Hva har vi lært?

Som kollegium ser vi slutten av februar nærmer seg, og dato for den første bolken av kollegaer som må slutte i Selvhjelp Norge. Samtidig som vi venter på svar på søknader om prosjekt- og driftsmidler.

Bakgrunnen for denne teksten er at Selvhjelp Norge ikke fikk bevilget driftsmidler over statsbudsjettet for 2023, slik vi har hatt siste 17 år, og en påfølgende avvikling av Selvhjelp Norges virksomhet.

Vi veksler mellom håp og tro på videreføring og konsekvensene av manglende finansiering slik vi ser starten på akkurat nå. Ventetiden, og datoer som nærmer seg, gjør noe med oss og bringer fram mange følelser: Har vi jobb fremover, er det mulig å få en ny jobb, hvordan vil privatøkonomien klare en eventuell arbeidsledighet? Vi tenker på eierskapet til og verdien av det arbeidet vi har lagt ned gjennom mange år, og det gode samarbeidet med alle dere der ute. Vi er glade i jobben vår fordi vi vet det gjør en forskjell for folk. I fare for å bli navlebeskuende, i en tid der mennesker andre steder har mistet alt de eier, og kjemper for liv og helse, er det likevel hverdagen vår som er oss nærmest.

Alle slags følelser

Akkurat nå sitter kollegaer i Selvhjelp Norge i den samme båten, men snart må vi ta på oss redningsvesten og svømme hver vår vei. Vi kan ha gode dager med håp – og dårligere dager med mismot. Det kan slå ut i sorg, tristhet og kort lunte, men også fortrengning eller galgenhumor.

Verktøy

Som “eksperter” på selvhjelp burde vi ha lomma full av verktøy for å håndtere uro og usikkerhet, men vi opplever nå på kroppen det vi ofte sier til andre: selvhjelp er enkelt, men ikke lettvint. Vi vet at vi må sortere tanker og følelser, vi vet at det hjelper å snakke med andre, vi vet at det er mulig å be om hjelp. Vi gjør alt dette, men vi kjenner også at det ikke er “bare å gjøre” når vi står med begge bena i problemet. Det er lett å snakke seg selv ned, det er lett å miste motet i ventetiden og når vi får avslag på jobbsøknader.

Vi vet at alle har verdi, men det er ikke til å komme bort fra at vi også har knyttet, hvert fall noe av, identiteten vår til jobb og arbeidsgiver. Enn så lenge deler vi erfaringer og tips med hverandre både i fellesskap og kolleger imellom. Vi er hverandres heiagjeng, akkurat som i en selvhjelpsgruppe.

Så: Hva har vi lært de siste månedene? Jo, vi har lært at vår egen medisin hjelper. Og fått bekreftet at ting er lettere sagt enn gjort.

Selvhjelp er både en måte å tenke på (forståelse) og en måte å håndtere livsproblemer på (handling).
Selvhjelp kan foregå både individuelt, og i gruppe. Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:
– Jeg eier problemet.
– Jeg har ansvar for endring.
– Jeg eier mulighetene for endring.