Lever bedre med seg selv

Sist oppdatert: 16 september 2019

- Noe av det beste er å oppdage at jeg faktisk bestemmer over mitt eget liv. Det er en overraskende sterk drivkraft, sier "Knut" (29 år).

Han har gått i en selvorganisert selvhjelpsgruppe ukentlig de siste to årene og jobber med eget problem sammen med andre. Problemet er ikke nødvendigvis borte, men han lever bedre med seg selv

Gruppemøte
Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Sammen med "Mona", "Bente" og "Geir" går "Knut" i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i Trondheim, i et av lokalene til LINK Trondheim, Senter for selvhjelp og mestring. De er alle i slutten av 20-årene, jobber, søker jobber og studerer. De har kjærester og samboere.

Det var gjennom LINK Trondheim de hørte om muligheten til å jobbe med egne livsproblemer i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Denne muligheten grep de. At gruppa er selvorganisert betyr at den er selvstyrt, og at de «ledes» av faste rammer og prinsipper for samtalen.

Ulike problemer – felles følelser

Da de startet i gruppa var utgangspunktet at de ønsket å gjøre en endring i livet. "Mona" kjente seg deprimert, men ønsket å være noe mer enn depresjonen sin, ønsket ikke å bli satt bås. "Geir" følte seg ulykkelig, mens "Bente" opplevde at hun ofte ble usikker og hadde lav selvtillit. "Knut" ønsket å akseptere seg selv mer.

Selv om problemene de har i utgangspunktet er forskjellige, kan de likevel kjenne seg igjen i hverandres følelser og tanker.

Når de møtes sitter de på et grupperom rundt et arbeidsbord. De starter med å ta en runde slik at hver enkelt sier fra om de ønsker å ta opp noe. Fokus er her og nå – herfra og fremover. Det er ingen koseklubb. Til tider er det hard jobbing.

Temaer de snakker om kan være det å kjenne på stress, utrygghet, redsel for å ikke prestere godt nok, forhold til andre nære mennesker, sorg, hvem er jeg – hva må jeg leve med og hva kan jeg gjøre noe med?

- Vi kan ta opp alle mulige temaer som berører oss. Og det er lettere å dele her fordi vi ikke omgås privat. Det jeg sier blir i gruppa, sier "Knut".

Får mer nytte av annen hjelp også

Mange ganger i livet har "Knut" opplevd at andre bestemmer over ham, og definerer hva som skal være målet hans.

- I gruppa lærer jeg å stille spørsmålene selv, og sette målet selv. Gjør jeg det jeg selv ønsker? Gjør jeg ting med utgangspunkt i meg selv – eller ut fra hva jeg tror andre forventer eller bestemmer? I gruppa står jeg fritt og bestemmer helt selv. De andre bestemmer ikke over meg. Men de går ved siden av meg. Det er sykt mye hva gruppa gir meg. Her maser ingen på at jeg snart må fikse problemet mitt, sier "Knut".

For øyeblikket får han bistand fra NAV og helsevesenet. Han opplever at han får mer nytte av den offentlige hjelpen fordi han går i den selvorganiserte selvhjelpsgruppa samtidig.

- Å gå i gruppa er faktisk en forutsetning for at jeg kan nyttiggjøre hjelpa jeg får andre steder. Her har jeg blitt bevisst at jeg selv bestemmer og at jeg selv må ta tak i livet mitt. Ingen kan gjøre jobben for meg. Å bestemme selv er en overraskende sterk drivkraft, sier han.

Ledes av rammer og prinsipper for gruppesamtale

Da gruppa startet ble den igangsatt av LINK Trondheim, Senter for selvhjelp og mestring. Gruppa fikk opplæring i rammer og prinsipper for god samtale i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Rammene og prinsippene bygger på nær 30 års erfaring med grupper som leder seg selv.

Etter en kort igangssetting har gruppa styrt seg selv. Og de forteller at gruppa har fungert godt. Det er rom for alle. Og det er godt å møtes som likeverdige og snakke med andre som vet hva det handler om. Ingen kritiserer eller dømmer. Ingen forventer at de andre skal løse problemet de har – de er der for å håndtere sitt eget.

"Mona" husker godt legens første reaksjon når hun fortalte at hun gikk i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Er det ingen som leder dere? Og hva kan vanlige folk gjøre for deg?

Hun forteller at det er godt å bli utfordret av andre som er like interessert i å utvikle seg som hun er. At hun trenger de andres øyne for å se seg selv bedre.

- I gruppa møtes vi fordi vi alle har utfordringer vi ønsker å gjøre noe med. Vi er likeverdige. Det gjør at gruppa er et fint sted å være.

"Knut" sier at selvhjelp for ham er egofokus på en positiv måte. Når han reagerer på noe av det for eksempel Mona forteller, snur han fokuset mot seg selv. Hvilke følelser ble vekket? Og hvorfor? Hva forteller de om ham selv?

- Jeg legger merke til mine egne tanker og følelser og blir mer kjent med meg selv, sier han.

