Jeg har tatt kontrollen tilbake!

Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at gruppen ble redningen for meg.

Jeg blir trist når jeg hører regjeringens forslag om å stryke tilskuddet til Selvhjelp Norge. Jeg blir trist fordi jeg vet at å være en del av en selvhjelpsgruppe er livsavgjørende for mange, som det var for meg. Jeg møtte mennesker som hadde gått veien før meg. Som ga meg tillit til at det var en løsning som virket, å være i dette felleskapet, dele sammen, lytte til hverandre og få en felles forståelse, som fjernet ensomheten mange føler av å sitte alene med det du sliter med.

Identitet

Verktøyet jeg fikk i selvhjelpsgruppen, har gitt meg selvinnsikt slik at jeg ble bedre til å se hva jeg manglet i livet mitt og hva jeg skulle tilføre meg selv for å skape meg en identitet. Dette var noe av det jeg manglet da jeg ba om hjelp. Jeg hadde fraskrevet meg ansvaret for det jeg skulle ta ansvar for, meg selv, rollen som mamma, ektefelle og det hverdagen innebærer. Dette skapte store konsekvenser ikke bare for meg selv, men også for dem rundt meg. Økonomien min var helt skakkjørt, jeg var svartelistet blant kreditorer, noe som var en medvirkende årsak til at jeg bare ble enda sykere.

Jeg trodde at skulle jeg få hjelp og få være en del av en selvhjelpsgruppe, og at det kostet penger. Slik var det ikke. Det var helt gratis å være med, ingen krevde penger av meg, og det var en lettelse og ingen unnskyldning for å ikke være med.

Da jeg begynte i gruppen, begynte økonomien også å bli bedre. Dette skjedde fordi jeg ble mer og mer aktiv i eget liv. Jeg begynte å ta kontrollen tilbake. Skammen over økonomien ble jeg oppmuntret til å snakke om, og det ble mindre farlig å be om hjelp til å bli gjeldfri.

Å nøste opp i problemene

På det tidspunktet jeg startet i gruppen, var jeg sykemeldt fra jobb og gikk etter hvert over på arbeidsavklaringspenger. Legen og systemet forberedte meg på at jeg måtte akseptere å bli uføretrygdet. Ubearbeidede traumer hadde satt seg i kroppen, som igjen førte til sterke fysiske smerter.

Ved hjelp av behandling og selvhjelpsgruppen var jeg nå i gang med å ta tak i traumene. Jeg ble kjent med meg selv, jeg forsto mer og mer av hvorfor jeg hadde blitt den jeg var. Det var oppklarende og befriende å endelig kunne bli herre i eget liv. Jo mer jeg delte om meg selv og jobbet med traumene, jo mindre ble smertene, og med den kunnskapen jeg fikk om meg selv klarte jeg litt etter litt å komme tilbake til jobb.

Redning

Den mestringsfølelsen det var å igjen bidra til samfunnet og få komme tilbake til yrket mitt som jeg er så stolt av! Jeg hadde opparbeidet meg egne ressurser til å mestre livet og de utfordringene jeg fortsatt møter, men håndterer på en bedre måte uten å bli syk igjen. Livet er opp til meg.

Uten selvhjelpsgruppen hadde jeg ikke maktet livet. Jeg sto på stupet da jeg kom i gruppen og jeg er helt sikker på at for meg, ble gruppen redningen. Selvhjelpsgruppen vil alltid være der for meg og det er trygt å vite. Jeg får være en del av gruppen så lenge jeg trenger det.

Jeg er bare en telefonsamtale unna

Forskjellen på å gå i en selvhjelpsgruppe og å gå til psykolog, er at erfaringsdeling skaper en større tillit, man får en større følelse av å bli sett og lyttet til. Jeg trengte ikke å bestille time for å gå i selvhjelpsgruppen, jeg visste, og vet, at de finnes når jeg trenger dem. Ingen friskmeldte meg, ingen fortalte meg hvor lenge jeg kunne være en del av det. Alt var opp til meg. Det ble skapt gode og sunne relasjoner og vennskap, som også finnes utenfor møtene vi hadde. Alle sa: «Jeg er bare en telefonsamtale unna.»

Fellesskap og felles ansvar

På møtene var det ingen leder, alle ble invitert til å ta like stor del i møtene, alle var en ressurs for å at gruppen skulle fungere. Oppgaver som å låse opp møtelokalet, åpne møtet og koke kaffe ble roller vi rullerte på slik at alle hadde likt eierskap til gruppen.

Jeg fikk en gave da jeg kom til selvhjelpsgruppen. Det var verktøyet jeg har brukt for å håndtere livet mitt og være en god mamma og et viktig forbilde for barnet mitt. Nå er jeg er en trygg og ansvarsbevisst kollega og en livsglad kone som har mye kjærlighet å gi.

Gi tilbake

JEG er tilstede i livet mitt, JEG fyller hele meg med dårlige og enda bedre sider, JEG har tatt kontrollen tilbake, og JEG gir det jeg har fått videre til de som kommer etter meg.

Jeg ble så inspirert av hva jeg selv fikk av dette, og Selvhjelp Norge tok imot meg som igangsetter av grupper. Det er stort for en som har vært på bunnen, å få være en inspirasjon for andre som sliter, å få gi videre det jeg selv har fått.

La Selvhjelp Norge får bevare sin statlige støtte, slik at mange flere grupper kan få blomstre og vi kan redde flere liv.

Dette innlegget er publisert i forbindelse med statsbudsjettet 2023 der Selvhjelp Norge er “foreslått strøket for å ivareta andre prioriterte formål”. Les mer her.