Pårørende

Sist oppdatert: 15 november 2019.

Å være pårørende til en som sliter er utfordrende. Enten det handler om psykisk helse, rusproblemer, demenssykdom, somatisk sykdom eller andre livsproblemer. Men å ta vare på seg selv og sin egen psykiske helse gjør deg sterkere som pårørende.

Det medfører både praktiske og følelsesmessige utfordringer å være pårørende til en som har det vanskelig eller er syk. Mange tanker og spørsmål dukker opp. Gjør jeg nok? Gjør jeg det riktige? Kunne noe vært gjort annerledes? Er det min skyld? Dårlig samvittighet, skyldfølelse, maktesløshet eller skam kan være noen av følelsene som dukker opp. Redsel, frykt og sorg er også vanlige følelser i den sammenheng.

I tillegg til den følelsesmessige belastningen det er å være nær en som sliter, må pårørende ofte håndtere møter med hjelpeapparatet og den praktiske hverdagen, både for seg selv og den man er pårørende til. Hverdagen kan innebære tunge omsorgsoppgaver som ofte skal håndteres i tillegg til jobb og andre ting. Det er lett å komme i et situasjon hvor man setter seg selv til side og bruker all energi på «den andres» problemer. 

Å ta vare på seg selv

Noen er alene i pårørenderollen, andre ganger er det en hel familie som rammes og barn som skal ivaretas i en vanskelig situasjon. I en omgangskrets eller en familie er det ulike måter å møte problemene på. Det er lite som er riktig eller galt, men det er viktig å prøve å sette ord på følelser og tanker. Vanskelige ting som stenges inne stjeler ressurser. Problemer og følelser som blir uttrykt kan deles av og med andre og redusere følelsen av å være alene. 

I en slik krevende livssituasjon er det nødvendig å ta seg selv og egne følelser på alvor. Å våge å bli kjent med egne følelser og grenser. Skal du makte å stå i rollen som pårørende over tid er det helt nødvendig. Ved å våge å kjenne på og ta på alvor egne følelser får vi tak i  kunnskap som gjør det mulig å ta i bruk egne erfaringer i de situasjonene som oppstår. Å ta vare på din egen psykiske helse gjør deg sterkere og tryggere som pårørende.

Delta i en selvhjelpsgruppe?

Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er en forståelse og et verktøy for å ta sine egne følelser og psykisk helse på alvor. For pårørende kan deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe være en mulighet for å styrke livsmotet. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe er det rom for å sette ord på problemene og øve på å ta i bruk kunnskapen om eget problem for å finne fram til egne ressurser.

Noen har først og fremst behov for å snakke med andre hvis pårørende har samme problem som ens egne, andre har behov for å dele erfaringer med mennesker som ikke har den samme bakgrunnen, men helt andre problemer de har behov for å ta tak i. Ingenting er riktig eller galt, den enkelte må selv velge.

Steder å søke hjelp

Det finnes ulike steder å hente kunnskap og støtte i hverdagen som pårørende. Mange av organisasjonene i lista under har fokus på psykisk helse og rus, men også f.eks. Kreftforeningen har arenaer der pårørende kan treffes.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis.Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende. Veilederen finner du her.

Også Helsenorge.no har en side med informasjon til pårørende.

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial