Fagfolk som informasjonsformidlere - rus og avhengighet

Sist oppdatert: 25 juni 2019

Selvhjelp er et godt verktøy i arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk, både før og etter eventuell behandling i helsetjenestene.

Mennesker med rusproblemer eller annen avhengighet søker ofte tilbake til sitt gamle miljø når de møter motgang, frustrasjon eller skuffelser. I en slik fase kan kunnskap om selvorganisert selvhjelp være avgjørende for å ta viktige og riktige valg. Samtidig kan deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe bidra til å motivere til behandling.  

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet oppfordrer tjenesteapparatet til å gi informasjon om mulighetene for å delta i en selvhjelpsgruppe: "Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling. Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper."

Hvorfor selvhjelp i arbeidet med rus og avhengighet? 

Det viktigste på veien til et rusfritt liv er motivasjon til endring hos mennesket selv, enten det gjelder behandling og eller det å delta i en selvhjelpsgruppe. Selvhjelpsgrupper kan være et viktig virkemiddel for å skape og opprettholde motivasjon, og til å mobilisere egne ressurser og tro på seg selv og sine muligheter. Selvhjelp kan være et bidrag som støtter opp under prosessene både før og etter behandling og kan i tillegg bidra til:  

En selvhjelpsgruppe kan være et fristed for å jobbe med problemer uten å tære på ressursene i eget nettverk, og en mulighet for å motvirke tilbakefall.  

Den største delen av jobben med skape seg et rusfritt liv handler om klare å omsette egne erfaringer slik at den enkelte klarer å skape endring i sin hverdag. Mange opplever at fellesskapet i en selvhjelpsgruppe er en styrke i en ellers ensom prosess.  

Hva kan behandlere og tjenesteytere bidra med? 

Helsepersonell og tjenesteytere på rus- og avhengighetsfeltet kan først og fremst spille en viktig rolle i å informere om selvorganisert selvhjelp. Som fagperson har man troverdighet, og det kan være avgjørende at denne troverdigheten benyttes til å gi god og oppdatert informasjon om selvhjelp generelt, samt hvilke ulike muligheter som finnes.  

For at selvorganisert selvhjelp skal kunne fungere er det viktig at hver enkelt person er motivert for å gjøre endringer i sitt liv. Personer som har erkjent et problem, og vil jobbe med dette sammen med andre, må selv ta et bevisst valg om å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Det kan være nyttig å motivere til å bruke selvhjelp, men å overtale kan fort virke mot sin hensikt. Og ingen kan henvises til en selvhjelpsgruppe. Selvhjelp tar utgangspunkt i mobilisering av egne ressurser og å ta ansvar for det man selv kan gjøre noe med. I selvhjelp er man derfor alltid en deltaker, ikke en bruker. Selvhjelp er ikke en tjeneste, men en mulighet.  

Både erfaring og forskning viser at mennesker som får kunnskap om selvhjelp mens de er i behandling, i større grad enn andre benytter selvhjelpsmuligheter når behandlingen er avsluttet. Se også Mot til endring: Pasienters tanker om 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper 

Pårørende 

Mange pårørende står i, eller har gått gjennom, krevende perioder eller situasjoner der de har gått på akkord med seg selv og som har gitt dem erfaringer det kan være viktig å bearbeide. 

Også i møte med pårørende bør tjenesteapparatet informere om mulighetene for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Mange pårørende har gode erfaringer med å dele erfaringer og oppleve fellesskap med andre i samme situasjon. Å "ha sitt eget rom" for å sette ord på problemer i sitt eget liv styrker evnen til å stå i pårørenderollen og samtidig ivareta seg selv.

Les mer om pårørende her

Hvilke muligheter finnes? 

Det finnes en rekke organisasjoner som jobber med selvorganisert selvhjelp på rusfeltet. Her finner du et hefte med oversikt over en rekke organisasjoner innenfor rus og psykisk helse. Heftet kan bestilles gratis eller lastes ned elektronisk.  

På selvhjelp.no ligger også en nasjonal oversikt over kontaktpunkter for selvhjelp som informerer om, og setter i gang, selvhjelpsgrupper.  

Slik jeg ser det er selvhjelpsgrupper noe som er en naturlig del etter behandling. Derfor er det så viktig at helsepersonell snakker om det. Når en er lege og en er pasient, blir det alltid noe skjevt i relasjonen. Det er det som er så unikt med selvhjelpsgrupper. Denne forskjellen i roller blir brutt ned i selvhjelpsgrupper. Og i gruppe blir jeg bevisst på og kan jobbe med å ta ansvar i eget liv. En selvhjelpsgruppe er en stor ressurs i en slik prosess. Selvhjelpsgrupper er alene om å skape en arena der man sammen med andre setter lyskasteren på seg selv og finner ut av ting sjøl. Finner man ut av seg sjøl, finner man også veien videre. Selvhjelpsgrupper er det beste redskapet.
Eysteinn Udberg, fylkessekretær Rusettervernet i Sogn og Fjordane 

Les mer:

Hva er selvhjelp?
Om selvhjelpsgrupper?
Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet

Lenker

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial