» der deltakerne ikke har spesielle diagnoser eller har vært innom helsevesenet. Hit kan du komme om du strever med livet og livssituasjonen, mangler mestring eller på annen måte har et problem du ønsker å gjøre noe med.
Erfaringer fra Trondheim
Knut Kiplesund, rådgiver II ved Kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune var invitert til å fortelle om selvhjelpsarbeidet i Trondheim kommune og etableringen av LINK Trondheim.
Han forteller at samarbeidet med Selvhjelp Norge (distriktskontoret for Møre og Romsdal og Trøndelag), den gang med Kari Strøm ved roret, startet for 6-7 år siden. Selvhjelp Norge representerer en faglig tyngde ved at det er en nasjonal aktør som kan bidra med kurs og opplæring.
Videre sier har dette: «Vi brukte litt tid på å finne ut hva selvhjelp er, og deretter fikk vi til en liten bevilgning og valgte Trondheim Røde kors som drifter av LINK Trondheim, fortsetter han. Røde kors er en nøytral arena og organisasjonen har legitimitet i befolkningen.
Kommunen er opptatt av innbyggerfokus og samskaping, at innbyggerne skal involveres og være en likeverdig samskapingsaktør. Deltakere i selvhjelpgrupper har selv regien og er kaptein på egen skute. Det er et viktig prinsipp og viktig for å inkludere selvhjelpsarbeid i folkehelsearbeidet.
Det er mange som har nytte av å samles i et fellesskap og dele. Det er en betydelig grad av meningsskaping. Vi har tro på selvhjelp som ett av mange verktøy og vil jobbe for å fortsette å utvikle dette. Et lavterskeltilbud som har mange kvaliteter i seg, og kan bidra positivt inn i et behandlingstilbud med profesjonelle aktører.
Det er viktig at vi sammen med Selvhjelp Norge og LINK Trondheim greier å utfordre interne enheter i kommunen og i brukerorganisasjoner for å skape erfaringer med hva selvhjelp er. Det er et hav av muligheter her! Selvorganiseringen kan utfordre litt, men vi har likevel tro på det. Han la vekt på informasjonsarbeidet internt i kommunen og la til dette:
Du blir ikke heit av det du ikke veit.
Marie Borgen Hellerud jobber i LINK Trondheim. Hun delte erfaringer fra arbeidet med selvhjelpsgrupper. Selv er hun eneste igangsetter, men håper at de på sikt kan engasjere frivillige til å starte grupper.
Hvem går i gruppe?
«Alle» går i grupper og folk har forskjellige utfordringer. Det er fint at det finnes grupper for folk med spesifikke problemer, men uansett så handler det om utfordringer med det å være menneske. Det kan være godt å fri seg fra familie og venner – «å starte litt på nytt». Noen går parallelt til psykolog andre har ikke vært i kontakt med helsevesenet.
Uro, angst, skam depresjon, duger jeg? Mange finner nytte og trøst i et fellesskap som selvhjelpgruppene er. Noen ganger er deltakerne på veldig forskjellige steder i livet, men det er veldig lærerikt likevel.
Lederløse grupper?
Noen er skeptisk til det fordi mange er vant til å jobbe på en annen måte. Profesjonelle tenker ofte at gruppa trenger en leder. Noen gang er det sånn, men mange ganger går det helt fint å lede gruppa selv.
LINK Trondheim markedsfører senteret og muligheten for å delta i en selvhjelpgruppe mange steder:
i egne kanaler og treffpunkter, ved hjelp av fornøyde deltakere som formidler videre, samarbeid med Selvhjelp Norges distriktskontor, i Forum for psykisk helse i Trondheim, gjennom Frivilligsentraler og Mestringshuset Olavsgården, via Facebook, studentmedia og lokalaviser, på VGS og høyere utdanning og ved deltakelse på stands og kurs/foredrag.
Det er ikke komplisert å gå i en selvhjelpgruppe. Marie sier det slik:
Det dreier seg om den gode samtalen rundt bordet.
To timer i uka i en selvhjelpgruppe er en investering i egen helse!
LINK Bergen og omegn
Lars Hannevold, styreleder i LINK Bergen og omegn, innledet med litt historikk og fortalte at LINK Bergen og omegns styre består av et bredt spekter av engasjerte mennesker som alle møter folk med forskjellige problemer. Han fortsatte: «Det er et stort hull for folk uten diagnoser og som har behov for noen andre å snakke med. Mange pasientorganisasjoner har grupper, men jeg opplever at vi ofte snakker om det samme: Hvor har jeg vondt og hvilken lege kan fikse det?» Han siterte en mann han har møtt fra en selvhjelpsgruppe i Vestfold: «Hvis jeg vil snakke om sykdommen går jeg til brukerorganisasjonen, hvis jeg vil snakke om de viktige tingene i livet, går jeg til selvhjelpgruppa.»
Målgruppene LINK Bergen og omegn ønsker å nå ut til, med prosjektmidler fra NAV er immigranter og flytninger, unge voksne (18-30 år) utenfor arbeids- og studieliv, og mennesker under arbeidsavklaring. Men LINK vil også starte grupper for interesserte som ikke er innenfor prosjektmålene, når de tar kontakt.
Hovedbudskapet fra LINK Bergen og omegn til deltakerne er: Senteret skal være en nøytral arena for selvhjelpsarbeid. Grupper er allerede i gang!
LINK Bergen og omegn inkluderer i dag 6 omegns-kommuner, men det er et ønske om å utvide med flere kommuner etter hvert. Nå driver LINK på prosjektmidler, men vi skal jobbe for å skaffe driftsmidler for varig drift utover prosjektperioden. Det blir en viktig oppgave fremover.
Prosjektleder LINK Bergen og omegn, Maria Hanstveit, Foto: Selvhjelp Norge
Maria henvender seg til deltakerne og sier: «Dere møter mange mennesker i jobben deres som kan være aktuelle deltakere til selvhjelpgrupper!» – og gir noen eksempler:
- De som er ensomme eller har sosiale utfordringer – da kan det å komme seg ut kan være selvhjelp.
- De som har opplevd tunge ting – da er det samtalen som er viktig for å finne ut hva kan de gjøre selv.
- De som jobber med å sette egne grenser og hevde seg selv – da er gruppa en øvings- og en bevisstgjøringsarena.
Jo flere som vet om dette, jo lettere er det å starte grupper.
Digitale grupper er en mulighet for dem som ikke har mulighet til å reise, som i disse tider vil holde seg unna fysisk kontakt med for mange, eller de som ikke ønsker å møte naboen i gruppa.
Oppfordringer og ønsker til salen
- LINK oppfordrer salens aktører til å videreformidle informasjon til folk de møter, slik at LINK kan bruke ressurser til å nå de gruppen som ikke fanges opp andre steder.
- Vi ønsker å være et supplement til det mange av dere driver med. Inviter oss gjerne inn til møter for å informere!
- Vi kan lære opp igangsettere i samarbeid med Selvhjelp Norge når det er et ønske.
- Har noen ledige lokaler som kan lånes ut til grupper? Ikke alle kan eller ønsker å møtes i lokaler i Bergen.
- Send deltakere til oss så finner vi måter å løse det på!
Vit og husk: Deltakelse i selvhjelpgrupper er gratis for alle!
Noen spørsmål fra salen:
Hvilken erfaring har dere med grupper for innvandrere og flyktninger?
Svar fra Gry Nævdal/NAV Årstad: «Vi har veldig gode erfaringer med det. Mange er ensomme og det å komme i en gruppe er et springbrett til å komme videre. Det er en fantastisk mulighet, og deltakere fra gruppene forteller at det betydde mye for dem. Nav og Møllarens frivilligsentral samarbeidet om tilrettelegging, rekruttering og igangsetting av digitale grupper i vår. Vi fikk veldig god hjelp fra Selvhjelp Norge, som tok initiativ og koordinerte samarbeidet. De lærte også opp frivillige ved Møllaren som igangsettere.»
Hvor lenge delta man i en selvhjelpgruppe?
Du deltar i en selvhjelpsgruppe så lenge du har behov. Noen ganger varer gruppa i seks måneder, noen ganger i flere år. Deltakeren bestemmer selv når det er nok.
Finnes det forskning på selvhjelpsgrupper?
Selvhjelp Norge har en oversikt over forskning her. Nært forestående er fremleggelse av en doktorgrad om selvhjelp ved cand. polit. Nora Gotaas, Sosialantropologisk institutt og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Les mer om dette her.