Livet rammer oss på mange måter og nesten alle mennesker opplever vanskelige perioder som kan være preget av sorg og uro, tap og angst, livskriser og ensomhet, avmakt eller frustrasjon.

Kan selvhjelp være noe for deg?

Det finnes heldigvis muligheter for å håndtere livet bedre med de utfordringer som er. Det krever innsats fra deg ‑ du må selv være en aktiv deltaker for å oppnå bedre livskvalitet. Første skritt er å erkjenne hva som er vanskelig. Å ta mot til seg og be om hjelp, kan være et skritt videre for å få støtte til å sortere tanker og følelser. Erfaring viser at det er viktig å snakke om det som er vanskelig. I tillegg til de offentlige tilbudene finnes også andre muligheter: Ulike organisasjoner, foreninger og kompetansemiljøer slik som LINK Oslo, et eget senter for selvhjelp og mestring, kan være en slik mulighet.

Selvhjelpsgrupper i LINK Oslo

Selvhjelp er noe du kan gjøre alene, eller i fellesskap med andre. Ei selvhjelpsgruppe er mennesker som regelmessig samles for å håndtere problemene sine gjennom gjensidig hjelp og støtte. I LINK Oslo får du kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp som arbeidsform, de tar imot påmelding til selvhjelpsgrupper og bidrar til oppstart av gruppene. Disse gruppene går så over til å være selvledede. Dette er samtalegrupper uavhengig av type problem og livssituasjon, og samtalen er basert på gjensidig tillit og taushetsplikt. LINK Oslo finansieres av Oslo kommune, og muligheten er gratis

Les mer om selvhjelp i egen hverdag

Vil du vite mer? Du er velkommen til orienteringsmøte 23. januar klokken 19.00-20.30 i LINK Oslos lokaler i Kirkeveien 61 på Majorstua.

Kunnskap om selvhjelp er godt folkehelsearbeid

LINK Oslo samarbeider med kompetansemiljøet Selvhjelp Norge som har et nasjonalt oppdrag med å øke kunnskapen om selvhjelp i samfunnet, og bidra til utvikling av selvhjelpsarenaer og møteplasser. Mange har erfaring med at deltakelse i et fellesskap, som ei selvorganisert selvhjelpsgruppe, gir verdifull støtte på veien. Særlig handler dette om en opplevelse av “å være i samme båt” og samtaler preget av gjensidighet og gjenkjennelse hos andre som også har problemer. Dette bidrar til gode, nære møter mennesker imellom med rom for bearbeidelse og endringsarbeid. Egen motivasjon for endring er et viktig utgangspunkt for deltakelse.  Selvhjelpsarbeid, både individuelt og i gruppe, handler om å gjøre skrittvise endringer i livet sitt.

Les mer om hvorfor selvhjelp?
Video om å sortere tankene

Selvhjelp Norge

Selvhjelp Norge jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og tilbyr gratis kompetanseheving om selvhjelp som verktøy og arbeidsform gjennom informasjonsarbeid, formidlingsoppdrag og undervisning. Her kan du ta kontakt med ansatte som har kunnskap om selvhjelp og god oversikt over muligheter som finnes nasjonalt.

Ønsker du mer informasjon?

LINK Oslo:
linkoslo.no, post@linkoslo.no  eller telefon 22 96 15 40 (telefontid: 09.00-15.00)

Selvhjelp Norge:
selvhjelp.no, post@selvhjelp.no eller telefon 473 92 870 (telefontid: 09.00-15.00)

I mai ble det arrangert erfaringssamling for folk i Telemark som har erfaring med, er interessert i eller jobber med selvhjelp. Dette er tredje gang Selvhjelp Norge arrangerer erfaringssamling i samarbeid med ulike aktører i Telemark.

– Jeg tror på selvhjelpen selv. Det er så viktig å komme sammen med andre og dele, forteller Anne Grete Tandberg. Hun er leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Buskerud, Vestfold og Telemark.

På erfaringssamlingen i mai delte de ulike deltakerne sine erfaringer og synspunkter. Torunn Hovde Kaasa er tidligere folkehelsekoordinator i Hjartdal kommune. Hun tror ikke at selvhjelp og selvhjelpsgrupper nødvendigvis handler om å skaffe seg et problemfritt liv, men kanskje kan selvhjelp bidra til at det blir enklere å takle livet?

– Noen havner i kjelleren og blir der, sier hun. Kaasa tror ikke helsearbeidere kan løse alle problemer og mener at det er viktig at den enkelte har fokus på det vedkommende kan gjøre noe med. – Hvis du gjør det du alltid har gjort – får du det du alltid har fått, sier hun.

Deler mye i gruppa

I Hege Granheim og Laila Iren Bakkes selvhjelpgruppe er de seks personer som møtes ukentlig. Laila kan fortelle at de deler mye i selvhjelpsgruppa, både tårer, sinne og latter. – For mange er det godt å høre at det er flere som egentlig har det på samme måte, sier hun. Torunn Hovde Kaasa påpekte at det viktig at den enkelte også har fokus på hva vedkommende kan gjøre noe med selv. Hun håper at mange velger å starte selvhjelpsgruppe. Hennes gruppe fikk god hjelp og støtte til oppstart fra Selvhjelp Norge gjennom informasjon og brosjyrer.

Mye gjenkjennelse

Mats Solum mener selvhjelpsgrupper og offentlige tilbud ikke bør settes opp mot hverandre ettersom de komplimenterer hverandres tilbud. De ansatte i det offentlige tjenestetilbudet har imidlertid et ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om lokale-, regionale og nasjonale aktørene innen selvhjelpstilbud for å kunne gi adekvat informasjon til tjenestemottakerne de er i kontakt med. – Mitt inntrykk er det i hovedsak er mangel på informasjon og erfaring som gjør at ansatte i tjenestene ikke fremmer det supplerende tilbudet selvhjelpsgrupper representerer.

Solum ser også gevinsten av selvhjelpsgrupper gjennom et samfunnsøkonomisk perspektiv. – Forskning har for eksempel vist at rusavhengige som jevnlig deltar i selvhjelpsgrupper har 12,6 ganger større sjanse for å holde seg rusfrie, målt to år etter behandling. Det er også påvist sammenheng mellom hvem som deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling og ikke. Sannsynligheten for at man deltar i selvhjelpsgrupper etter behandling øker betydelig dersom man tilknyttes selvhjelpsgruppene under behandlingsperioden, sier han. Selv har også han svært god erfaring med selvhjelpsgrupper. – De som satt i selvhjelpsgruppen min ble medhjelperne mine. Ærligheten og villigheten de andre deltakerne viste gjorde meg ydmyk og resultere i at jeg åpnet sinnet for å lære av andres erfaringer, forteller han.

Selvhjelpsgrupper er for alle

Sondre Otervik i A-larm mener at det ikke skal være tabubelagt å gå i selvhjelpsgruppe. – Det skal ikke gjemmes – det skal fremmes, uttrykker han. Selvhjelpsgrupper er for alle som har problemer. Det kan for eksempel være en fin løsning etter et KID- eller KIB-kurs. Da slipper deltakerne å bryte opp og kun gå hvert til sitt etter endt kurs dersom de ikke ønsker det.

John-Einar Nowbuth fra R.O.T påpeker også at selvhjelpsgrupper ikke er behandling, men et supplement. – Men selvhjelpsgruppa kan gjøre den enkelte mer åpen under og for behandling. Altså er det vinn-vinn, sier han.

Ønsker at folk tar kontakt

Torunn Gjerjordet ved Frivillighetssentralen i Hjartdal var opptatt av samarbeid om selvhjelp videre overfor unge. Her kan selvhjelpskurs, grupper og nettverk utvikles videre overfor unge voksne i Telemark. Elisabeth Haugen ved Frisklivssentralen i Bø opplevde samlingen som naturlig, ekte og personlig noe som er en god beskrivelse av «selvhjelpens natur». Hun ønsker at folk skal starte selvhjelpsgrupper ved å gi rom og plass til det i sine lokaler, men synes det er vanskelig å komme i gang uten ildsjeler. Hun vil gjerne at folk som er interessert tar kontakt.

Organisasjonenes og kommunenes hjemmesider:

• www.a-larm.no
• www.rot-no.net
• https://mentalhelse.no
• www.hjartdal.kommune.no
• www.skien.kommune.no
• www.nome.kommune.no