Samarbeid om selvorganisert selvhjelp
Selvhjelpsarbeid i et lokalsamfunn kan komme i gang på mange måter: både innenfor og på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og på tvers av offentlig/kommunale, private, ideelle og frivillige aktører.
Det er det ingen fasit, men mange måter å gjøre det på. Her har vi beskrevet noen aktuelle samarbeidspartnere i det lokale selvhjelpsarbeidet. Dette er aktører som finnes mange steder og som på forskjellige måte bidrar i folkehelsearbeidet. Les også om ulike lokale aktørers erfaringer her.
Forskjellige roller i selvhjepsarbeidet
I forordet til Nasjonal plan for selvhjelp sier Bjørn Guldvog: "Det offentliges oppgave er å legge til rette for informasjons- og kunnskapsformidling som bidrar til at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt." Dette indikerer en rollefordeling i selvhjelpsarbeidet som du kan lese mer om her.
Før arbeidet starter
Når det startes opp et lokalt samarbeid er det nødvendig å tenke gjennom hva samarbeidet skal være og hva som er målet: Er det generelt informasjonsarbeid eller er det samarbeid om et konkret arrangement. Er det etablering av en selvorganiserte selvhjelpsgrupper på tvers av problemer? Er det en selvorganisert selvhjelpsgruppe for mennesker med et spesifikt problem? Eller er det begge deler? Hvilken rolle vil og kan hver av dere ha i dette arbeidet? Kan vi sammen utvikle det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet ut fra en felles forståelse?
Mange mulige aktører
Frivilligsentraler
Frivilligsentralene er godt egnet som kontaktpunkt for selvhjelpsarbeid fordi de er en nøytral arena, ikke knyttet til spesielle offentlige tjenester. De er et sted for alle innbyggerne i lokalsamfunnet. Frivilligsentralene kan være et sted der selvhjelpsgrupper kan låne lokaler. Sentralene har også et stort nettverk lokalt, noe som er viktig når muligheten for etablering av selvhjelpsgrupper skal gjøres kjent. Se oversikt over landets frivilligsentraler her.
Frisklivssentraler
Frisklivssentralene er en kommunal tjeneste som har sine oppgaver knyttet til livsstilsendring. Mesteparten av deres tilbud er gruppebaserte. Frisklivssentralene skal, ifølge Helsedirektoratets "Veileder for kommunale frisklivssentraler" (IS-1896), ha kunnskap om og informere om selvorganisert selvhjelp. Mange steder rundt i Norge er frisklivssentralen det lokale kontaktpunktet for selvorganisert selvhjelp. Oversikt over frisklivssentralene finner du her.
Lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten
Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres i hovedsak gjennom lærings- og mestringssentre ved sykehusene. Mange lærings- og mestringssentre har vært pådrivere for etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper, i etterkant av sin kursvirksomhet. Flere lærings- og mestringssentre har vært/er kontaktpunkt for selvhjelp. Se oversikt over lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten her.
Lærings- og mestringstjenester i kommunene
Kommunale lærings- og mestringstilbud skal sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bred tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og at brukere tilegner seg verktøy for å håndtere hverdagen og leve bedre med sykdom og helseplager. Stadig flere kommuner etablerer lærings- og mestringstjenester. I mange kommuner er lærings- og mestringstjenestene en samarbeidspartner i det lokale selvhjelpsarbeidet. Se oversikt over kommunale lærings- og mestringstjenester her.
Kommunen
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal ikke være et tilbud fra kommunen, men en mulighet den enkelte selv kan velge. Men kommunen kan allikevel være en viktig samarbeidspartner og støttespiller for å komme i gang med en selvhjelpsgruppe. Mange ulike faggrupper i kommunen er aktuelle, for eksempel:
- folkehelsekoordinator
- koordinator for psykisk helsearbeid og/eller rus
- kommunelegen
- helsestasjon
- Frivilligsentralen (mange sentraler er eid og drevet av kommunen)
- Frisklivssentralen
- lærings- og mestringstjenester
Dette kan det være aktuelt å samarbeide med kommunen om:
- informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid
- Mobilisering, gjennom at kommunalt ansatte informerer mennesker de er i kontakt med om mulighetene for selvorganisert selvhjelpsarbeid.
- Lokaler: Mange kommunale lokaler står tomme på kveldstid og kan benyttes til selvorganiserte selvhjelpsgrupper på kveldstid.
Frivillige organisasjoner og bruker- og interesseorganisasjoner
Mange små og store organisasjoner har lokallag. Disse kan være en god samarbeidspartner for informasjonsspredning og ved etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. De kan bidra med nettverk og kunnskap. Mange frivillige organisasjoner driver selvhjelps- og likepersonsarbeid for sine medlemmer.
Lokale kontaktpunkter for selvhjelp
Lokale kontaktpunkter for selvhjelp er aktører som setter i gang eller planlegger å starte selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Les mer om lokale kontaktpunkter her.
LINK - Senter for selvhjelp og mestring
Selvhjelpshuset LINK Oslo er en nøytral møteplass som setter i gang selvorganiserte selvhjelpsgrupper og driver informasjonsaktiviteter og nettverksarbeid i kommunen. LINK Oslo
LINK Trondheim er et sted for alle som ønsker å bearbeide sine livsproblemer sammen med andre i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Her kan mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike problemer delta.
Selvhjelp Norges distriktskontorer
Selvhjelp Norge har syv distriktskontorer. Distriktskontorenes oppgave er blant annet å spre kunnskap, slik at selvorganisert selvhjelpsarbeid kan komme i gang lokalt. Distriktskontorene er en naturlig samarbeidspartner lokalt. Velkommen til å ta kontakt! Se oversikt over distriktskontorene her.
