Dette er en samling av spørsmål som ofte blir stilt om selvorganiserte selvhjelpgrupper.

 

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper

En selvorganisert selvhjelpsgruppe er en samling mennesker som møtes regelmessig for å forsøke å håndtere sine problemer og utfordringer gjennom gjensidig hjelp og støtte, som likeverdige deltakere. Gruppene leder seg selv, men får ofte hjelp til oppstart av en igangsetter de første gangene.

Betydningen av problemene som drivkraft og motivasjon for endringsprosesser? 

Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeidet er tanken om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring. Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer.

Igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper

Selvorganiserte selvhjelpgrupper startes ofte av en igangsetter som er med de første gangene for å hjelpe gruppene i gang. Igangsetteren trekker seg ut etter noen ganger og gruppa må ta ansvaret selv.

Praktiske rammer for grupper og Prinsipper for gode samtaler

Selvhjelp Norge foreslår et sett med praktiske rammer for grupper og prinsipper for gode samtaler. Når gruppa ikke har en leder, blir dette en del av den felles ledelsen av gruppene og bidrar til at gruppene holder sammen og får et godt rom å arbeide i. Anbefalingene baserer seg på lang erfaring om hva som er viktig for gode prosesser i grupper. Igangsetteren kar kompetanse på dette og kan formidle det til gruppa ved oppstart. Les mer om rammer og prinsipper her.

Bør det alltid være to igangsettere?

Nei, det må ikke det. Men det er veldig fint å være to sammen om dette. Man deler ansvaret, kan støtte seg på hverandre og vi observerer alltid forskjellige ting i et rom med flere mennesker. Det er lærerikt å gjøre ting sammen.

Kan en gruppe starte uten igangsetter?

Ja, alle kan starte en gruppe om de vil. Men det er en fordel å ha med seg noen som kan si noe om praktiske rammer og prinsipper for samtalen i gruppa slik at gruppa unngår noen fallgruver. Materiell fra Selvhjelp Norge er tilgjengelig for alle som trenger noe å støtte seg til.

Grupper uten leder – kan man stole på at det går bra?

Alt går ikke problemfritt bestandig. I en selvorganisert selvhjelpsgruppe kan ikke deltakerne lene seg på en leder som løser konflikter, men må håndtere det ved å snakke om problemet. Gruppa kan også få hjelp fra igangsetteren til å løse opp i floken.

Har møtene en fast agenda?

Gruppene er autonome og bestemmer selv hvordan de vil organisere møtene. Rammer og prinsipper gir en hjelp til dette i starten. Grupper vil naturlig utvikle sin egen kultur og egenart. Det kan være en fordel at ikke agenda er bestemt på forhånd. Livet skjer og det er akkurat det som kan brukes som «tema» i gruppene.

Taushetsplikt

Mange grupper undertegner et enkelt skjema om taushetsplikt. Taushetsplikten handler først og fremst om at det som bli sagt i gruppa, blir i gruppa. Gruppa bør også snakke om hvordan de skal forholde seg til hverandre om de møtes i andre sammenhenger. Dette er en moralsk avtale som bidrar til felles forståelse for hvordan deltakerne skal overholde taushetsplikten.

Hva skjer om noen bryter taushetsplikten?
Det er veldig få historier om dette. Oftest får gruppene et så tett og gjensidig forhold at det er helt naturlig å holde på taushetsplikten. Om det skulle skje, må gruppene rett og slett ta det opp med vedkommende.

Meldepikt

Meldeplikt høres alvorlig ut, men er et annet ord på god folkeskikk når det gjelder å si ifra om man ikke kommer på møtet, kommer for sent eller har tenkt til å slutte i selvhjelpgruppa. Slik unngår man at gruppa bruker tid og energi på å spekulere over bakgrunnen for fravær.

Likt VS forskjellig problem

Mange bruker- og pasientorganisasjoner starter grupper som naturlig nok baserer seg på samme problem/sykdom/livsutfordring (homogene grupper). Dette kan også gjelde for mestringskurs og gruppetilbud i kommunene.

Mange mennesker vil finne det naturlig å knytte seg til grupper hvor de kan møte sine likemenn med samme problem, og ha stort utbytte av å dele felles erfaringer om problem/diagnose, men likepersoner kan også være et medmenneske som har et annet problem enn deg selv. Vi har mye til felles selv om utfordringene er forskjellige, og vi kan være veldig forskjellige selv om problemet er det samme.

Grupper «på tvers» av problem (heterogene grupper) er, så langt vi vet, et unikt fenomen for Norge. Forutsetning for at dette kan bli en mulighet for flere, er at det finnes noen som kan legge til rette når det ikke finnet et «naturlig utgangspunkt», en organisasjon eller et tiltak grupper kan springe ut fra. Et LINK eller et Kontaktpunkt for selvhjelp kan være slike steder.

Åpne VS lukkede grupper

Åpne grupper som har løsere tilknytning, der mennesker kan komme og gå når de ønsker det, har andre betingelser for relasjoner enn lukkede grupper. Lukkede grupper har i større grad en felles forpliktelse og et trygt rom for deling og utvikling. Åpne grupper tåler utskiftning og fleksibel deltakelse, lukkede grupper gir og et godt utgangspunkt der man følger og støtter hverandre i endringsprosessen over tid.

Hvor lenge varer en gruppe?

Gruppa varer så lenge deltakerne har behov for det. Noen ganger avsluttes fellesskapet fordi deltakerne går videre på andre måter og livssituasjonen endrer seg. Noen ganger skalles gruppa av og kan styrkes med nye deltakere om ønskelig. Og noen ganger varer gruppa i mange år, men går kanskje over i et annet type fellesskap/vennskapsstatus etter hvert.

Hvordan avslutte en selvhjelpsgruppe på en god måte?

Deltakerne kan slutte når de ikke lenger føler at de har utbytte av deltakelse. Det er en ærlig sak, men det er aller best om vedkommende forteller det til gruppa selv. Noen slutter pga. flytting, jobb eller andre ting. Noen grupper velger å avslutte fordi de har for få deltakere, eller å styrke gruppa med nye deltaker og gå videre på den måten. Noen velger etter hvert å avslutte det «formelle» selvhjelparbeidet og gå over i andre former. Det beste er å snakke om det når «ting begynner å skje» slik at alle er med i prosessen.

Kjønn og sammensetning av selvhjelpsgrupper?

Det har tradisjonelt vært en overvekt av kvinner i selvhjelpgrupper – og det er et kjent mønster i sammenhenger der det er handler om personlig endringsarbeid. Men det er bra med kjønns­blanding. Menn og kvinner kan ha ulikt syn og perspektiver på mange ting og det kan skape en nyttig dynamikk i gruppa.

Hvor kan selvhjelpsgruppene møtes?

I lokalsamfunnene finnes kommunale lokaler og arenaer, møterom, bibliotek, forsamlingshus, frivilligsentral, kirke og skoler. Mange låner ut lokaler gratis.

Det er ikke alltid lurt å holde møtene hjemme hos folk. Hvis familien er tilstede kan de forstyrre både ro og anonymitet. I tillegg kan verten føle på et krav til orden og servering som kan bli et ekstra press.

Kan selvhjelpsgruppe være et supplement til behandling?

Så absolutt. Enhver må velge den hjelpe man trenger. Selvhjelpgruppa kan være er mental treningsarena for den hjelpen man evt. får andre steder. Og selvhjelpgrupper kan være en naturlig forlengelse av behandling eller kurs og andre gruppetilbud.

Er det aktuelt med selvorganiserte selvhjelpsgrupper for ungdom?

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper retter seg mot mennesker over 18 år. Grupper for ungdom under denne alderen bør ledes av en voksenperson.

Hva er erfaringer fra grupper for minoritetsspråklige?

Generelle erfaringer: Folk fra forskjellige nasjoner har ulike kulturelle utgangspunkt og bakgrunn og krever ulik tilnærming for eksempel mht. informasjon, rekruttering og oppstart av gruppene, tillit til å snakke med andre om personlige forhold utenfor familien. For eksempel kan taushetsplikt være veldig viktig. Det krever tilpasning når det gjelder hvordan nordmenn er vant til å snakke om psykisk helse.