Selvhjelp i folkehelsearbeid

Sist oppdatert: 16 september 2019

På slutten av 1990-tallet hadde Angstringen arbeidet med selvorganiserte selvhjelpsgrupper i mer enn 10 år. Sosialantropolog Frøydis Eidheim gjorde en studie i grupper i Angstringen for å se nærmere på virkningsmekanismer og hvordan selvhjelpsarbeidet kan være en del av norsk folkehelsearbeid.

Helseforståelsen og arbeidsformene i Angstringen har vært et fundament for senere utvikling av norsk selvhjelpsarbeid. Noe som gir studien generell verdi. Eidheim ønsket gjennom studien å se nærmere på disse problemstillingene:

Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Det var også en målsetting å utvikle en teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte, samt beskrive problemstillinger for videre studier av prosesser som finner sted i selvhjelpsarbeidet i Angstringen. Forstudien førte ikke umiddelbart til ytterligere norsk selvhjelpsforskning, men har vært nyttig for forskere som gjennomførte forskningsprosjekter da det senere ble avsatt midler til forskning på selvorganisert selvhjelp.

Sammendraget i rapporten avsluttes slik:

"I den videre forskningen må det bli sentralt å utvikle en analytisk tilnærmingsmåte hvorved en kan oppdage og kartlegge egenskaper og trekk ved kommunikasjonen i selvhjelpsgruppene som representerer muligheter for bearbeiding av enkeltpersoners angst. Dette peker mot nødvendigheten av å identifisere trekk ved den kommunikasjon og de symbolsystemer som folk i Angstringen skaper og forholder seg til."

Når Nora Gotaas i 2019 avslutter arbeidet med sin doktorgrad om selvorganisert selvhjelp er det nettopp dette som er undersøkt nærmere: hva er det med kommunikasjon i denne type grupper som er virksomt. Ånund Brottveit har også hatt fokus på dette i sine studier slik det fremkommer i rapporten "Fortrolige fremmede" (NIBR-notat ; 2000:112).

Rapporten fra Frøydis Eidheims forstudie

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial