Folkehelse, helseforståelse og selvorganisert selvhjelp

Sist oppdatert: 15 november 2019

Folkehelsearbeidet har flere sider: fysisk helse og fysiske omgivelser, og psykisk helse og mestring. Selvorganisert selvhjelp, både som forståelse og arbeidsmåte, er en naturlig og viktig brikke i folkehelsearbeidet, på tvers av sektorer og fagfelt.

Når vi som enkeltpersoner og som samfunn tar i bruk menneskers iboende krefter og erfaringsbaserte kunnskap, er det en ressurs i arbeidet med folkehelse. Gjennom å ta tak i egne problemer, gjøre valg i eget liv, kan den enkelte benytte sin erfaringsbaserte kunnskap som ressurs for å opprettholde og styrke helsa.  

Folkehelse 

Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid slik:  

Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 

I Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter, løfter regjeringen frem tre innsatsområder: Psykisk helse, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg er forebyggende arbeid med barn og unge prioritert. Selvorganisert selvhjelpsarbeid er en del av alle områdene som blir trukket fram i Folkehelsemeldingen. 

I vårt innspill til den nye folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2018-2019)) skriver vi dette om hvordan selvorganisert selvhjelp kan være et bidrag:  

For å kunne nyttiggjøre seg av erfaringsbasert kunnskap og selvhjelp som arbeidsform i livsmestring og eget endringsarbeid, er det viktig å lære seg og bli bevisst sine egne ressurser og følelser. Ikke bare når nye livssituasjoner oppstår, men før problemer, plager og sykdom oppstår. Både for å etablere gode levevaner som forebygger uhelse, men også for å jobbe med endring av vaner, mellommenneskelig kommunikasjon og egen adferd som kan medføre dårlig helse.

Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Helseforståelse 

Selvhjelpsforståelsen tar utgangspunkt i at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpens helseforståelse er å ta i bruk smerten som ressurs og kunnskapen om eget problem. Å erkjenne at et problem representerer erfaring og kunnskap, er å gi verdi til noe vi ofte skyver unna. Å ha et livsproblem, betyr å inneha erfaring som er mulig å bruke i egne endringsprosesser. Aktivering av den enkeltes ressurser bidrar til økt deltakelse og økt samhandling - det motsatte av individualisering.  

Sunn – ikke bare syk eller frisk  

Selvhjelp handler om håndtering av seg selv, ikke primært om å være syk eller frisk. Det sentrale er å fremme den enkeltes iboende krefter og muligheter for endring.  

Denne forståelsen gjenspeiles i forordet til Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018: "God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss." 

Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018 (IS-2168) er forankret i norsk folkehelsepolitikk. Dette er det tverrpolitisk enighet om. I planen står dette:

Erfaring har vist at selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som forståelse og arbeidsform, på en rekke helse- og samfunnsområder. Uavhengig av hvor selvorganisert selvhjelpsarbeid finner sted, handler det om helse, mestring og livskvalitet. Det er derfor ikke naturlig å snakke om et eget selvhjelpsfelt, men om integrering av selvorganisert selvhjelp, som forståelse og som arbeidsmåte, på mange ulike områder. Helsedirektoratet mener at selvorganisert selvhjelp kan og skal være et sentralt element innen ulike innsats- og arbeidsområder. I gjennomføringen av Samhandlingsreformen er for eksempel selvorganisert selvhjelp et av mange tiltak for å nå målet om å forebygge sykdommer fremfor å reparere dem."

Videre kan en lese i planen:

Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet. 

Hvordan er selvorganisert selvhjelp en faktor i folkehelsearbeidet? 

Selvhjelp er både en forståelse og handling for å ta følelser og psykisk helse på alvor. Slik kan livsproblemer både forebygges og mestres bedre. Ved å erkjenne og ta på alvor egne livsproblemer tidlig nok, kan den enkelt unngå at problemer utvikler seg til å bli livshemmende eller at problemer blir til sykdom. Hvert menneskes erfaringsbaserte kunnskap er en ressurs i arbeidet for god helse. For mange er deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe en mulighet for å gjenerobre livsmot og verdighet.  

Selvhjelpsgrupper er et selvstendig alternativ og et supplement til behandling.  

Les mer:

Folkehelseloven Meld. St. 9 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter 
Nasjonal plan for selvhjelp

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial