Det som er best for folk – er folk!

Sist oppdatert: 17 desember 2019.

Selvhjelp Norge arrangerer informasjonsmøter og seminarer, igangsetteropplæring og nettverksmøter. En november-tirsdag i Tønsberg var arenaen møteplass for å utveksle erfaringer om oppstart og drift av selvhjelpsgrupper, om prosess og utbytte, og med mulighet for å melde seg interessert til å delta i en selvhjelpsgruppe.

Erfaringssamlingen på Skaperverkets kafe ble ledet av Anne Grete Tandberg ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.

Det er ti år siden Erfaringsnettverk for selvhjelp i Vestfold startet opp. Tidligere var det mest fokus på selvhjelp med utgangspunkt i kommuner, lærings- og mestringssentre, organisasjoner og andre aktører som legger til rette for selvhjelpsarbeid. Etter hvert har nettverket i større grad blitt opptatt av temaer rundt selvhjelpgrupper.

- Jeg synes det er så fint at nettverket blir en blanding av mennesker, særlig de som har egen erfaring fra grupper, innledet Anne Grete med, for de 30 oppmøtte. – Mangfoldet av folk med forskjellig erfaringer er så verdifullt! Hun fortsatte: – Vi er på forskjellig sted til forskjellig tid i livet, og målet med kvelden er at flere skal få informasjon og kunne melde seg til gruppe.

Det startes en ny selvhjelpgruppe i Vestfold i januar. Les mer her.

Selvhjelp og læring – et kurs for unge mennesker

Anne Grete har i høst holdt et kurs for unge mennesker, kalt Selvhjelp og læring. Et aktuelt tema for unge er krav og prestasjoner. Deltakerne opplever at kurset har vært til praktisk nytte for å jobbe med egne erfaringer, gode og dårlige. Det har også bidratt til å forstå hvordan de kan bidra overfor andre unge. Noen av deltakerne fra kurset ønsker å gå videre i en selvhjelpsgruppe for dem mellom 18 og 35 år, og de vil gjerne ha med flere deltakere. Denne gruppa starter opp etter nyttår og interesserte kan ta kontakt med Anne Grete.

23. januar starter Anne Grete opp et nytt kurs. Kurset går over fem kvelder, en gang i uken.
Se beskrivelse og påmelding til kurset her. Les intervju med to tidligere kursdeltakere her.

Mange bidrag til en spennende kveld

Kompleks PTSD

Helene Spangelo-Svalheim

Helene Spangelo-Svalheim ønsker å starte en gruppe for mennesker med kompleks PTSD i Tønsberg. Hun ga oss innsyn i diagnosen og beskrev hvilke konsekvenser det kan få for folk som har denne diagnosen. – I behandling blir personer med diagnosen ofte sett mest som hjelpetrengende, sier hun. – Men i en selvhjelpsgruppe kan de være en ressurs for andre, en del av et støttende fellesskap, motta og gi hjelp og få en opplevelse av mestring.

Ønsker du mer informasjon eller å delta i en selvhjelpgruppe for folk med kompleks PTSD, ta kontakt med Helene Spangelo-Svalheim, tlf. 482 48 141.

Selvhjelpsgruppe "på tvers"

Kari Granly Olsen har gått i selvhjelpgruppe i mange år. – Min gruppe har forskjellige diagnoser og problemer – en gruppe "på tvers". Jeg har lært mye av det. Men noen vil gå i en gruppe med samme problem, og da kan de gjøre det. Det er fint å ha en gruppe der du kan dele problemene dine og ikke alltid måtte ta det ut over de nærmeste, sier hun. Hun fortsetter: – Jeg har sett og veit at det virker. Jeg tror at de fleste kunne trenge en gruppe en gang i løpet av livet. Det er bare ikke alle som veit om det!

Kari og gruppa har i lang tid vært aktive informanter i samarbeid med Selvhjelp Norge ikke bare i sin egen by, men også i andre deler av landet. Kari har også satt i gang en selvhjelpsgruppe og nå vil hun gjerne sette i gang en til. Kari snakker "nedpå" og folkelig om det å gå i gruppe. Hun forteller hvordan igangsetteren er med de første gangene og deretter trekker den seg ut av gruppa slik at den skal få lede seg selv og finne sin form.

Reidar Mathisen

Reidar Mathisen bidro med egne dikt om sin livsanskuelse, om det å delta i en selvhjelpgruppe og ha tro på livet, om alvor og glede.

Per går i en selvhjelpsgruppe i Tønsberg som startet for to år siden. – Vi har ikke noe tema – vi går løs på dagens ting. Det har hjulpet meg. Vi har det veldig fint og jeg anbefaler at andre gjør det samme!, sier han.

Pårørende

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse legger til rette for selvhjelpgrupper etter KIB-kurs (Kurs i belastningsmestring). En deltaker i en selvhjelpsgruppe skulle vært til stede, men måtte melde frafall. Han har sendt oss denne betraktningen: "Som nevnt er vi en selvhjelpsgruppe på 5 som møtes en gang i måneden i LPP-lokalene i Skien. Denne gruppen kom i gang etter at vi fullførte KIB kurs i regi av LPP Telemark for om lag 2 år siden. Vi er alle pårørende til et familiemedlem som har en psykisk lidelse. I gruppen er det trygghet og rom til å våge å være sårbar, til å være seg selv og til å kunne sette ord på hvordan en har det, kunne si om det går bra eller om en sliter og på den måten være en støtte for hverandre. Vi har invitasjon ute slik at andre kan bli med i gruppen, men bortsett fra et par besøk, er vi tilbake til oss 5 fra KIB kurset. Tror kanskje utfordringen er unødvendig stor for mange. Derfor er det viktig med informasjon, og at en ikke trenger sitte alene å slite: M.a.o.: Flere selvhjelpsgrupper!!!"

