Selvhjelp i hjelperrollen

Sist oppdatert: 15 november 2019.

Som profesjonell hjelper møter du daglig utfordringer som ikke bare handler om brukernes behov, sykdom, smerte eller behandling. En viktig del av det å arbeide med mennesker foregår i det relasjonelle rommet mellom bruker og hjelper. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt verktøy for å styrke seg selv i hjelperrollen.  

Selvorganisert selvhjelp handler om å ta problemer på alvor og ta i bruk vår iboende kunnskap, enten vi er en hjelper eller en mottaker av hjelp. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan derfor benyttes også i rollen som hjelper. Som hjelper kan du tillate deg å bruke deg selv når du hjelper andre, uten å være privat. Enten det er i helsevesenet, på sosialkontor, i institusjon eller aldershjem.  

Menneskemøtet

Den faglige ballasten er ikke til hinder for å bruke seg selv. Men å la være å bruke seg selv og egne erfaringer vil begrense verdien av den faglige kompetansen. I en bruker/hjelper-relasjon er det snakk om et møte mellom to mennesker. Den ene har behov for bistand, den andre har lært noe om hva slags bistand som kan være riktig å gi, og ikke gi.  

Gjennom å likestille dine egne livserfaringer og ditt faglige jeg, skjer det noe i møte med brukeren – det andre mennesket. Det blir et mer jevnbyrdig møte hvor livserfaringer kan brukes som en ressurs. Som hjelper opplever mange å bli styrket i sin rolle og sin faglighet når relasjonen oppleves som mer likeverdig.  

Det er i møtet mellom mennesker, i samarbeidsrelasjonen mellom hjelper og bruker, at kunnskapen vokser. Gjennom relasjonene kan ny kunnskap oppstå. Relasjonskompetanse er en del av utdanningene i profesjonene, men det er i det praktiske arbeidet som hjelper man først får erfaring med hvordan dette kan brukes i praksis.   

Den viktigste utfordringen hjelperen ofte står overfor er å tåle brukerens situasjon, brukerens smerte. Dette kan gjøre mer vondt enn mange er forberedt på. Hvordan den enkelte hjelper møter denne situasjonen, avhenger av hvor fortrolig hjelperen er med sine egne livserfaringer, og hvordan hun eller han vet hva som skal til for å nyttiggjøre seg dem.  

Arbeid med selvhjelpsforståelse i profesjonene handler om å bli i stand til å: 

• se sin egen kompetanse og sin egen begrensning 
• ta imot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan man virker i samspillet med andre 
• ta imot bekreftelse på personlige styrker og egenskaper som kanskje har mindre med profesjon og fag å gjøre enn med en selv som menneske  
• forstå at hjelperen selv er ressursen hun/han bruker i møtet med den andre. Hun møter alltid den andre med alle sine forutsetninger, livserfaringer og interesser. Dette skjer enten hjelperen er seg det bevisst eller ikke. I en bevisstgjøring ligger det derfor et stort potensial.  

Les mer:

Folkehelseloven  Meld. St. 9 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter  
Nasjonal plan for selvhjelp