– For oss var det tre smelltøffe år

Sist oppdatert: 20 mai 2021.

«Elin» har aldri før møtt en utfordring som har utfordret selvbildet hennes som mor i så stor grad som skolevegringssituasjonen som familien hennes sto i for noen år siden. 

(Illustrasjonsfoto: Depositphotos.com)

– Som forelder til et barn med skolevegring er man ekstremt sårbar, forteller «Elin». 

Barnet til «Elin» hadde skolevegring i tre år. En situasjon som preget hele familien. «Elin» er ikke hennes egentlige navn, men hun ønsker å være anonym av hensyn til barnet sitt. 

Samarbeidet med skolen
– Vi hadde et relativt godt samarbeid med skolen i denne perioden, men opplevde at skolen var usikre på hva de skulle gjøre, og følte at vi ble som foreldre ble stilt noen kritiske spørsmål om hjemmet. Det skapte en del unødvendige vonde tanker og følelser som vi ikke trengte i den situasjonen vi var i. 

I ettertid ser hun at det hadde hjulpet om skolen hadde forklart hvorfor de spurte om det de gjorde. 

– En slik situasjon er en krise for hele familien, og det må skolen ta innover seg. Jeg følte at vi var et ressurssterkt hjem og gjorde alt vi kunne på alle bauer og kanter i forbindelse med skolevegringen. Da var det ekstra vanskelig å bli stilt kritiske spørsmål. 

En skolevegringsveileder
Et godt samarbeidsklima mellom foreldre og skole anser «Elin» som det aller viktigste for å lykkes og komme ut av situasjonen – sammen. Hun mener det skulle vært en tilgjengelig skolevegringsveileder for personale i skolen, som jevnlig kan komme opp i slike saker. 

Hva hadde det vært viktig å få med i den veilederen?

– Det er viktig at hjem og skole møter hverandre med respekt og forståelse, og at samarbeidsmøtene mellom partene har klare og uttalte intensjoner. Som forelder er det viktig å føle seg trygg på at vi går mot et felles mål uten å skylde på hverandre, og at det ikke sies noe i gangene i etterkant av møtene.

«Elin» tenker også at det hadde vært bra om foreldre i deres situasjon hadde hatt en uavhengig koordinator som tok seg av samarbeidsmøtene med skolen. Gjerne i form av et skolevegringsteam. Hun er også opptatt av at det må være fokus på det som fungerer og som er positivt under hele situasjonen.

– Det er viktig å ha en god holdning til det barnet som sliter og definere situasjonen, og ikke ungen, som et problem. Utfordringen situasjonen skaper bør også kommuniseres ut til hele lærernettverket rundt eleven slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter på skolen. 

Forebyggende tiltak
Det er alltid noen barn som er annerledes, og «Elin» har også noen tips til forebyggende tiltak til foreldregrupper i skoleklasser generelt. Hun tenker det er lurt og allerede tidlig i skoleforløpet snakke sammen som foreldre om hvilken foreldregruppe man ønsker å være og hvordan man kan løfte alle barna – sammen? 

– Hva gjør vi hvis ting går litt galt underveis? Vi må lete etter løsninger i stedet for feil og støtte hverandre som foreldre når ting er vanskelige. Det er nok av de som tenker at andre barn er problembarn, men en gang kan det snu og det gjorde det for oss. Vi gikk fra å være en velfungerende familie med velfungerende barn til å ikke bli det. 

I forhold til morsrollen så tenker «Elin» at det er viktig å tenke på at man kjenner sitt eget barn best og stole på, og gå i den retningen som føles riktig. 

– Det er viktig å høre andres perspektiver, men samtidig være opptatt av å ikke miste seg selv underveis. Vi må akseptere at vi som foreldre gjør feil underveis og huske at det er helt greit. Vi må senke forventningene til oss selv og hele situasjonen og huske på at dette kun er for en periode, uansett om det er ett eller tre år. 

«Elin» er også veldig glad for at de turte å legge vekk leksene, i stedet for å kvele hver eneste dag med mer skolearbeid. 

– Det er jo det samme som for en voksenperson som mistrives på arbeidsplassen. Hva trenger man da? Mer jobb? Nei, man trenger hvile og positive opplevelser. 

«Elin» og familien kom ut av situasjonen med alt i behold, og i ettertid tenker hun at hun kunne vært flinkere til å akseptere situasjonen.

– Det eneste som betyr noe for meg nå er at ungene mine har glans i øynene. Hvilke valg de tar har ingen betydning, så lenge de har det godt. Bare de går i den retningen de opplever er god for seg selv så er det fantastisk. 

Pårørendesenteret støtter foreldrene
Anne Torill Brimsø jobber på Pårørendesenteret. Gjennom jobben har hun truffet mange foreldre til barn med skolevegring. Hun forteller at mange opplever å stå alene. 

– Disse foreldrene opplever problemet som «alle» eller «ingen» eier. Det kan være mange fagpersoner inn i bildet, men veldig mange slipper underveis og så står forelderen der alene igjen med barnet, sier Brimsø. 

Brimsø påpeker at sorg også er et stort og viktig perspektiv for foreldre til barn med skolevegring. 

– Det går på sorg på at livet ikke ble slik som man hadde tenkt. Sorg for at barnet har det vanskelig og sorg på egne vegne, for du får heller ikke det livet du har håpet for deg selv.

På Pårørendesenteret har de besøk av foreldre til barn med skolevegring, og de opplever dem som ekstremt takknemlige. 

– Selv om vi som ansatte opplever at vi ikke har gjort så mye for dem er det tydelig at de setter pris på å føle seg sett uten å bli rettet på. Vi lytter til dem og kan forsikre dem om at det er normale følelser og reaksjoner de har i den situasjonen de befinner seg i. 

Det å stå i en vanskelig livssituasjon over tid og føle seg maktesløs vil naturlig nok tære på kreftene. 

– Mange foreldre jeg møter er så slitne at de tviler på egne iboende ressurser. Jeg opplever at de trenger anerkjennelse for den situasjonen de står i, sier Brimsø.

Pårørende har et høyt og usunt stressnivå over tid, og man må se på hva disse foreldrene trenger. 

– For hvis foreldrene bare opplever krav og forventninger utenfra, samtidig som de har den jobben med det barnet, hva gjør det med dem?

Samling for foreldre i mai

Tross noen tunge år ser «Elin» også at sitasjonen de var i har gitt familien noen verdifulle erfaringer som hun ikke ville vært foruten. 

– Skolevegringssituasjonen har gitt meg en ekstra styrke til å stå i livet videre. Mitt barn har i etterkant også vært en ekstra god venn for sine venner. Det ble en verdifull erfaring i det å oppleve at livet ikke er lett bestandig, sier hun. 

«Elin» er ikke tvil om at det å dele erfaringer med andre, og ha rom for tanker og følelser, er en smart måte å jobbe på. Hun har også selv fått oppleve verdien av det og 11. mai arrangerer vi i Selvhjelp Norge en samling for foreldre til barn med skolevegring på Zoom kl. 19.30-21.30. På møtet vil du få høre hele «Elin» sin historie samt få muligheten til å høre andre foreldres erfaringer og dele egne erfaringer. Vi ser frem til å se deg der. Husk påmeldingsfristen 6. mai.

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial