Rusproblemer

Sist oppdatert: 15 november 2019.

Å leve i en hverdag med rusproblemer er tungt. Rusproblemer er ofte sammensatt – problemene blir ikke nødvendigvis borte selv om man slutter å ruse seg. Kanskje er det nettopp når man slutter å ruse seg at de egentlige problemene blir synlige? Men det er også nettopp da selvorganisert selvhjelp er en mulighet.

Hvorfor?

Hva kan rusproblemer handle om?

Hva som ligger bak et rusproblem er like individuelt som antall mennesker som sliter. Rus gir fri, en pause fra det smertefulle. Rus er å rømme, en flukt som der og da kan kjennes godt eller føles nødvendig. Kanskje er det derfor det er så vanskelig å bli rusfri, for da blir det du har skjult for deg selv og omverdenen blottlagt. Å våge det rusfrie livet er å våge å være tilstede i egne følelser og problemer. Det er krevende og gjør vondt. Mange opplever å måtte lære dette på nytt.  Når du har brukt mange krefter på å flykte og på å skjule dine følelser, blir du forsvarsløs og sårbar når du ikke har rusen å gjemme deg bak.

Mange rusavhengige sliter med relasjoner til mennesker rundt seg. Mange har brutte tillitsforhold til sine nærmeste og sitter kanskje igjen "bare" med venner som selv sliter med rus. Disse vennene er trolig ikke de mest egnede støttespillerne i prosessen med å bli rusfri. Mange lever ensomt som følge av brutte relasjoner.

Det kreves mye mot for å gjøre endringer. Det krever mot og utholdenhet å skape, og gjenskape, tillit til familie og venner, og etablere nye nettverk. Å skjule tanker og følelser for seg selv stjeler krefter - krefter man trenger når man skal bygge en ny hverdag uten rus.

Erkjennelse - ansvar - eierskap - endring

Erfaringer fra arbeid med rusproblematikk gjennom mange år har faktisk vist at det er når det kjennes som tyngst det også er åpning for å finne egen motivasjon for å ta tak. Valg kan tvinge seg fram, når man ikke orker mer.

Andre mennesker kan ha vesentlig skyld i at livet ditt har blitt som det er, men det er bare du selv som kan gripe tak i livet og de mulighetene som ligger der.

All endring starter med erkjennelse av problemet og med å ta eierskap til det. For mange er behandling et første skritt og en selvhjelpsgruppe en mulig forlengelse av behandlingen, for andre kan en selvhjelpsgruppe være starten på veien til et rusfritt liv.

Kontakt med egne følelser

Hvis man ikke kjenner sine egne følelser, vil de ofte ta overhånd gi signaler det er vanskelig å kjenne igjen og derfor også vanskelig å forholde seg til. Selvorganisert selvhjelp er en måte å jobbe på for å bli bedre kjent med sine egne følelser. I en selvhjelpsgruppe kan du øve deg på å sette ord på følelsene og dermed bli mer bevisst på hva som er hensiktsmessige strategier for veien videre. Det som er satt ord på blir til kunnskap man kan bruke for å jobbe med problemene.  

Erfaringer kommer i alle valører – og de kan brukes til å komme videre

Det er lett å tenke: "Alle erfaringer jeg har er dårlige, de handler om nederlag og ting jeg ikke har mestret". Men også det er viktige erfaringer å lære noe av. Hva skjedde? Hva gjorde jeg? Hvorfor gikk det så galt? Kan jeg unngå å gjøre det igjen? Og selvsagt omvendt, hva var det som gjorde at jeg mestret godt i en gitt situasjon? Å ta i bruk sin egen erfaringsbaserte kunnskap er en måte å ta ansvar for eget liv på. Det skaper forståelse og gir tilgang til verktøy for mestring.

Hvordan kan selvhjelpsgrupper være en støtte?

For mange er selvhjelpsgrupper en viktig støtte på veien til et rusfritt liv. Det finnes sjelden noe fasitsvar på hva som må til for å skape en rusfri hverdag. Det kan være nødvendig å lære både å tenke, handle og leve annerledes enn før. Dette er ikke noe man kan lese seg til. Det må læres gjennom handling, erfaringer og refleksjon. En selvhjelpsgruppe er et fellesskap i en slik prosess. Der deles erfaringer, deltakerne utfordrer hverandre og finner muligheter og ressurser det ikke er så lett å se når man er alene. Å bruke selvhjelp står ikke i motsetning til å gå i behandling. For noen kan det være et alternativ, for andre et supplement. Når man mobiliserer egne krefter og fokuserer på hva man selv kan gjøre for å forbedre sin livssituasjon kan det være lettere å få utbytte av behandling, rehabilitering og andre offentlige tjenester.

Deltakerne i selvhjelpsgruppa deler erfaringer og følelser, og snakker om ulike måter å takle problemene på. Gruppa møtes jevnlig slik at det blir en kontinuerlig prosess med å dele erfaringer, reflektere rundt disse, snakke om nye muligheter og prøve ut nye handlings- og mestringsstrategier.

Selvorganisert selvhjelp i grupper handler ikke om å dyrke de miserable fortellingene, den vonde fortiden, men er et forum for å sette ord på tanker og følelser her og nå for å komme videre. Selvhjelpsgrupper arbeider på ulike måter, men baserer seg på en forståelse av at det handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon.

Mange muligheter for å delta i selvhjelpsgrupper

Her finner du en oversikt over mange organisasjoner innen rus- og psykisk helsefeltet. Ved hjelp av organisasjonenes nettsider finner du oversikt over aktive grupper. Den samme oversikten finnes også i print-versjon som kan bestilles her.

Noen velger 12-trinnsfellesskap som Anonyme Alkoholikere (AA) eller Anonyme narkomane (NA), andre velger selvhjelpsgrupper der de deltakerne har ulike problemer. Noen har først og fremst behov for å snakke med andre som strever for å bli rusfrie. Andre har behov for å dele erfaringer med mennesker som ikke har den "samme" bakgrunnen, men helt andre problemer de har behov for å ta tak i. Ingenting er riktig eller galt, den enkelte må selv velge.

Pårørende

Mange som er pårørende til mennesker som sliter opplever det nyttig å delta i en selvhjelpsgruppe. Se egen temaside med informasjon til pårørende her.

Del på sosiale medier
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial