Erfaringssamling for selvhjelp i Telemark
I mai ble det arrangert erfaringssamling for folk i Telemark som har erfaring med, er interessert i eller jobber med selvhjelp. Dette er tredje gang Selvhjelp Norge arrangerer erfaringssamling i samarbeid med ulike aktører i Telemark.
Fra venstre: Astrid A. S. Steinhaug (Mental helse), Mats Solum (nettverkskoordinator i Skien kommune, enhet for rus og livsmestring), Laila Iren Bakke (Nome kommune), Anne Grete Tandberg (Selvhjelp Norge), Torunn Grerjordet (Hjartdal Frivilligsentral), Hege Granheim (Nome kommune), Vidar Osvold Haugen (Psoriasisforeningen), Elisabeth Haugen (daglig leder ved Frivilligsentralen i Bø), Sondre Otervik (A-larm) og John-Einar Nowbeth (R.O.T – Recovery og tilfriskning). Torunn Hovde Kaasa var ikke tilstede da bildet ble tatt.
– Jeg tror på selvhjelpen selv. Det er så viktig å komme sammen med andre og dele, forteller Anne Grete Tandberg. Hun er leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Buskerud, Vestfold og Telemark.
På erfaringssamlingen i mai delte de ulike deltakerne sine erfaringer og synspunkter. Torunn Hovde Kaasa er tidligere folkehelsekoordinator i Hjartdal kommune. Hun tror ikke at selvhjelp og selvhjelpsgrupper nødvendigvis handler om å skaffe seg et problemfritt liv, men kanskje kan selvhjelp bidra til at det blir enklere å takle livet?
– Noen havner i kjelleren og blir der, sier hun. Kaasa tror ikke helsearbeidere kan løse alle problemer og mener at det er viktig at den enkelte har fokus på det vedkommende kan gjøre noe med. – Hvis du gjør det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått, sier hun.
Deler mye i gruppa
I Hege Granheim og Laila Iren Bakkes selvhjelpgruppe er de seks personer som møtes ukentlig. Laila kan fortelle at de deler mye i selvhjelpsgruppa, både tårer, sinne og latter. – For mange er det godt å høre at det er flere som egentlig har det på samme måte, sier hun. Torunn Hovde Kaasa påpekte at det viktig at den enkelte også har fokus på hva vedkommende kan gjøre noe med selv. Hun håper at mange velger å starte selvhjelpsgruppe. Hennes gruppe fikk god hjelp og støtte til oppstart fra Selvhjelp Norge gjennom informasjon og brosjyrer.
Mye gjenkjennelse
Mats Solum mener selvhjelpsgrupper og offentlige tilbud ikke bør settes opp mot hverandre ettersom de komplimenterer hverandres tilbud. De ansatte i det offentlige tjenestetilbudet har imidlertid et ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale-, regionale og nasjonale aktørene innen selvhjelpstilbud for å kunne gi adekvat informasjon til tjenestemottakerne de er i kontakt med. – Mitt inntrykk er det i hovedsak er mangel på informasjon og erfaring som gjør at ansatte i tjenestene ikke fremmer det supplerende tilbudet selvhjelpsgrupper representerer.
Solum ser også gevinsten av selvhjelpsgrupper gjennom et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Forskning har for eksempel vist at rusavhengige som jevnlig deltar i selvhjelpsgrupper har 12,6 ganger større sjanse for å holde seg rusfrie, målt to år etter behandling. Det er også påvist sammenheng mellom hvem som deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling og ikke. Sannsynligheten for at man deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling øker betydelig dersom man tilknyttes selvhjelpsgruppene under behandlingsperioden, sier han. Selv har også han svært god erfaring med selvhjelpsgrupper. – De som satt i selvhjelpsgruppen min ble medhjelperne mine. Ærligheten og villigheten de andre deltakerne viste gjorde meg ydmyk og resultere i at jeg åpnet sinnet for å lære av andres erfaringer, forteller han.
Selvhjelpsgrupper er for alle
Sondre Otervik i A-larm mener at det ikke skal være tabubelagt å gå i selvhjelpsgruppe. – Det skal ikke gjemmes – det skal fremmes, uttrykker han. Selvhjelpsgrupper er for alle som har problemer. Det kan for eksempel være en fin løsning etter et KID- eller KIB-kurs. Da slipper deltakerne å bryte opp og kun gå hvert til sitt etter endt kurs dersom de ikke ønsker det.
John-Einar Nowbuth fra R.O.T påpeker også at selvhjelpsgrupper ikke er behandling, men et supplement. – Men selvhjelpsgruppa kan gjøre den enkelte mer åpen under og for behandling. Altså er det vinn-vinn, sier han.
Ønsker at folk tar kontakt
Torunn Gjerjordet ved Frivillighetssentralen i Hjartdal var opptatt av samarbeid om selvhjelp videre overfor unge. Her kan selvhjelpskurs, grupper og nettverk utvikles videre overfor unge voksne i Telemark. Elisabeth Haugen ved Frisklivssentralen i Bø opplevde samlingen som naturlig, ekte og personlig noe som er en god beskrivelse av «selvhjelpens natur». Hun ønsker at folk skal starte selvhjelpsgrupper ved å gi rom og plass til det i sine lokaler, men synes det er vanskelig å komme i gang uten ildsjeler. Hun vil gjerne at folk som er interessert tar kontakt.