Livet rammer oss på mange måter og nesten alle mennesker opplever vanskelige perioder som kan være preget av sorg og uro, tap og angst, livskriser og ensomhet, avmakt eller frustrasjon.

Kan selvhjelp være noe for deg?

Det finnes heldigvis muligheter for å håndtere livet bedre med de utfordringer som er. Det krever innsats fra deg ‑ du må selv være en aktiv deltaker for å oppnå bedre livskvalitet. Første skritt er å erkjenne hva som er vanskelig. Å ta mot til seg og be om hjelp, kan være et skritt videre for å få støtte til å sortere tanker og følelser. Erfaring viser at det er viktig å snakke om det som er vanskelig. I tillegg til de offentlige tilbudene finnes også andre muligheter: Ulike organisasjoner, foreninger og kompetansemiljøer slik som LINK Oslo, et eget senter for selvhjelp og mestring, kan være en slik mulighet.

Selvhjelpsgrupper i LINK Oslo

Selvhjelp er noe du kan gjøre alene, eller i fellesskap med andre. Ei selvhjelpsgruppe er mennesker som regelmessig samles for å håndtere problemene sine gjennom gjensidig hjelp og støtte. I LINK Oslo får du kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp som arbeidsform, de tar imot påmelding til selvhjelpsgrupper og bidrar til oppstart av gruppene. Disse gruppene går så over til å være selvledede. Dette er samtalegrupper uavhengig av type problem og livssituasjon, og samtalen er basert på gjensidig tillit og taushetsplikt. LINK Oslo finansieres av Oslo kommune, og muligheten er gratis

Les mer om selvhjelp i egen hverdag

Vil du vite mer? Du er velkommen til orienteringsmøte 23. januar klokken 19.00-20.30 i LINK Oslos lokaler i Kirkeveien 61 på Majorstua.

Kunnskap om selvhjelp er godt folkehelsearbeid

Fra venstre: Trine Dalen Mossin og Mette Smedstad fra Selvhjelp Norge, og Odd- Arne Eriksen fra Link Oslo.
Foto: Selvhjelp Norge

LINK Oslo samarbeider med kompetansemiljøet Selvhjelp Norge som har et nasjonalt oppdrag med å øke kunnskapen om selvhjelp i samfunnet, og bidra til utvikling av selvhjelpsarenaer og møteplasser. Mange har erfaring med at deltakelse i et fellesskap, som ei selvorganisert selvhjelpsgruppe, gir verdifull støtte på veien. Særlig handler dette om en opplevelse av “å være i samme båt” og samtaler preget av gjensidighet og gjenkjennelse hos andre som også har problemer. Dette bidrar til gode, nære møter mennesker imellom med rom for bearbeidelse og endringsarbeid. Egen motivasjon for endring er et viktig utgangspunkt for deltakelse.  Selvhjelpsarbeid, både individuelt og i gruppe, handler om å gjøre skrittvise endringer i livet sitt.

Les mer om hvorfor selvhjelp?
Video om å sortere tankene

Selvhjelp Norge

Selvhjelp Norge jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og tilbyr gratis kompetanseheving om selvhjelp som verktøy og arbeidsform gjennom informasjonsarbeid, formidlingsoppdrag og undervisning. Her kan du ta kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp og god oversikt over muligheter som finnes nasjonalt.

Ønsker du mer informasjon?

LINK Oslo:
linkoslo.no, post@linkoslo.no  eller telefon 22 96 15 40 (telefontid: 09.00-15.00)

Selvhjelp Norge:
selvhjelp.no, post@selvhjelp.no eller telefon 473 92 870 (telefontid: 09.00-15.00)

Selvhjelp Norge tilbyr opplæring om selvhjelp og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper for de som ønsker å starte opp grupper eller har behov for kunnskap.

En typisk igangsetteropplæring foregår over to dager eller flere kvelder. Det er også mulig å lage tilpasninger som tilfredsstiller lokale behov. Siden det er progresjon i opplæringen og prosessen er viktig, er det nødvendig å delta alle ganger.

Opplæring kan arrangeres i samarbeid med kommuner, frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Vi arrangerer også igangsetteropplæring i våre egne lokaler, se våre arrangementer. Våre bidrag er gratis.

Innhold

Opplæringen har et perspektiv som går fra selvhjelp som forståelse og handingsverktøy i enkeltmenneskers liv til arbeidet i selvhjelpsgruppene, og selvhjelp som en del av folkehelsearbeidet. Opplæringen skal svare på spørsmålene hva, hvorfor og hvordan på flere områder:

  • Selvhjelp som helseforståelse og perspektiv på egne muligheter for endring.
  • Selvorganiserte selvhjelpsgrupper: rammer og prinsipper for arbeidet i selvhjelpsgrupper og hvordan grupper fungerer uten en leder – oppstart, drift og deltakelse.
  • Igangsetterrollen: ansvar, oppgaver, hvordan gjøre seg selv overflødig?
  • Lokalt arbeid: hvordan få det til – informasjonsaktiviteter, samarbeid og tilrettelegging for selvhjelpsarbeid.

Målet er at deltakerne får

  • en grunnleggende forståelse av selvorganisert selvhjelp
  • innsikt i hvordan selvhjelp kan brukes som verktøy og mulighet til økt mestring i egen hverdag og i møte med andre, uansett rolle
  • kunnskap om hva en selvhjelpsgruppe er og hvordan den kan startes opp
  • kunnskap om hva det innebærer å sette igang en selvhjelpgruppe.
  • verktøy for samtalen i gruppene.
  • innsikt i igangsetterens rolle.
  • ideer og forslag til lokalt arbeid.
  • inspirasjon og motivasjon til å bidra i selvhjelpsarbeidet.

Form

Opplæringen foregår som en blanding av presentasjon, gruppeoppgaver og dialog i plenum og legger til rette for at deltakerne får øve på å bruke selvhjelpsverktøyene i samspill med andre for å bli trygge i sin rolle.

Mulighet for oppfølging

Det er mulig å få videre oppfølging i etterkant, og mulighet for deltakelse i nettverk og øvrige arrangementer lokalt og nasjonalt.

I mai ble det arrangert erfaringssamling for folk i Telemark som har erfaring med, er interessert i eller jobber med selvhjelp. Dette er tredje gang Selvhjelp Norge arrangerer erfaringssamling i samarbeid med ulike aktører i Telemark.

Deltakerne på erfaringssamlingen.
Fra venstre: Astrid A. S. Steinhaug (Mental helse), Mats Solum (nettverkskoordinator i Skien kommune, enhet for rus og livsmestring), Laila Iren Bakke (Nome kommune), Anne Grete Tandberg (Selvhjelp Norge), Torunn Grerjordet (Hjartdal Frivilligsentral), Hege Granheim (Nome kommune), Vidar Osvold Haugen (Psoriasisforeningen), Elisabeth Haugen (daglig leder ved Frivilligsentralen i Bø), Sondre Otervik (A-larm) og John-Einar Nowbeth (R.O.T – Recovery og tilfriskning). Torunn Hovde Kaasa var ikke tilstede da bildet ble tatt.

– Jeg tror på selvhjelpen selv. Det er så viktig å komme sammen med andre og dele, forteller Anne Grete Tandberg. Hun er leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Buskerud, Vestfold og Telemark.

Anne Grete Tandberg

På erfaringssamlingen i mai delte de ulike deltakerne sine erfaringer og synspunkter. Torunn Hovde Kaasa er tidligere folkehelsekoordinator i Hjartdal kommune. Hun tror ikke at selvhjelp og selvhjelpsgrupper nødvendigvis handler om å skaffe seg et problemfritt liv, men kanskje kan selvhjelp bidra til at det blir enklere å takle livet?

– Noen havner i kjelleren og blir der, sier hun. Kaasa tror ikke helsearbeidere kan løse alle problemer og mener at det er viktig at den enkelte har fokus på det vedkommende kan gjøre noe med. – Hvis du gjør det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått, sier hun.

Torunn Hovde Kaasa
Hege Granheim og Laila Iren Bakke

Deler mye i gruppa

I Hege Granheim og Laila Iren Bakkes selvhjelpgruppe er de seks personer som møtes ukentlig. Laila kan fortelle at de deler mye i selvhjelpsgruppa, både tårer, sinne og latter. – For mange er det godt å høre at det er flere som egentlig har det på samme måte, sier hun. Torunn Hovde Kaasa påpekte at det viktig at den enkelte også har fokus på hva vedkommende kan gjøre noe med selv. Hun håper at mange velger å starte selvhjelpsgruppe. Hennes gruppe fikk god hjelp og støtte til oppstart fra Selvhjelp Norge gjennom informasjon og brosjyrer.

Mye gjenkjennelse

Mats Solum mener selvhjelpsgrupper og offentlige tilbud ikke bør settes opp mot hverandre ettersom de komplimenterer hverandres tilbud. De ansatte i det offentlige tjenestetilbudet har imidlertid et ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale-, regionale og nasjonale aktørene innen selvhjelpstilbud for å kunne gi adekvat informasjon til tjenestemottakerne de er i kontakt med. – Mitt inntrykk er det i hovedsak er mangel på informasjon og erfaring som gjør at ansatte i tjenestene ikke fremmer det supplerende tilbudet selvhjelpsgrupper representerer.

Mats Solum

Solum ser også gevinsten av selvhjelpsgrupper gjennom et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Forskning har for eksempel vist at rusavhengige som jevnlig deltar i selvhjelpsgrupper har 12,6 ganger større sjanse for å holde seg rusfrie, målt to år etter behandling. Det er også påvist sammenheng mellom hvem som deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling og ikke. Sannsynligheten for at man deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling øker betydelig dersom man tilknyttes selvhjelpsgruppene under behandlingsperioden, sier han. Selv har også han svært god erfaring med selvhjelpsgrupper. – De som satt i selvhjelpsgruppen min ble medhjelperne mine. Ærligheten og villigheten de andre deltakerne viste gjorde meg ydmyk og resultere i at jeg åpnet sinnet for å lære av andres erfaringer, forteller han.

Selvhjelpsgrupper er for alle

Sondre Otervik

John-Einar Nowbeth

Sondre Otervik i A-larm mener at det ikke skal være tabubelagt å gå i selvhjelpsgruppe. – Det skal ikke gjemmes – det skal fremmes, uttrykker han. Selvhjelpsgrupper er for alle som har problemer. Det kan for eksempel være en fin løsning etter et KID- eller KIB-kurs. Da slipper deltakerne å bryte opp og kun gå hvert til sitt etter endt kurs dersom de ikke ønsker det.

John-Einar Nowbuth fra R.O.T påpeker også at selvhjelpsgrupper ikke er behandling, men et supplement. – Men selvhjelpsgruppa kan gjøre den enkelte mer åpen under og for behandling. Altså er det vinn-vinn, sier han.

Ønsker at folk tar kontakt

Torunn Gjerjordet ved Frivillighetssentralen i Hjartdal var opptatt av samarbeid om selvhjelp videre overfor unge. Her kan selvhjelpskurs, grupper og nettverk utvikles videre overfor unge voksne i Telemark. Elisabeth Haugen ved Frisklivssentralen i Bø opplevde samlingen som naturlig, ekte og personlig noe som er en god beskrivelse av «selvhjelpens natur». Hun ønsker at folk skal starte selvhjelpsgrupper ved å gi rom og plass til det i sine lokaler, men synes det er vanskelig å komme i gang uten ildsjeler. Hun vil gjerne at folk som er interessert tar kontakt.

Organisasjonenes og kommunenes hjemmesider:

Her finner du lenker til noen organisasjoner og instanser som jobber med og for ungdom. Disse er forskjellige og har veldig ulikt perspektiv på arbeidet sitt.

Listen er forslag til hvor du kan finne mer informasjon og hjelp for problemer du står overfor, men er ikke fullstendig.

Av og til

BAR – Barn av rusmisbrukere

Barneombudet

Barnevakten

Barnevernsbarna

Barweb

Blåkors

FFP ung – For fangers pårørende

Forebygging

Helsenorge.no – psykisk helse

Helsenorge.no – for pårørende

Hjelp til hjelp

Klara Klok

Kompasset

Kors på halsen Røde kors

Mental helse ungdom

Psykisk helse i skolen

Redd barna

ROS – Rådgiving om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelsesforeningen

Støttesenter mot incest

Ung.no

UngArena

Unginfo

Unghjelp

Ungrus

Voksne for barn

LINK Oslo er en nøytral og byomfattende møteplass drevet av Norsk selvhjelpsforum, finansiert av Oslo kommune.

Senteret var det første i sitt slag i Norge og har som mål å gjøre selvhjelp kjent for enkeltmennesker, organisasjoner og ansatte i Oslo. 

LINK Oslo er en møteplass for deg som ønsker kunnskap om selvhjelp eller ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe. LINK Oslo starter egne selvhjelpsgrupper og stiller lokaler til disposisjon for andre organisasjoner.

I tillegg til selvhjelpsgrupper driver LINK Oslo informasjonsaktiviteter mot ansatte i offentlig og privat virksomhet, samt mot frivillige organisasjoner. Oslo kommune, bydelene og NAV er de viktigste offentlige samarbeidspartnerne.

Les mer om LINK Oslo her. 

LINK Oslo er koordinator og en av deltakerne i Nettverk for selvhjelp i Oslo, NSiO, et nettverk av frivillige- og ideelle organisasjoner som representerer et utvalg av muligheter for egenmestring og økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo. Organisasjonene i nettverket tilbyr en mulighet for innbyggerne til å ta aktivt ansvar for sin egen helse gjennom ulike former for selvhjelp, selvhjelpsgrupper og selvhjelpsaktiviteter. Flere av organisasjonene tilbyr både støtte, rådgivning, aktiviteter, frivillig arbeid og selvhjelpsgrupper til sin målgruppe. Nettverket ble etablert på oppfordring fra Velferdsetaten i Oslo kommune med mål om bedre samarbeid og informasjonsformidling mellom virksomhetene som arbeider med selvhjelp og selvhjelpsgrupper i kommunen.

Lokale kontaktpunkter er et sted å henvende seg for deg som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Selvhjelp Norge har som oppgave å spre informasjon og kunnskap på nasjonalt plan, men skal ikke selv sette i gang selvhjelpsgrupper.

Oppstart av grupper må skje der mennesker bor og kommer i gang på bakgrunn av et lokalt initiativ. 

Gjennom kontaktpunktene er selvorganiserte selvhjelpsgrupper en del av folkehelsearbeidet i Norge. Bakgrunnen for at de ulike aktørene tar kontakt med oss er ofte at de har sett hvordan selvhjelp kan være et bidrag i folkehelsearbeidet, eller de har fått henvendelser fra mennesker som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Arbeidet lokalt kan også komme i gang fordi enkeltmennesker kontakter våre distriktskontorer. Distriktskontorenes oppgave er da å sette folk i kontakt med relevante lokale aktører som frivilligsentral, frisklivssentral eller andre som kan være samarbeidspartner for å etablere et lokalt kontaktpunkt. 

Krever få ressurser 

Oppgaven som lokalt kontaktpunkt kan fint løses i kombinasjon med andre oppgaver. Litt arbeidstid og litt midler til informasjonsarbeid, som for eksempel en brosjyre, oppføring på nettsiden, et telefonnummer og et ledig lokale et par timer i uken er det som trengs. Kontaktpunktene kan bruke Selvhjelp Norges brosjyremateriell kostnadsfritt. Å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe koster innsats, men ikke penger. Når grupper kommer i gang ordner deltakerne selv med enkel servering. Oversikt over lokale kontaktpunkter finner du her. 

Kontaktpunktets oppgaver 

Kontaktpunktets oppgave er å spre informasjon, ta i mot henvendelser og koordinere oppstart av selvhjelpsgrupper. Informasjonsarbeidet gjøres ofte i samarbeid med Selvhjelp Norges nærmeste distriktskontor eller andre samarbeidspartnere. 

Arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid, og det er mange aktører som fyller denne rollen. Samarbeid er et stikkord for å få på plass et lokalt kontaktpunkt. Hittil er frivilligsentraler, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, kommuner, brukerstyrte sentre, Lærings- og mestringssentre, rehabiliteringssentre og pårørendegrupper på lista. I tillegg finnes de eksisterende LINK-ene: LINK Oslo, LINK Trondheim og LINK Bergen og omegn som er selvstendige møteplasser for selvhjelp. 

Det foregår et løpende utviklingsarbeid knyttet til hvordan flere aktører kan være med på å legge til rette for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i norske lokalsamfunn. 

Selvhjelp Norges samarbeid med lokale kontaktpunkter 

Et hvert kontaktpunkt som etableres er et lokalt anliggende og har ingen organisatorisk tilknytning til Selvhjelp Norge. Men samarbeid, støtte og erfarings- og kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelp bidrar vi gjerne med. Selvhjelp Norges distriktskontorer samarbeider om å gjennomføre seminarer, åpne møter eller igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. Ta kontakt! Bestill brosjyremateriell her.

Selvhjelp Norges hovedoppgave er å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både erfaringsbasert kunnskap og forskning.

Oversikten er laget på bakgrunn av en gjennomgang av publisert materiale fra forskningsprosjekter om selvorganisert selvhjelp, supplert av søk i databaser.

For å sikre at relevant forskning, studier og litteratur inkluderes i oversikten er det tatt med alt som er publisert omkring selvhjelp, forstått som arbeid i selvhjelps­grup­per. Begrepet selvorganisert selvhjelp er sjelden benyttet i forskningsprosjekter og er dermed ikke egnet som søkebegrep i arbeidet med å få oversikt over forskning.

Der det er mulig har vi lagt inn lenke til fulltekstversjoner eller sammendrag av artikler og rapporter. Litteraturen presenteres i alfabetisk rekkefølge.

Se oversikten her.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerte forskningsprosjektet «Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper» som gikk over flere år og var et samarbeid mellom flere forskere.

Forskningen ble finansiert med tilskuddsmidler til forskning på selvorganisert selvhjelp. Forskningsteamet har bestått av:

  • Ånund Brottveit – Stiftelsen kirkeforskning (KIFO), i en del av prosjektperioden ansatt ved Diakonhjemmet)
  • Marte Feiring – Oslo Met (i en del av prosjektperioden ansatt ved NIBR)
  • Hilde Zeiner  – NIBR
  • Nora Gotaas – NIBR (prosjektleder)

I alt er det publisert syv rapporter/notater som resultat av forskning gjort i prosjekter tilknyttet hovedprosjektet. De fleste publikasjonene er tilgjengelig i fulltekst:

Nora Gotaas har gjort en studie av utviklingsprosjektet LINK Vestfold.

Nora Gotaas har gått videre i forskningen og arbeider med en doktorgrad om selvhjelp og endringsarbeid i selvhjelpsgrupper som forventes ferdig i 2019.

Ånund Brottveit har gjennomført en lokalsamfunnsstudie som har ledet fram til to publikasjoner:

Marte Feiring har sett nærmere på samarbeidsrelasjoner med utgangspunkt i arbeidet i Lillehammer-regionen. Feiring har i sin forskning også studert politisering og læring i selvhjelpsfeltet.

Hilde Hatleskog Zeiner har gjort en gjennomgang av utviklingen i norsk selvhjelpsarbeid i perioden 1996-2012.

Nøtterøy kommune gjennomførte i 2010 et prosjekt med selvhjelpsgrupper som en del av kommunens arbeid  med individuell plan. Prosjektet hadde tittelen «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid».

Individuell plan er et verktøy for å bedre koordinering av tjenester til mennesker med behov for bistand fra flere instanser. Kommunen ville se nærmere på om selvhjelp kunne styrke dette arbeidet. Informasjons- og rekrutteringsarbeidet førte til at det ble etablert en selvhjelpsgruppe der deltakerne var foresatte til barn med individuell plan.

Målsetting

Målsettingen med prosjektet var å finne ut om deltakelse i selvhjelpsgruppe kunne bidra til at den enkelte aktiverte, mobiliserte og gjenerobret iboende ressurser. Videre ville man også bidra til ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer selvhjelpsgruppearbeid og lære mer om arbeidets relevans inn i prosessene med en individuell plan.

Illustrasjonsbilde. Foto: Depositphoto.

Suksessfatorer

Som en del av prosjektet ble Agderforsk engasjert til å gjennomføre en prosessevaluering som denne rapporten bygger på. Prosessevalueringen viser at deltakerne har positive erfaringer med selvhjelpsgruppa. Gruppa representerer et fellesskap som deltakerne opplever tilhørighet til. Flere gir uttrykk for at de har blitt styrket ved å delta i selvhjelpsgruppa, både personlig og i rollen som mor og pårørende. Suksessfaktorene med selvhjelpsgruppa synes i all hovedsak å handle om homogenitet, tillit og klare strukturelle rammer.

Her kan du less rapporten Hjelper selvhjelp?

Frisklivssentralene representerer et viktig helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Selvhjelp Norge samarbeider med Frisklivssentralene om formidling av kunnskap om selvorganisert selvhjelp.

Frisklivssentraler er en del av arbeidet for å dreie fokus fra behandling i spesialisthelsetjenesten til helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Mennesker kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen.

Selvhjelp er IKKE behandling, og ikke en del av det offentlige tjenestetilbudet, derfor heller ikke et tilbud fra Frisklivssentralene. Men etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som en mulighet i etterkant av kurs/opplegg på frisklivssentralene kan bidra til at flere, klarer å dra nytte av den kunnskap de får tilført og styrke endringsarbeidet som startes gjennom tiltak i regi av Frisklivssentralen.

Bakgrunn for etableringen av kommunale frisklivssentraler: «Dagens helseutfordringer krever økt helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunene er gjennom helse-­ og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentraler er utviklet i kommunene, utprøvd og evaluert, og er en anbefalt måte å organisere slike helse­ og omsorgstjenester på.» Kilde: Helsedirektoratet

Mange lidelser og tilstander krever ikke bare behandling og medisinsk oppfølging, men også at den enkelte selv bidrar aktivt ved å endre egne levevaner. Derfor er selvorganisert selvhjelp et viktig supplement.

Mange norske kommuner er små i innbyggertall, og flere og flere kommuner ser det som hensiktsmessig å utvikle disse tilbudene som interkommunale tilbud. Dette sikrer tverrfaglighet og kompetanse på en bedre måte enn om alle kommuner etablerer Frisklivssentraler alene. Lokale forhold avgjør hva som er den beste løsningen.

Frisklivssentralene skal jfr Helsedirektoratet ha følgende tilbud: «Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner. Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere.»

Viktig og riktig, men vanskelig…

Å legge om rutiner i livet og levevaner er ingen enkel sak. Å bevege seg mer, trene, spise annerledes, slutte å røyke, alle kan kjenne seg igjen i at dette er krevende prosesser. Å få en diagnose som krever endring i vaner er også utfordrende. I disse prosessene er selvorganisert selvhjelp nyttig. Selvhjelp handler om å sette seg i stand til å ta i bruk egne krefter gjennom å bli kjent med eget problem, og å ta i bruk egne smertefulle erfaringer og kunnskap om eget liv i de endringer den enkelte må gjøre for å beholde helsa.

Selvhjelpsgrupper

Når Frisklivssentralene har kunnskap om selvorganisert selvhjelp vil de kunne spre kunnskap og være samarbeidspartnere når noen ønsker å etablere en selvorganisert selvhjelpsgruppe.

Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang og styrke en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei til mestring og en bedre hverdag.

Selvorganisert selvhjelp er en mulighet for å ta tak i eget livsproblem sammen med andre i en gruppe. Når ansatte har nok kunnskap om selvorganisert selvhjelp og tillit til dette arbeidet, vil flere kunne bli motivert til å videreføre egne endringsprosesser i en selvhjelpsgruppe. 

Les mer om selvorganisert selvhjelp her.

Hva kan Selvhjelp Norges distriktskontorer bidra med?

Selvhjelp Norges distriktskontorer kan bidra med kunnskap til ansatte ved Frisklivssentralene, gjennom for eksempel fagdager og seminarer, slik at disse kan være med å spre kunnskap lokalt.

Temaer kan være:

  • Hva er selvorganisert selvhjelp?
  • Hvorfor selvorganisert selvhjelp?
  • Selvorganisert selvhjelp – en styrking av Frisklivssentralenes arbeid.
  • Hvordan etablere selvhjelpsgrupper lokalt?

Ta gjerne kontakt med et av våre distriktskontorer.