Konsolidering på et fragmentert felt

Sist oppdatert: 15 november 2019.

Hilde Hatleskog Zeiner har gjennom en studie av dokumenter sett nærmere på utviklingen av selvhjelpsarbeidet i Norge i perioden 1996-2012. Dette har resultert i rapporten "Konsolidering på et fragmentert felt: Utvikling av rammebetingelser for selvhjelpsarbeid 1996-2012".

Notatet tar for seg to formative faser i etableringen og utviklingen av samarbeidsrelasjoner: "Selvhjelp på norsk"-seminarene i andre halvdel av 1990-tallet og etableringen og driften av knutepunktet, senere kompetansesenteret, Selvhjelp Norge fra 2006 og utover.

Med utgangspunkt i begrepene felt, entreprenørskap og læring beskrives utviklingen fra et fremvoksende selvhjelpsarbeid til et etablert selvhjelpsfelt. Deltakerne på "Selvhjelp på norsk"-seminarene orienterer seg mot hverandre, men hverken samhandlingen mellom dem eller mellom organisasjonene de representerer bærer preg av å være rutinisert. Snarere kan seminarinnleggene leses som et samarbeid om å definere feltets organisering, formål, posisjoner og spilleregler. Å definere selvhjelpsfeltets innhold, grenser og relasjoner kan sies å utgjøre seminardeltakernes felles prosjekt. Denne perioden kan beskrives som en fase med nettverksbygging i form av praksisnettverk.

Den andre perioden handler om etablering og konsolidering av Selvhjelp Norge, som feltets koordinerende enhet. Gjennom sin sentrale rolle i feltets interne og eksterne koordinering, har Selvhjelp Norge definert feltet på en måte som nedtoner de horisontale koordineringsprosessene til fordel for økende vertikal koordinering.

Artikkelen baserer seg på sammendraget i notatet (NIBR Notat 2014:105).

Del på sosiale medier
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial