FAQ
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.
Selvhjelp Norge
Postadresse:
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Om oss
Rammer og prinsipper, hva er det?
Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for samtalen. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får rom til å arbeide. Anbefalingene baserer ser på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Les mer om rammer og prinsipper her.
Kjønn og sammensetning av selvhjelpsgrupper?
Det er et mål at det er kjønnsblanding, men det er ofte en overvekt av kvinner i selvhjelpsgrupper – og det er et kjent mønster i sammenhenger der det er snakk om personlig endringsarbeid.
Men det er bra å ha en blanding. Menn og kvinner kan ha ulik måte å legge fram problemer og å håndtere konflikter på. Det skaper ofte en annen dynamikk enn for grupper av samme kjønn.
Bør det alltid være to igangsettere?
Nei, det må ikke det. Men det er veldig fint å være to sammen om dette. Man deler ansvaret, kan støtte seg på hverandre og vi observerer alltid forskjellige ting i en et rom med flere mennesker. Det er lærerikt å gjøre ting sammen.
Kan en gruppe starte uten igangsetter?
Ja, alle kan starte en gruppe om de vil. Men det er en stor fordel å ha med seg noen som kan si noe om rammer og prinsipper for samtalen i gruppa slik at gruppa unngår noen fallgruver. Materiell fra Selvhjelp Norge er tilgjengelig for alle som trenger noe å støtte seg til.
Hva med tema-grupper VS grupper med forskjellig problem?
Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter forskjellige typer grupper naturlig nok basert på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette gjelder også, til en viss grad, forskjellige mestringskurs i kommunene.
Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige som om problemet er det samme.
Grupper «på tvers» av problem (heterogene grupper) er, så lang vi vet, et unikt fenomen for Norge.
Forutsetning for at dette kan være en mulighet, er at det finnes noen som kan legge til rette når det ikke er et naturlig utgangspunkt grupper kan springe ut fra. Et LINK eller et Kontaktpunkt for selvhjelp kan være slike steder.
Åpne VS lukkede grupper?
Åpne grupper som har løsere tilknytning, der mennesker kan «komme og gå» når de ønsker det, har andre betingelser for relasjoner enn lukkede grupper. Lukkede grupper har i større grad en felles forpliktelse og et trygt rom for deling og utvikling. Åpne grupper tåler utskiftning og fleksibel deltakelse, lukkede grupper gir og et godt utgangspunkt der man følger og støtter hverandre i endringsprosessen.
Betydningen av problemene som drivkraft og motivasjon for prosessen?
Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.
Er det aktuelt med selvorganiserte selvhjelpsgrupper for ungdom?
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper retter seg mot mennesker over 18 år. Grupper for ungdom under denne alderen bør ledes av en voksenperson.
Hvordan drive selvhjelpsgruppe uten leder?
Det finnes det ingen oppskrift på hvordan du skal utøve eller praktisere selvhjelp i ditt liv. Men det tar utgangspunkt i en vanskelig situasjon, et problem og handler om å forholde seg aktivt til litt eget liv, til holdninger og erfaringer og å forsøke å gjøre noe med situasjonen ved å ta ansvar for seg selv og bruke den kunnskapen vi allerede har fra livets opp- og nedturer. Les mer om å «praktisere» selvhjelp her. Hvorfor bruke selvhjelp?