Gruppedeltakere som kunnskapsformidlere

,

Selvhjelp Norges kjernevirksomhet er å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Det jobber vi med på ulike måter og på mange arenaer.

Når deltakere fra selvhjelpsgrupper deler sine personlige opplevelser og erfaringer, støtter og forsterker det formidlingsarbeidet. Samtidig gir de innblikk i genuine erfaringer i jordnære samtaler om det å hjelpe seg selv sammen med andre.

I oktober inviterte Selvhjelp Norges distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane til flere møter der en selvhjelpsgruppe fra Vestfold bidro med personlige erfaringer fra arbeidet i sin gruppe. De er åtte deltakere, og selv etter flere år møtes de ukentlig fordi de opplever at det er verdifullt. Med sin lange erfaring har de bidratt på nettverkssamlinger og konferanser de siste årene for å spre kunnskapen.

Siste del av igangsetteropplæring i Bergen

Selvhjelpsgruppa tok denne gang togturen over fjellet til Bergen for å delta på arrangementer der mange aktører og privatpersoner var invitert. Målet med arrangementene var å inspirere og gi innsikt i selvhjelpsarbeidet til dem som er engasjert lokalt. Vi møtte representanter fra kommune og sykehus, frivillige organisasjoner, Frisklivssentral, enkeltpersoner, kommunale arbeidsmarkedstiltak og motiveringssenter, kommune og sykehus. Mange frivillige organisasjoner møtte opp: FFO Hordaland, ADHD-foreningen, MS-forbundet, Parkinsonforeningen, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Norsk epilepsiforund, Sarkoidoseforeningen og Afasiforbundet.

Selvhjelpsgruppa

Representantene for gruppa fortalte hvordan gruppa opprinnelig startet opp, hvordan de har utviklet seg både individuelt og som gruppe og hvordan gruppa har vært til støtte og hjelp i livets mange utfordringer. Det som en gang brakte dem sammen er ikke lenger hovedsaken. Livet tar mange veier og nye gleder og problemer dukker opp. Deltakerne sier: “Nettopp da er det fint å ha de andre i gruppa å snakke med.”

Her forteller Reidar hva som var hans motivasjon for å starte i selvhjelpsgruppa:

Gruppe på tvers

Deltakerne i denne gruppa hadde flere forskjellige sykdommer og problemer. Noen syntes det var vanskelig i starten. Likevel har de funnet et fellesskap som gir innhold og mening, over lang tid. De sier selv at de tror nettopp mangfoldet i gruppa gjør at de får så god nytte av erfaringsdelingen.

– Informasjon og kunnskap om sykdommen min kan jeg få fra lege og pasientorganisasjon, men legen kan ikke fortelle meg hvordan jeg skal leve med problemet hver dag, sier Reidar.

Her forteller Elisabeth om hvordan hun tenkte da hun begynte i gruppa. Om forskjellige problemer og forskjellige personligheter. Om åpenhet og mot.

Livet leves i livet

Selvhjelpsgruppa er et møtested et par timer i uka. Den er et trygt sted det man kan dele vanskelige følelser og opplevelser, problemer og gleder for å få det bedre. Men mesteparten av tiden er vi andre steder. Deltakerne forteller at det som skjer i gruppa, det de lærer og blir bevisst på og om, også kan brukes utenfor gruppa. Noen sier at de blir tydeligere på sine ønsker og behov, eller de blir mer reflektert og kan forstå andres reaksjoner bedre. Slik får arbeidet i gruppa en stor verdi også utenfor møtene. Arbeidet i gruppa bidrar til at livet håndteres annerledes.

Fortrolige fremmede

De nærmeste er ikke alltid tilgjengelige for oss, og noen ganger er vi ikke er i stand til å dele vanskelige ting med de dem. Da kan det være fint å snakke med noen som ikke er berørt av vår situasjon og som har andre måter å se ting på. Mange er også redde for å “bruke opp” familie og venner. Da er det godt å ha noen “fortrolig fremmede”, noen som stiller med blanke ark og uten felles forhistorie.

Janne snakker om trygt fellesskap og tilhørighet, et sted å dele bekymringer og gleder:

Virkelige mennesker med virkelige erfaringer

– For distriktskontoret er dette en alternativ måte å drive formidlingsarbeid på, sier Kari Witzøe. – Deltakere i en gruppe kommuniserer på en annen måte. De formidler ekte erfaringer og bruker et hverdagsspråk om det å oppleve og bearbeide problemer, sammen med andre. Denne inngangen er en av flere måter å snakke om selvorganisert selvhjelp på. Vi trenger variasjon i formidlingsarbeidet, ikke minst for å få frem ulike perspektiv.


Morgenmøte i Bergen

Gruppas åpenhet gjorde det enkelt for de inviterte å engasjere seg i samtalen, noe som også skjedde. De fortalte om egne erfaringer og stilte spørsmål som skapte god dialog. Ett poeng er at mange mennesker har motforestillinger mot å delta i en selvhjelpsgruppe, og synes det er skummelt. Derfor må vi bli enda flinkere til å synliggjøre verdien og nytten av å delta.

Kari fortsetter: – Deltakelse i samtale- og selvhjelpsgrupper av forskjellige slag er mer og mer vanlig. Det er verdifullt å være sammen med andre over tid for å reflektere over egne opplevelser. Det er annerledes enn det tilfeldige en-til-en-samtaler kan gi. Å delta i en gruppe gir også merverdi utover selve møtene ved at øvelse og bevissthet blir bragt ut i det virkelige livet og tatt i bruk i andre sammenhenger.


Kveldsmøte i Bergen

Forståelse og erkjennelse

Elisabeth oppsummerer sin opplevelse i Bergen slik: – Samtalene vi hadde gav meg en ekstra forståelse og erkjennelse av at selvhjelpsgrupper kanskje gir enda mer enn vi klarer å oppdage ved å “bare” gå i gruppa. Jeg tror derfor at det å bli stilt spørsmål til hvordan det er å være i en gruppe, utvikle seg som individ og gruppe er veldig givende og inspirerende for oss. Det gav meg noen “aha”-opplevelser om hvor verdifullt selvhjelpsarbeidet er.

Les mer om selvhjelpsgrupper her.