Pårørende og rusavhengige i samme selvhjelpsgruppe

Terje Grotle fra A-larm, en pårørende- og brukerorganisasjon for åpenhet om rus og behandling, har satt i gang flere grupper. – Vi har lønnede gruppeledere for å sikre driften og ha en som kan ta tak om det skulle skli ut, forteller han. – Vi jobber med endring, og det er jo ganske vanskelig for mennesker. Alle gruppeledere har egen erfaring med rus. Deltakerne er både rusavhengige og pårørende i samme gruppe. De pårørende forteller at de får mye ut av å delta i gruppe med de rusavhengige for eksempel når det gjelder å sette egne grenser.

Terje sier at deltakere legger vekt på verdien av å møte andre som forstår dem og som snakker samme språk. – Egentlig burde alle vært i en gruppe, avslutter han. Det er et sted å utvikle seg!

Sang og latter

I Sandefjord finnes en gruppe som kaller seg Støttegruppa. De presenterte seg og fortalte at de bruker litt andre metoder enn de gruppene vi har hørt om her. – Vi tegner og bruker sang og latter. I vår gruppe er det stort aldersspenn, men det fungerer veldig fint. Jeg lærer så mye, for jeg blir veldig utfordret, sier en av deltakerne. – Det er lærerikt å ha denne «generasjonskløfta», forteller en representant for den eldre generasjonen. – Det er ofte jeg går hjem med sakte skritt… ‑­ for jeg får så mye å tenke på.

En dame reiser seg og forteller at hun er aktiv i Andebu (nå Sandefjord) pensjonistforening. Hun forteller at mange sliter med livet sitt. Hun har i mange år drevet en gruppe: Lyst på livet, men nå lurer hun på om de skal begynne med noe som likner mer på en selvhjelpsgruppe. Hun ønsket Anne Grete velkommen til å informere om selvhjelp.

Det som er best for folk – er andre folk

Det sier Nina Bugge fra Mental Helse i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke, som ønsker velkommen til å ta kontakt og delta på lokallagets aktiviteter.

Mental Helse jobber med politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring og for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer.

Spiseforstyrrelser

Mona Larsen har gått i gruppe i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen. Hun sier dette om sine erfaringer: – Det har vært veldig viktig for meg å gå i gruppe. Det å forholde seg til andre, å delta og å tørre å ta kontakt med fremmede mennesker, være interessert, alle disse tingene er jeg mye bedre på nå.

– Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse, og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere problematiske og uoversiktlige tanker og følelser, forteller Mona. – Matmisbruket kan ses som symptom på følelsesmessige konflikter, enten inni personen selv eller mellom personen og omgivelsene. For mange fungerer spiseforstyrrelsen som en overlevelsesstrategi, en kreativ tilpasning i en krevende livssituasjon.

Gruppene for spiseforstyrrede har en veileder. Det begrunnes i faren for at deltakerne skal havne i en konkurransesituasjon med hensyn til spiseforstyrrelsene.

Mona inviterer til å delta i en selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrede i Tønsberg eller i Sandefjord. – Ta kontakt, så starter vi opp, sier hun.

Hva er "brysomt" ved å gå i gruppe?

Mye er bra med å gå i en selvhjelpgruppe, men det er ikke alltid en dans på roser. Elisabeth (deltaker i "Karis gruppe") forteller at det er mye som skjer underveis i en selvhjelpsgruppe. - Personlighetene er forskjellige, erfaringer og ballast er forskjellig, på godt og vondt, og vi må enes om hva som er en god struktur for arbeidet. Det er litt brysomt at det ikke er en leder som ordner opp, det stiller krav til oss om å ta ansvar for det som skjer der. – Men det brysomme er også veldig interessant. Særlig når man våger å åpne seg og være ærlig og lærer å være sammen uten alltid å måtte være enig. Det er også gøy når vi opplever at vi har stått i det som er vanskelig, sammen. Og dette som vi lærer i gruppa kan vi bruke også i livet utenfor gruppa.

Fellesskap og mening

De som kom denne kvelden så ut til å være fornøyd da de gikk ut døra. Vi fikk et innblikk i mange måter å drive selvhjelpgrupper på: Noen har homogene grupper, noen har grupper på tvers. Noen har en leder eller veileder, noen kun en igangsetter de første gangene. Opplevelsene av deltakelsen er allikevel sammenfallende: Selvhjelpgrupper som fellesskap og læringsarena er verdifullt i menneskers liv. Mange anbefaler det på det varmeste og mener alle burde gå i en selvhjelpgruppe en gang.

Arrangementet var et samarbeid mellom frivillige tilretteleggere, Sykehuset i Vestfold, Lærings- og mestringssenteret og Klinikk for psykisk helse og rus, Tønsberg kommune, Mental Helse, Kreftforeningen, A-larm, Spiseforstyrrelses-foreningen, Landsforeningen for PTSD og Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.

Les mer om selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper her.

Ønsker du informasjon eller samarbeid om selvhjelp, kontakt Anne Grete Tandberg.

Del på sosiale medier
Facebook
Twitter
LinkedIn
Wordpress Social Share Plugin powered by Ultimatelysocial