Lettere å håndtere problemene

"Knut", "Mona", "Bente" og "Geir" forteller at gruppa er et unikt sted å øve seg på å sette ord på det som er vanskelig. Problemene blir ikke nødvendigvis borte, men de blir etter hvert lettere å håndtere.

- Her er det trygt å sette ord på det jeg synes er vanskelig. Ingen dømmer meg eller dytter på meg gode råd i beste mening. Etter et møte føler jeg at jeg har kommet litt videre. Ting blir klarere for meg, lettere å håndtere. Jeg har for eksempel slitt med å ta ordet sammen med andre. I gruppa er det rom for alle, og jeg har fått øve meg på å ta plass. Jeg har blitt flinkere til dette både i gruppa og i andre sammenhenger, sier "Bente".

Ofte handler det også om å akseptere seg selv. Noe kan kanskje ikke endres. For eksempel er "Bente" perfeksjonist. Det har hun lært seg at hun må leve med.

- Men å være perfeksjonist gjør at jeg ofte kan bli stresset. Jeg kan ikke forhindre at stresset kommer, men nå vet jeg hva det handler om, og har jeg lært meg å leve bedre med det. Jeg aksepterer at det er slik, forteller "Bente".

"Mona" kjenner seg igjen i dette:

- Jeg skal skrive en master, og kan ikke få hjelp av gruppa til å skrive den. Men jeg kan få hjelp til å sette ord på følelsene og tankene som er vanskelige for meg. Masteren er der fortsatt, men jeg håndterer meg selv og masteren på en bedre måte.

Er rollefrie i gruppa

Gruppa sier at det fine med gruppa er at de kan komme akkurat som de er, de trenger ikke være gode i noe, og de kan legge fra seg andre roller de har i hverdagen.

- Jeg kan være helt meg selv i gruppa, jeg trenger ikke være en annen enn den jeg er. Jeg har blitt snillere med meg selv. Godtar at det er greit å både være litt lat og egoistisk en gang i mellom, for eksempel. Aksepterer meg selv mer. Tenker at «det er ikke så farlig». Det er nyttig å ha et sted der jeg kan øve på å være mer meg selv. Jeg trenger det, sier "Mona".

"Knut" forteller at for ham er gruppa angstdempende.

- Jeg kan komme på et møte og være stresset. Så setter jeg meg ned, puster, og spør meg selv hva stresset egentlig handler om. Kanskje det faktisk er sorg jeg egentlig kjenner når jeg borrer i det. For meg er gruppa nyttig hver uke, og gjør at jeg har bedre kontakt med følelsene mine. I gruppa er jeg rollefri. Her kan jeg være den jeg er uten stress. Mitt mål er å bare være den jeg er. Her oppdager jeg en måte å være meg selv på som jeg kan bruke utenfor gruppa også.

"Geir" forteller at han sitter igjen med en følelse av at han får det bedre, istedenfor å synes synd på seg selv. Han får ikke direkte mestringsfølelse av å gå i gruppa, men aksepterer mer seg selv.

- Det er lettere å leve med meg selv, forteller Geir.

Anbefaler selvorganiserte selvhjelpsgrupper

De fire i gruppa anbefaler gjerne andre å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe.

- Det er unikt å gå i en slik gruppe. Jeg har ikke tilgang til denne åpenheten andre steder. Jeg har mange å snakke med, men her kan jeg være helt meg selv. Og jeg har mulighet til å skape meg selv på nytt. Det er befriende, sier "Mona".

Bente peker på at mange kanskje tror de må ha et stort problem for å jobbe med seg selv i en selvhjelpsgruppe.

- Men det er feil. En selvorganisert selvhjelpsgruppe er åpen for alle. Det er ikke krav om diagnose eller spesifikke problemer. Eneste kravet er at du selv ønsker å jobbe med problemene dine, og at du er villig til å snakke om dem, sier "Bente".

Ønsker du å starte i en selvorganisert selvhjelpsgruppe?

Det er mulig å gå i selvorganiserte selvhjelpsgrupper i hele Norge. Store byer som Trondheim og Oslo har egne LINK, som er sentre for selvhjelp og mestring. Hos LINK Trondheim er Kjersti Huseby koordinator, og tar imot henvendelser og setter i gang selvorganisert selvhjelpsgruppe. Det var Kjersti som satte i gang gruppa til Knut, Mona, Bente og Geir.

Kjersti forteller at mange tar kontakt eller går i gruppe for «hverdagsproblemer» som for eksempel sorgreaksjoner etter dødsfall, overgang med å flytte hjemmefra og være student, vansker i det sosiale livet, lav selvtillit og selvbilde, ulike sykdommer, tap av jobb.

- Er du nysgjerrig på å skape endring i eget liv, gjøre noe selv – ikke vær redd for å ta kontakt. Det er ikke bindende å ringe og ta en prat.

På nettsidene våre finner du oversikt over kontaktpunkter for igangssetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper over hele landet. Du kan også ta kontakt med våre distriktskontorer for mer informasjon. 

Om "Knut", "Mona", "Bente" og "Geir"

De har alle fortalt sine nærmeste at de går i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. I denne artikkelen velger de å være anonyme, og navnene er derfor endret.

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial