Masteroppgave: Selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv

Denne artikkelen beskriver en kvalitativ studie fra 2013 som resulterte i masteroppgaven “Et mentalt treningsstudio”. Studien er gjennomført av Erna Helen Majormoen og denne artikkelen er ført i pennen av henne selv.

Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper (grupper der deltakerne har ulike problemer) er ment som en helsefremmende, ressursmobiliserende mulighet for hele Norges befolkning. Som en del av studiet “Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid” ble det i 2013 gjennomført en kvalitativ studie som resulterte i masteroppgaven “Et mentalt treningsstudio”.

Studiens design var inspirert av Grounded Theory Method. Det ble gjennomført fem individuelle- og ett gruppeintervju. Målet var å besvare forskningsspørsmålet: “Hvilke opplevelse/erfaringer beskriver informantene fra sin deltagelse i heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv?” Hensikten med studien har vært å bidra med erfaringsbasert kunnskap, da deltagererfaringer er verdifull kunnskap for videre forskning og utvikling.

Analysen av intervjuene viste at informantenes opplevelser/erfaringer i stor grad var sammenfallende, og kunne samles i tre hovedkategorier:

• Ønske om endring i eget liv.
• Egenkraftmobilisering gjennom bevisstgjøring og mestring på individ- og gruppenivå.
• Egenkraftmobilisering gjennom økt oppmerksomhet og bidrag fra lokalsamfunnet.

Ønske om endring i eget liv

Alle informantene fortalte om egen indre motivasjon og ønske om endring i eget liv. Ønsket om endring kom fra ett eller flere egenopplevde og erkjente livsproblem og utfordringer de oppgav som “tunge å bære”, og årsak til ønske om endring. Informantenes bakgrunn for deltagelse i den selvorganiserte selvhjelpsgruppen var heterogene. Det ble uttrykt at det er viktig å ta tak i det en finner vanskelig før problemene blir for store, og for mange.

Egenkraftmobilisering

Informantenes beskrivelser av en velfungerende heterogen selvorganisert selvhjelpsgruppe har fellestrekk med en god dialog. De beskrev gruppen som et fellesskap basert på trygge rammer, der det menneskelige i å oppleve vanskelige livssituasjoner blir synliggjort og normalisert. Vissheten om at “jeg er ikke alene”, opplevdes som en betydningsfull og helsefremmende verdi i seg selv. Respekt og trygghet til gjensidig å dele opplevelser og erfaringer livet byr på, fremmer refleksjon og gir nye perspektiv. Det å støtte og utfordre hverandre ble opplevd som meningsfullt og berikende. Deltagerne beskrev at ulike opplevelser og erfaringer har overføringsverdi til hverandre, og gir ny innsikt i egen livssituasjon. I selvhjelpsgruppen bevisstgjøres, bearbeides og trenes det på å akseptere livsutfordringer, tanker og følelser, gjennom fokus på positive ressurser og tro på egne evner. Selvrespekten blir forbedret gjennom bevisstgjøring og styrking av egne indre verdier, selvfølelse og selvtillit, som igjen gir økt personlig og sosial trygghet. Selvhjelpsarbeidet krever vilje og innsats over tid, der hver enkelt deltager tar ansvar for, og fremmer, egne behov. I selvhjelpsgruppen er alle ansvarlig for både egen og gruppens utvikling.

Bevisstgjøring og motivering på lokalsamfunnsnivå

Samfunnet vi lever i ble beskrevet som fasadepreget, og informantene opplevde et betydelig misforhold i fokus mellom fysisk og mental helse. Det ble etterlyst oppmerksomhet og aksept for mental helse som en naturlig del av menneskets liv. Selvhjelpsgruppen ble beskrevet som et mentalt treningsstudio. En slik allment akseptert arena, basert på likemannsprinsippet, kan senke menneskers terskel for å ta tak i utfordringer og problemer på det mentale plan. Det ble fremhevet som en styrke at deltagelsen i gruppene er basert på frivillighet og er gratis. Dette gav opplevelse av å ta egne valg, handlingsrom og ro rundt egen utvikling. Det kostnadsfrie aspektet gjorde at selvhjelpsgruppene ble fremhevet som en reell mulighet for alle til å jobbe med det en vil endre.

Informantene var generelt enige om at heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en helsefremmende mental treningsarena.

Vil du vite mer, kan du lese oppgaven i sin helhet her

“Gjennom mange års virke som sykepleier har jeg ofte savnet et mer helhetlig fokus, og nysgjerrighet på hva som fremmer menneskers helse, ressurser og livskvalitet. Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid har gitt meg muligheten til å fordype meg i dette spennende og meningsfulle temaet. Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper er ment som en helsefremmende mulighet for oss alle. Jeg ble nysgjerrig på å finne ut om de med reell deltagererfaring opplever dette som en helsefremmende mulighet.”

Artikkelforfatter Erna Helen Majormoen