Forankring av selvhjelp i politiske dokumenter og faglige veiledere

Sist oppdatert: 5 juli 2019

Selvorganisert selvhjelp er ikke et offentlig tiltak, men erfaringskunnskapen som det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet representerer er en brikke i det store helsepuslespillet.

Selvhjelp Norge er et verktøy for å gjøre intensjoner om til handling. Det er vårt oppdrag å bidra til at politiske føringer og faglige anbefalinger som gis, kan gjøres om til handling ved tilførsel av kunnskap. Gjennom de politiske føringene kan lokale selvhjelpsaktører få drahjelp i arbeidet med å sette selvorganisert selvhjelp på dagsorden.

Nasjonal plan for selvhjelp

Nasjonal plan for selvhjelp ble første gang lansert gjennom St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken, og kom som eget dokument i 2004. Dagens plan er en revidert utgave av den første og gjelder for perioden 2019-2022. Forordet i Nasjonal plan for selvhjelp 2019-2022 (lenke planen) innledes med et avsnitt som gir selvhjelpsarbeidet et tydelig folkehelseperspektiv: "God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss."
 

Folkehelsemeldingen

Gjeldende folkehelsemelding: Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter setter også fokus på selvorganisert selvhjelp: "Videre bevilges det midler til Selvhjelp Norges arbeid med å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. De henviser også til at selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke den psykiske helsen."  

Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne  

I veilederen "Sammen om mestring" står det at mange brukere har god nytte av selvhjelpsgrupper. Foto: Depositphoto.

Veilederen "Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne" (IS-2076) kom i 2014. Veilederen ​har som formål å synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale psykiske helse- og rusarbeidet for voksne. Veilederen angir krav og forventninger fra Helsedirektoratet og viser til at Selvhjelp Norge kan bidra med informasjon og kunnskap, og at mulighetene for å delta i selvhjelpsgrupper skal synliggjøres lokalt. Veilederen omtaler selvhjelpsgrupper som brukerbaserte støttende fellesskap som kan bidra til mestring i hverdagen og være et positivt supplement til behandling. Den påpeker også fagpersoner i helsevesenets rolle i å få brukerne til å benytte seg av muligheten for å gå i selvhjelpsgruppe: "Helse- og omsorgspersonell bør opplyse brukerne om selvhjelpsgrupper og oppmuntre dem til å delta i gruppene."

I veilederen vises det også til at det gjort undersøkelser blant personer med rusmiddelproblemer som viser at brukerne ser på selvhjelpsgrupper som en mulig ressurs i behandlingen, men at tjenesteutøvere i liten grad informerer om selvhjelp.

Retningslinjer for behandling av ruslidelser og psykiske lidelser  

Selvhjelpsgrupper kan utgjøre en forskjell for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Foto: Depositphoto.

Helsedirektoratets faglige veileder for behandling av samtidige ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) omtaler selvhjelp som et supplement. Der pekes det på at selvhjelpsgrupper kan spille en betydelig rolle for mange personer med ROP-lidelser, og at selvhjelpsgrupper kan være nyttige spesielt for pasienter i aktiv behandling - eller som er på ulike stadier i tilbakefallsforebygging.

Å informere om og motivere pasientene til deltakelse i selvhjelpsgrupper, kan være en mulighet til å hjelpe flere inn i, og vedlikeholde et positivt forløp.

Det står også at behandlere kan foreslå deltakelse i selvhjelpsgrupper som en mulighet, men at de bør unngå å presse motvillige brukere til å delta. Her finner du retningslinjene fra Helsedirektoratet.

Veileder i psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer  

Det sosiale nettverket, selvhjelpsgrupper og støttegrupper har en viktig støttefunksjon. Foto: Depositphoto.

Tidlig i 2016 kom Helsedirektoratets nye veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428). Veilederen har fokus på mestring og håp. Tittelen på veilederen er "Mestring, samhørighet og håp". Selvhjelpsgrupper omtales flere steder i veilederen. Det står blant annet at "selvhjelpsgrupper og støttegrupper utgjør et fellesskap av mennesker som har gjennomlevd samme eller tilsvarende krise eller katastrofe, og at slike grupper verdsettes høyt av mange rammede". Under avsnittet "6.1.4 Aktiv bruk av sosiale nettverk, selvhjelpsgrupper og støttegrupper" står det at:

Det er vesentlig at det offentlige krisearbeidet ikke overtar oppgaver eller støttefunksjoner som det ordinære sosiale nettverket, selvhjelpsgrupper og støttegrupper bør ha. Det kan føre til at nettverket trekker seg tilbake.

Det står videre at nettverksstøtte har stor betydning og kan fylle andre behov enn det offentlige krisearbeidet samt at kriserammedes åpenhet og tydelighet mot egne sosiale nettverk er viktig for å optimalisere støtten som ligger i nettverkene. "Menneskene i nettverkene blir bedre støttepersoner når de gis informasjon og trygges på sin støtte til de rammede (15)." Kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper vil være nyttig på ulike stadier i en bearbeidingsprosess, men er ikke en del av de akutte krisetiltakene. Her finner du hele veilederen.

Andre dokumenter som trekker frem selvorganisert selvhjelp:

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial