Du er her: / Aktuelt

Læring, mestring og selvorganisert selvhjelp

,

Både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene er mestring av egen helse sentralt. Gjennom ulike lærings- og mestringskurs setter flere seg i stand til å mestre hverdagen.

Selvhjelp er en naturlig del av dette og muligheten for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe dekker behov mange kjenner på når kursene er slutt.

Læring- og mestringssentre har over mange år vært en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Mange som får en kronisk sykdom har behov for opplæring. Alle helseforetak har godt utviklede lærings- og mestringstilbud og i tillegg skjer pasient- og pårørendeopplæring i kommunal regi.

Rett til opplæring
Pasienter i spesialisthelsetjenesten har etter loven rett på opplæring og kunnskap i å mestre og håndtere sykdom og skade. Dette er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven som en av de fire oppgavene sykehusene har. For å ivareta dette lovpålegget er det ved alle helseforetak opprettet et lærings- og mestringssenter. Disse holder kurs for både pasienter og pårørende. Det kan være kurs i diabetes, hjerte- og karsykdommer, Parkinsons sykdom, rusproblematikk, revmatiske lidelser og mye mer. Alle kurs som holdes ved landets lærings- og mestringssentre er utviklet i samarbeid med pasientorganisasjoner og fagpersonell ved sykehusene. Kursene gjennomføres også i et samarbeid mellom erfarne pasienter og medisinsk personell.

Mestring og psykisk helse

Psykisk helse, fysisk helse og mestring er tett knyttet til hverandre. Det er vanskeligere å gjøre endringer i livet uten også å ta hensyn til den psykiske delen av helsa. Fordi selvorganisert selvhjelp primært handler om å jobbe med den psykiske helsa, er det viktig i et lærings- og mestringsperspektiv.

Selvorganisert selvhjelp handler om å ta på alvor de følelsesmessige og psykiske sidene av det livet utsetter oss for. Når vi tar egne følelser på alvor tidlig nok, tar vi også et tak for at det ikke skal utvikle seg til psykisk sykdom. Da styrker vi vår mulighet til å mestre hverdagen bedre.

Selvorganisert selvhjelp – en naturlig del av alle lærings- og mestringstilbud

Lærings- og mestringskurs arrangeres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I kommunene enten av kommunale lærings- og mestringssentre eller i Frisklivssentralene.

Kunnskap om selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp er et godt tilskudd til ulike lærings- og mestringstilbud. Selvhjelp Norge bidrar med kunnskap slik at selvorganisert selvhjelp kan bli et supplement til nevnte kurs, enten disse er diagnoserettede eller kurs på tvers av diagnoser.

Mange vil oppleve det nyttig å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i etterkant av at et kurs eller mestringsopplegg er sluttført. I en gruppe kan man jobbe videre og styrke mulighetene for å mestre hverdagen.

Erfaringer, blant annet fra Vestfold, viser at etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en aktuell mulighet etter at lærings- og mestringskurs er avsluttet. Kunnskapen deltakerne får gjennom kurs blir lettere å videreføre når man deltar i et fellesskap, som en selvorganisert selvhjelpsgruppe er.

Kunnskap om muligheten

For at de mulighetene som ligger i selvhjelpsarbeidet skal bli tilgjengelig for flest mulig må både lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten, Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstjenester ha kunnskap om selvhjelp. Kunnskapen er viktig i det generelle informasjonsarbeidet og kan bidra til at mennesker som ønsker å starte opp en selvorganisert selvhjelpsgruppe har et støttepunkt i oppstartarbeidet.

Selvhjelp Norges bidrag

Selvhjelp Norge kan bidra med kunnskap til lærings- og mestringssentre, enten de er i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. Ta kontakt med et av våre distriktskontorer.

/av

Selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjoner

,

Selvorganisert selvhjelpsarbeid har en naturlig plass i bruker- og pasientorganisasjonene. Etablering av selvhjelpsgrupper kan være et godt supplement til annet arbeid.

I Nasjonal plan for selvhjelp fremheves bruker- og pasientorganisasjoner som en viktig målgruppe for Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid.

De fleste bruker- og pasientorganisasjoner har likemannsarbeid som en sentral del av sin virksomhet. Likemannsarbeid er forskjellig fra selvhjelp ved at en person med mye erfaring om et spesielt problem gir råd og veiledning til en ”nykommer”, se faktaboks. Det kan omhandle erfaringer knyttet til behandling, til hjelpemidler, rettighetsspørsmål eller andre spørsmål man har når man har fått en spesifikk diagnose.

Likemannsarbeidet fyller et tomrom det offentlige ikke kan dekke, da det er snakk om erfaringsdeling basert på at man er «i samme båt». Erfaringer knyttet til spekteret av tanker og følelser ved å ha fått en diagnose er ofte en del av en likemannsarbeidet.

I veilederen «Å være i samme båt….» utgitt av Sosial- og helsedpartementet i 2006 defineres likemanns- arbeidet slik: «Likemannsarbeid er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de andre. Denne personen blir gjerne kalt like-mannen.»

Mange organisasjoner tilbyr ulike gruppebaserte likemannsaktiviteter. For mennesker som har behov for å bearbeide sin situasjon, sine tanker og følelser, vil en selvhjelpsgruppe være en mulighet. Derfor kan selvorganisert selvhjelp være et supplement til likemannsarbeidet i bruker- og pasientorganisasjoner OG på tvers av ulike organisasjoner lokalt.

Mange typer selvhjelpsgrupper

Selvhjelp er aktuelt for mennesker som har erkjent at de har et livsproblem som de har behov for å gjøre noe med. Innholdet i problemene kan være svært forskjellige. I selvhjelpsarbeidets «barndom» var det et poeng å samle folk med ”likeartede” problemer i samme gruppe: for eksempel pårørende til mennesker med rusproblemer, trafikkskadde eller ut fra en felles medisinsk diagnose som f.eks. kreft eller diabetes. Men etter hvert har man erkjent at folk med samme medisinske diagnose er like forskjellige som alle andre og at det i selvhjelpsarbeidet fungerer like bra når gruppene er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Erfaringsmessig har det vist seg at indre uro, engstelse, sorg over tapte muligheter, følelsen av å miste kontroll eller fotfeste er sentrale trekk i problembildet for mange, uansett problem eller sykdom. Derfor kan mennesker med forskjellig typer problemer godt gå i samme selvhjepsgruppe og få god nytte av deltakelsen. Denne måten å tenke selvhjelpsgrupper på, skaper samtidig flere muligheter for etablering av grupper, særlig på små steder der det ikke nødvendigvis er mange nok aktuelle deltakere innenfor den samme «diagnosen» eller problemet.

Medvirkning på flere nivåer

Bruker- og pasientorganisasjonene har viktige oppgaver knyttet til brukermedvirkning på systemnivå. Selvorganisert selvhjelp kan være et godt verktøy for å styrke organisasjonenes arbeid på dette området. Gjennom selvhjelpsprosesser setter mennesker seg i stand til å være aktører i det organiserte brukermedvirkningsarbeidet som representant for sin organisasjon. Gjennom selvhjelpsarbeid styrkes også organisasjonenes muligheter for å innhente erfaringskunnskap som kan tas i bruk i organisasjonenes brukermedvirkningsarbeid på systemnivå.

Les mer om selvhjelp og brukermedvirkning her.

Oppsummert handler selvorganisert selvhjelp i bruker- og pasientorganisasjonene om:

  • Selvhjelp som integrert del av likemannsarbeidet
  • Etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som supplement til likemannsarbeidet
  • Selvhjelp som verktøy i arbeidet med brukermedvirkning

Selvhjelpsarbeidets grunntanke om problemet som ressurs og anerkjennelse av verdien som ligger i å ta i bruk menneskers iboende ressurser og kunnskap er viktig i alt arbeid i bruker- og pasientorganisasjoner.

Organisasjonene er viktige kanaler for kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp som mulighet for den enkelte.

Ønsker din organisasjon mer kunnskap om selvhjelp eller samarbeid med oss, ta kontakt med et av våre distriktskontorer.

/av

Gruppedeltakere som kunnskapsformidlere

,

Selvhjelp Norges kjernevirksomhet er å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Det jobber vi med på ulike måter og på mange arenaer.

Når deltakere fra selvhjelpsgrupper deler sine personlige opplevelser og erfaringer, støtter og forsterker det formidlingsarbeidet. Samtidig gir de innblikk i genuine erfaringer i jordnære samtaler om det å hjelpe seg selv sammen med andre.

I oktober inviterte Selvhjelp Norges distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane til flere møter der en selvhjelpsgruppe fra Vestfold bidro med personlige erfaringer fra arbeidet i sin gruppe. De er åtte deltakere, og selv etter flere år møtes de ukentlig fordi de opplever at det er verdifullt. Med sin lange erfaring har de bidratt på nettverkssamlinger og konferanser de siste årene for å spre kunnskapen.

Siste del av igangsetteropplæring i Bergen

Selvhjelpsgruppa tok denne gang togturen over fjellet til Bergen for å delta på arrangementer der mange aktører og privatpersoner var invitert. Målet med arrangementene var å inspirere og gi innsikt i selvhjelpsarbeidet til dem som er engasjert lokalt. Vi møtte representanter fra kommune og sykehus, frivillige organisasjoner, Frisklivssentral, enkeltpersoner, kommunale arbeidsmarkedstiltak og motiveringssenter, kommune og sykehus. Mange frivillige organisasjoner møtte opp: FFO Hordaland, ADHD-foreningen, MS-forbundet, Parkinsonforeningen, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Norsk epilepsiforund, Sarkoidoseforeningen og Afasiforbundet.

Selvhjelpsgruppa

Representantene for gruppa fortalte hvordan gruppa opprinnelig startet opp, hvordan de har utviklet seg både individuelt og som gruppe og hvordan gruppa har vært til støtte og hjelp i livets mange utfordringer. Det som en gang brakte dem sammen er ikke lenger hovedsaken. Livet tar mange veier og nye gleder og problemer dukker opp. Deltakerne sier: «Nettopp da er det fint å ha de andre i gruppa å snakke med.»

Her forteller Reidar hva som var hans motivasjon for å starte i selvhjelpsgruppa:

Gruppe på tvers

Deltakerne i denne gruppa hadde flere forskjellige sykdommer og problemer. Noen syntes det var vanskelig i starten. Likevel har de funnet et fellesskap som gir innhold og mening, over lang tid. De sier selv at de tror nettopp mangfoldet i gruppa gjør at de får så god nytte av erfaringsdelingen.

– Informasjon og kunnskap om sykdommen min kan jeg få fra lege og pasientorganisasjon, men legen kan ikke fortelle meg hvordan jeg skal leve med problemet hver dag, sier Reidar.

Her forteller Elisabeth om hvordan hun tenkte da hun begynte i gruppa. Om forskjellige problemer og forskjellige personligheter. Om åpenhet og mot.

Livet leves i livet

Selvhjelpsgruppa er et møtested et par timer i uka. Den er et trygt sted det man kan dele vanskelige følelser og opplevelser, problemer og gleder for å få det bedre. Men mesteparten av tiden er vi andre steder. Deltakerne forteller at det som skjer i gruppa, det de lærer og blir bevisst på og om, også kan brukes utenfor gruppa. Noen sier at de blir tydeligere på sine ønsker og behov, eller de blir mer reflektert og kan forstå andres reaksjoner bedre. Slik får arbeidet i gruppa en stor verdi også utenfor møtene. Arbeidet i gruppa bidrar til at livet håndteres annerledes.

Fortrolige fremmede

De nærmeste er ikke alltid tilgjengelige for oss, og noen ganger er vi ikke er i stand til å dele vanskelige ting med de dem. Da kan det være fint å snakke med noen som ikke er berørt av vår situasjon og som har andre måter å se ting på. Mange er også redde for å «bruke opp» familie og venner. Da er det godt å ha noen «fortrolig fremmede», noen som stiller med blanke ark og uten felles forhistorie.

Janne snakker om trygt fellesskap og tilhørighet, et sted å dele bekymringer og gleder:

Virkelige mennesker med virkelige erfaringer

– For distriktskontoret er dette en alternativ måte å drive formidlingsarbeid på, sier Kari Witzøe. – Deltakere i en gruppe kommuniserer på en annen måte. De formidler ekte erfaringer og bruker et hverdagsspråk om det å oppleve og bearbeide problemer, sammen med andre. Denne inngangen er en av flere måter å snakke om selvorganisert selvhjelp på. Vi trenger variasjon i formidlingsarbeidet, ikke minst for å få frem ulike perspektiv.


Morgenmøte i Bergen

Gruppas åpenhet gjorde det enkelt for de inviterte å engasjere seg i samtalen, noe som også skjedde. De fortalte om egne erfaringer og stilte spørsmål som skapte god dialog. Ett poeng er at mange mennesker har motforestillinger mot å delta i en selvhjelpsgruppe, og synes det er skummelt. Derfor må vi bli enda flinkere til å synliggjøre verdien og nytten av å delta.

Kari fortsetter: – Deltakelse i samtale- og selvhjelpsgrupper av forskjellige slag er mer og mer vanlig. Det er verdifullt å være sammen med andre over tid for å reflektere over egne opplevelser. Det er annerledes enn det tilfeldige en-til-en-samtaler kan gi. Å delta i en gruppe gir også merverdi utover selve møtene ved at øvelse og bevissthet blir bragt ut i det virkelige livet og tatt i bruk i andre sammenhenger.


Kveldsmøte i Bergen

Forståelse og erkjennelse

Elisabeth oppsummerer sin opplevelse i Bergen slik: – Samtalene vi hadde gav meg en ekstra forståelse og erkjennelse av at selvhjelpsgrupper kanskje gir enda mer enn vi klarer å oppdage ved å «bare» gå i gruppa. Jeg tror derfor at det å bli stilt spørsmål til hvordan det er å være i en gruppe, utvikle seg som individ og gruppe er veldig givende og inspirerende for oss. Det gav meg noen «aha»-opplevelser om hvor verdifullt selvhjelpsarbeidet er.

Les mer om selvhjelpsgrupper her.

/av

Hva er selvorganisert selvhjelp?

,

Selvhjelp er å ta utgangspunkt i problemet, gå inn i en prosess – alene eller sammen med andre, for å skaffe seg innsikt og starte en endring.

Selvorganisert selvhjelp er en forståelse – en måte å tenke på og en måte å tilnærme seg problemer på, en bevisstgjøringsprosess og en aktiv tilnærming til å gjøre nødvendige endringer i livet.

Denne artikkelen har en utdypningsartikkel, se lenke i bunn av teksten.

Utgangspunktet – ditt problem

Selvhjelp-Norge-Mer-om-selvorganisert-selvhjelp
Illustrasjonsbilde: Depositphoto.

Målet med selvhjelpsarbeidet er å gjøre endringer i livet, fordi du har et problem og hverdagen oppleves vanskelig. Selvorganisert selvhjelp handler ikke om å bli bedre i noe, men å skape seg en mer håndterbar hverdag. Utgangspunktet er din opplevelse av ditt liv, ditt problem – og behovet for å gjøre noe med det. Det er gjennom å bli kjent med ditt eget problem du kan finne fram til din egen kunnskap.

Alene og sammen

Du kan jobbe med selvhjelp som arbeidsmåte alene ved at du aktivt forholder deg til det som skjer, hva du lar det gjøre med deg og hvordan du tenker og agerer. Det kan også skje sammen med andre mennesker i fortrolige samtaler, eller det kan skje i en selvhjelpsgruppe.

Eierskap, ansvar, mulighet

Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:

  • Jeg eier problemet.
  • Jeg har ansvar for endring.
  • Jeg eier mulighetene for endring.

Iboende ressurser

Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker, som kan aktiveres og mobiliseres når det oppstår problemer. Bevisstgjøringsprosessen skjer når du bruker tid på å reflektere, og aktivt forholde deg til det som er problematisk og vanskelig. Bevisstgjøringen starter med erkjennelsen av at du har et problem og tar eierskap til det. Da får du mulighet til å gjøre endringer.

En aktiv tilnærming handler om å bruke tidligere erfaringer og den kunnskapen du har om deg selv til å gjøre endringer. Det betyr blant annet å lete etter nye måter å forholde deg til deg selv på, og nye måter å gjøre ting på for å endre tankemønster og adferd. Det betyr å ta ansvar for din egen opplevelse og åpne for mulighetene det gir for endring.

Det du er bevisst kan du gjøre noe med, det du ikke er bevisst gjør noe med deg. (F. Pearls)

Problemet som ressurs – smerten som drivkraft

Det er lett å tenke at problemet bare er et problem. Men det kan også være så mye mer. Problemer oppstår ikke av intet. Det ligger en historie bak som kan beskrives og forklares. Basisen i selvhjelpsarbeidet er vissheten om at et problem representerer kunnskap fra et levd liv, og fra våre erfaringer. Problemet er, i tillegg til å være et problem, også en kunnskapskilde og en drivkraft for endring.

Selvhjelpsarbeidet handler derfor om å bli kjent med problemet for å kunne ta i bruk den kunnskapen erfaringene representerer, og smerten er det som minner oss på at «noe ikke stemmer».

Noen ganger har vi selv bidratt til problemet, andre ganger er det påført oss. Så hva er egentlig ressursen i problemet? Uansett grunnen til problemet så er problemet en del av våre erfaringer og i det ligger kunnskap om hvordan vi har taklet problemet hittil, hvilke resultater og konsekvenser det fikk og hvordan vi kan gjøre det annerledes fremover. Økt bevissthet om hvordan vi reagerer og forholder oss til problemer kan utløse og synliggjøre nye muligheter for handling. Alt dette er læring, en ressurs, vi kan bruke fremover. Vi kan ikke endre fortiden, men gjennom å forstå den kan vi forsøke å gjøre noe med fremtiden.

God helse og mål om en bedre hverdag

Det å ha problemer eller slite med vanskelige følelser er helt normalt og del del av livet. Følelser er sunne og naturlige reaksjoner på hendelser som livet utsetter oss for. Selvhjelpen byr ikke på noen «quick fix», fasit eller ferdige løsninger. Kanskje finnes de ikke engang, men det finnes en mulighet til å få det bedre. Målet er å få en bedre hverdag.

Les mer om:

– selvorganisert selvhjelp, en utdypning
– selvhjelpsgrupper
– hvorfor selvhjelp er nyttig og gir utbytte
– prinsipper for samtalen i en selvhjelpsgruppe

/av

Mer om selvorganisert selvhjelp

,

Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med.

Selvhjelp er både en måte å tenke på (forståelse) og en måte å håndtere livsproblemer på (handling). Selvhjelp kan foregå både individuelt, og i gruppe.

Eierskap, ansvar, mulighet

Tre enkle setninger er bærende i selvhjelpsarbeidet:

  • Jeg eier problemet.
  • Jeg har ansvar for endring.
  • Jeg eier mulighetene for endring.

Eierskap

Å ta eierskap til vanskelige følelser er grunnlaget for bevisstgjøring, bearbeiding og endring. Bevisstgjøringen bidrar til å mobilisere ansvar for egne følelser og opplevelser. Gjennom dette setter du deg i stand til å håndtere livssituasjon din bedre. Prosessen med å ta eierskap til eget problem er ofte smertefull og kan ta tid, men oppleves forløsende ved at det gir muligheten til å skape endring og oppleve mestring. Det er å ta tilbake kontrollen i eget liv, å sette seg i stand til å gjøre noe med det du faktisk har påvirkning på: din egen opplevelse.

Ansvar for endring

Å få til en endring starter med å erkjenne at du opplever at noe er vanskelig. Erkjennelsen krever ærlighet med deg selv. For å ta tak i følelsene må du våge å åpne deg og kjenne etter hva du faktisk føler. Tør du det har du kommet et skritt videre og kan ta ansvar for å starte din egen endringsprosess.

Mulighet for endring

Gjennom å ta ansvar for de følelsene du faktisk har, vil du samtidig synliggjøre noen muligheter for deg selv. Det innebærer også at du får valget om å bearbeide følelsene eller bruke kreftene på å fortrenge og holde problemet unna. Å ta tak selv gir deg påvirkningsmulighet på retningen fremover og avhengigheten av andres løsninger blir mindre.

Iboende ressurser – egne erfaringer

Selvhjelpsforståelsen bygger på at det finnes iboende ressurser i alle mennesker som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når problemer gjør livet vanskelig. Med iboende ressurser menes de kreftene du har og kan ta tilbake (gjenerobre) i deg selv. Ved å bli bedre kjent med problemet kan du gjenvinne noen av de kreftene du bruker på å holde problemene på avstand. Din kunnskap om ditt problem er din ressurs.

Selvhjelp er å finne troen på at du er i stand til å endre livet, finne frem til kunnskap, erfaring og andre drivkrefter du ikke er så bevisst, og skaffe deg mot og ork til å prøve. Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet. 

Empowerment – egenkraftmobilisering

Begrepet empowerment blir brukt i mange sammenhenger og oversettes ofte til myndiggjøring eller bemyndigelse. En annen oversettelse av begrepet er egenkraftmobilisering:

”Egenkraftmobilisering er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (S. Talseth)

Denne definisjonen tar opp i seg den enkeltes prosess og mobilisering av egne krefter, innenfra. Uten at den enkelte mobiliserer egne ressurser, er det vanskelig å myndiggjøres eller bemyndiges utenfra.

Selvhjelp er verktøyet – selvhjelpsgruppa er verkstedet

Hva lar jeg det gjøre med meg?

Når vi sier verktøy, menes perspektiver og prinsipper for å øve seg på å komme nærmere seg selv og problemet, for eksempel det å reflektere over sin egen reaksjon (her og nå), hva det gjør med deg og hva du lar det gjøre med deg, eget valg om å gjøre noe eller la være å gjøre noe, læring av valgene og så videre. Les mer om prinsipper for arbeidet i selvhjelpsgrupper her.

Når vi sier verksted tenker vi som regel på et sted der noe produseres. Selvhjelpsgruppa er et verksted der man trener sin mentale styrke og bearbeider sine problemer sammen med andre. I gruppene jobber hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, i et forpliktende fellesskap. Les mer om selvhjelpgrupper her.

Å ta et valg

Selvhjelpsarbeid er å gjøre aktive valg: velge å ta tak i livet, velge å be om hjelp hvis det er nødvendig. Erkjenne: «Ja, jeg har faktisk et problem og det må jeg gjøre noe med». Selvhjelpsarbeidet er å ta ansvar for eget liv.  

Tillit til egne krefter

Gjennom å ha slitt lenge og prøvd mye kan tilliten til deg selv ha blitt tynnslitt. Erkjennelsen av eget problem, eierskap og valget om å gjøre noe er viktig for å gjenerobre tillit til at endring er mulig.  Å finne tilbake til tillit og tro på egne krefter åpner nye dører.

Selvhjelp handler ikke om å klare alt selv. Første skritt kan være å sette seg i stand til å våge å be om hjelp.

Selvhjelp i og utenfor selvhjelpsgruppa

For mange er det nyttig å benytte selvhjelpsforståelsen og verktøyene uten å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. I hverdagen er det opp til deg selv å være bevisst og å gjøre dine refleksjoner og valg om hvordan du skal agere og reagere, og ta ansvaret for positive og negative konsekvenser av det.

I selvhjelpsgruppa er temaet nettopp disse tingene og møtene er til for å øve seg på å være tilstede her og nå, sette ord på følelser og opplevelser og få tilbakemeldinger, støtte og inspirasjon til å gå videre. I hverdagen er du alene med deg selv om dette, i gruppa er du i et fellesskap.

Selvhjelp er:

  • et verktøy, ikke et fag
  • basert på handling, ikke behandling
  • læring, ikke terapi
  • et verktøy for mennesker, ikke for spesialister
  • en mulighet, ikke et tilbud
  • drevet av egen motivasjon og egne ressurser, ikke av andres kompetanse eller innsats
  • eget ansvar for resultatene: ingen andre å skylde på, ingen andre som kan ta æren
  • en prosess sammen med andre, ikke bare alene
  • i tillegg til, ikke i stedet for, andre tilak og aktiviteter

Les mer
– Hvorfor selvhjelp er nyttig
– Hvordan praktisere selvhjelp
– Selvhjelpsgrupper
– Prinsipper for samtalen i en selvhjelpsgruppe

/av

Masteroppgave: Selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv

,

Denne artikkelen beskriver en kvalitativ studie fra 2013 som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio». Studien er gjennomført av Erna Helen Majormoen og denne artikkelen er ført i pennen av henne selv.

Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper (grupper der deltakerne har ulike problemer) er ment som en helsefremmende, ressursmobiliserende mulighet for hele Norges befolkning. Som en del av studiet «Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid» ble det i 2013 gjennomført en kvalitativ studie som resulterte i masteroppgaven «Et mentalt treningsstudio».

Studiens design var inspirert av Grounded Theory Method. Det ble gjennomført fem individuelle- og ett gruppeintervju. Målet var å besvare forskningsspørsmålet: «Hvilke opplevelse/erfaringer beskriver informantene fra sin deltagelse i heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i et helsefremmende perspektiv?» Hensikten med studien har vært å bidra med erfaringsbasert kunnskap, da deltagererfaringer er verdifull kunnskap for videre forskning og utvikling.

Analysen av intervjuene viste at informantenes opplevelser/erfaringer i stor grad var sammenfallende, og kunne samles i tre hovedkategorier:

  • Ønske om endring i eget liv.
  • Egenkraftmobilisering gjennom bevisstgjøring og mestring på individ- og gruppenivå.
  • Egenkraftmobilisering gjennom økt oppmerksomhet og bidrag fra lokalsamfunnet.

Ønske om endring i eget liv

Alle informantene fortalte om egen indre motivasjon og ønske om endring i eget liv. Ønsket om endring kom fra ett eller flere egenopplevde og erkjente livsproblem og utfordringer de oppgav som «tunge å bære», og årsak til ønske om endring. Informantenes bakgrunn for deltagelse i den selvorganiserte selvhjelpsgruppen var heterogene. Det ble uttrykt at det er viktig å ta tak i det en finner vanskelig før problemene blir for store, og for mange.

Egenkraftmobilisering

Informantenes beskrivelser av en velfungerende heterogen selvorganisert selvhjelpsgruppe har fellestrekk med en god dialog. De beskrev gruppen som et fellesskap basert på trygge rammer, der det menneskelige i å oppleve vanskelige livssituasjoner blir synliggjort og normalisert. Vissheten om at «jeg er ikke alene», opplevdes som en betydningsfull og helsefremmende verdi i seg selv. Respekt og trygghet til gjensidig å dele opplevelser og erfaringer livet byr på, fremmer refleksjon og gir nye perspektiv. Det å støtte og utfordre hverandre ble opplevd som meningsfullt og berikende. Deltagerne beskrev at ulike opplevelser og erfaringer har overføringsverdi til hverandre, og gir ny innsikt i egen livssituasjon. I selvhjelpsgruppen bevisstgjøres, bearbeides og trenes det på å akseptere livsutfordringer, tanker og følelser, gjennom fokus på positive ressurser og tro på egne evner. Selvrespekten blir forbedret gjennom bevisstgjøring og styrking av egne indre verdier, selvfølelse og selvtillit, som igjen gir økt personlig og sosial trygghet. Selvhjelpsarbeidet krever vilje og innsats over tid, der hver enkelt deltager tar ansvar for, og fremmer, egne behov. I selvhjelpsgruppen er alle ansvarlig for både egen og gruppens utvikling.

Bevisstgjøring og motivering på lokalsamfunnsnivå

Samfunnet vi lever i ble beskrevet som fasadepreget, og informantene opplevde et betydelig misforhold i fokus mellom fysisk og mental helse. Det ble etterlyst oppmerksomhet og aksept for mental helse som en naturlig del av menneskets liv. Selvhjelpsgruppen ble beskrevet som et mentalt treningsstudio. En slik allment akseptert arena, basert på likemannsprinsippet, kan senke menneskers terskel for å ta tak i utfordringer og problemer på det mentale plan. Det ble fremhevet som en styrke at deltagelsen i gruppene er basert på frivillighet og er gratis. Dette gav opplevelse av å ta egne valg, handlingsrom og ro rundt egen utvikling. Det kostnadsfrie aspektet gjorde at selvhjelpsgruppene ble fremhevet som en reell mulighet for alle til å jobbe med det en vil endre.

Informantene var generelt enige om at heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper representerer en helsefremmende mental treningsarena.

Vil du vite mer, kan du lese oppgaven i sin helhet her

«Gjennom mange års virke som sykepleier har jeg ofte savnet et mer helhetlig fokus, og nysgjerrighet på hva som fremmer menneskers helse, ressurser og livskvalitet. Masterstudiet i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid har gitt meg muligheten til å fordype meg i dette spennende og meningsfulle temaet. Heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper er ment som en helsefremmende mulighet for oss alle. Jeg ble nysgjerrig på å finne ut om de med reell deltagererfaring opplever dette som en helsefremmende mulighet.»

Artikkelforfatter Erna Helen Majormoen

/av

Stor interesse for grupper for foreldre til barn med skolevegring

,

I mars 2019 arrangerte distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark en samling for foreldre til barn med skolevegring. Møtet kom i stand etter et initiativ fra en forelder og i samarbeid med PPT i Tønsberg.

Anne Grete Tandberg

Leder ved distriktskontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark, Anne Grete Tandberg som holdt møtet har god erfaring med åpne møter, men hun var likevel usikker på hvor stor pågangen ville bli på møtet. 

– Jeg hadde satt på en liten kaffetrakter og satt frem tolv stoler. Det trodde jeg ville holde, sier hun. Det viste seg imidlertid å være langt fra nok denne kvelden. Over 30 foreldre møtte opp. – Det var en veldig hyggelig overraskelse, forteller Anne Grete. Foreldrene synes det var godt å komme sammen og de begynte å dele erfaringer og opplevelser der og da.

Godt å dele

– Det handler om å bli sett, hørt og forstått, og jeg synes det var gripende å høre på de historiene de fortalte. De kom bort til meg etter møtet, tårekvalte, og takket for at de fikk møte hverandre. Det var en veldig rørende og god opplevelse, forteller hun.

Mange av foreldrene til barna med skolevegring opplever å være svært fortvilte. – Det er foreldrenes oppgave å få barnet sitt på skolen og det er vanskelig når verken støtte, forhandling eller press fungerer, sier Anne Grete.

Forelderen som tok initiativ til møtet har selv et barn som vegrer seg fra å gå på skolen. Hun forteller at det er en fortvilet situasjon. – Det å ha et barn som strever med å gå på skolen tar på og er veldig ensomt. Vi som foreldre føler på skyld og skam og situasjonen preger hele familielivet. Alt handler til slutt om skole og ikke-skole, forklarer hun. Mange som har yngre barn opplever også at det blir vanskelig å gå på jobb. – Tiåringer kan ikke være alene hele dagen. Da blir det fort sykemeldinger. Noen har arbeidsgivere som legger til rette for dette og andre ikke. Også det bidrar til mye fortvilelse og vonde følelser, forteller hun.

Møtt på ulike måter

Illustrajonsbilde. Foto: Depositphoto.

Foreldre til barn med skolevegring blir møtt svært ulikt, og det varierer hvilken hjelp og forståelse de møter i de ulike systemene og på skolen. Et godt samarbeid med skole er spesielt viktig. Mange foreldre opplever at skolen melder saken til barnevernet, gjerne fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere saken eller på grunn av at de har dette som en del av sine rutiner. Foreldrene som møtte opp 5. mars fortalte om veldig mange ulike grunner til at barna deres vegret seg for å gå på skolen. Fellesnevneren var likevel at det var en fortvilet situasjon. 25 av foreldrene avtalte å møtes i grupper fremover. Gruppene skal starte opp umiddelbart.

Godt samarbeid om møtet

Møtet for foreldrene til barn med skolevegring ble arrangert av en forelder, som selv har et barn med skolevegring. Sammen med leder for distriktskontoret i Selvhjelp Norge, leder for PPT i Tønsberg og en psykolog i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) planla hun møtet hvor hun selv delte litt av sine erfaringer, en forelder fra en annen foreldregruppe kom og delte erfaringer og psykolog Tina Nordbotten Skårdal i Tønsberg PPT (skolevegringsteamet) hadde et innlegg.

Det er ikke mange kommuner som har et eget skolevegringsteam. Skolevegringsteamet i Tønsberg kom til gjennom et samarbeid mellom psykologer ansatt i helsetjenesten og psykologer ansatt i PPT, fordi de så det var et udekt behov for nettopp dette.

– Skolevegring er et økende problem. Fordelen med å ha et eget team som jobber med dette i kommunen er at vi kan komme inn tidlig. For jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å få til noe, forteller Tina Nordbotten Skårdal. I skolevegringsteamet i Tønsberg PPT har de et ukentlig vaktsystem som gjør at de kan ta et møte allerede samme uka som saken om fravær blir meldt inn. – Vi ser at det er en stor fordel. I tillegg er vi veldig opptatt av elevmedvirkning og det å få eleven med på møtet. For å lykkes ønsker og trenger vi å få elevens synspunkter, sier Skårdal.

Råd til foreldre og skole

Psykolog Skårdal anbefaler foreldre til barn med skolevegring til å fokusere på å få til et godt samarbeid med skolen og gjerne få med en tredjepart, som PPT eller BUP, dersom det butter. Hun råder samtidig skolene til å ta foreldrenes bekymringer på alvor og gå inn det med et åpent sinn. – Når et barn ikke vil på skolen er det vondt og vanskelig for foreldrene å tvinge det. Om skolens tilsvar da er at: «Det må du bare gjøre» blir tilliten mellom partene lett brutt, påpeker Skårdal.

Uvurderlig selvhjelpsgruppe

En forelder, som tidligere hadde gått i en selvhjelpsgruppe, var tilstede på møtet for å dele av sine erfaringer. Hun var i utgangspunktet skeptisk til å gå i gruppe, men skepsisen forsvant da hun startet. Det å gå i gruppe ble noe av det beste hun har opplevd i form av å styrke seg selv.

– Det var fantastisk å møte andre foreldre og oppleve det fellesskapet – det var så godt, forteller hun. Hvis hun fortalte de andre hvordan det var hjemme den aktuelle dagen opplevde hun å bli forstått på en helt annen måte enn hun hadde opplevd før.

– Å være i gruppa gjorde at jeg vokste innvendig, fikk mer selvtillit og styrke til å stå i situasjonen. Jeg hørte på de andre og tenkte at så flinke de er som foreldre, men det fikk meg jo også til å tenke at da er jeg kanskje ikke så verst jeg heller. Det var så hjertegodt, avslutter hun.

Aktuelt for deg?

Er du forelder til et barn med skolevegring og ønsker å komme i kontakt med andre foreldre der du bor? Da kan du ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor. Sammen kan dere finne ut av mulighetene for dette. Dersom du av andre grunner er interessert i å starte en selvhjelpsgruppe finner du mer informasjon her.

/av

Hvordan har du det på jobben?

,

Arbeidslivet er i stadig forandring og kravene til endringsvilje, effektivitet og yteevne kan være store. Av og til opplever vi at arbeidssituasjonen er vanskelig og at det påvirker oss negativt.

Hvordan kan vi takle jobben på best mulig måte – med god helse for egen del, og til beste for kolleger og det psykososiale arbeidsmiljøet?

Foto: Depositphotos

Mange har for eksempel kjent på at det er vanskelig å si nei til oppgaver som blir pålagt oss, eller å håndtere uoverensstemmelser med en kollega. At vi kanskje sier ja når vi ønsker å si nei. At vi tøyer vår egen strikk for langt. At arbeidsplassen er i endring og at vi presses til å tenke nytt for å henge med. At vi hele tiden må endre oss, lære noe nytt.

Vi må forholde oss til at arbeidsplassen er i utvikling på godt og vondt – og vi med den. Samtidig kan vi ha det vanskelig privat.

Det kan være samlivsbrudd, egen eller andres sykdom, sosiale problemer eller rusproblemer. Vi er ikke bare en arbeidstaker eller en privatperson – vi er begge deler. Og hvordan vi har det ett sted påvirker hvordan vi har det et annet sted. Da kan vi raskt komme til å kjenne på manglende mestringsfølelse i å takle det prosjektet som kalles «Livet».

Hva kan du selv gjøre?

Så hva kan du selv gjøre for å oppleve mestring og god psykisk helse når du kjenner at noe er vanskelig på jobben? Er du en hindring eller en mulighet for deg selv og dine omgivelser?

1) Stopp opp og kjenn etter

Når noe ubehagelig eller problematisk skjer på jobben, som berører meg, hva gjør jeg da?

En mulighet er selvfølgelig å fortrenge det ubehagelige og håpe på at det går over. Noe det gjør av og til, men ikke alltid. Noen ganger tårner det seg opp og blir til problemer som ikke blir borte av seg selv. En følelsesmessig berøring i en situasjon kan trigge gamle erfaringer og vonde føelser.

En vanlig reaksjon når vi opplever at noe berører oss negativt kan være å fortrenge det, fordi det gjør vondt. Men du kan også gjøre et annet valg. Du kan også stoppe opp og tenke over hva som skjedde, hva som berørte meg? Reflektere over hva som foranlediget det, hva det egentlig betyr, hvorfor det skjedde? Hvilken rolle du har og tar i den situasjonen?

2) Utforsk egne holdninger og tanker

Den vonde berøringen er ikke bare vond. Den gir oss også mulighet til å hente kunnskap om hvordan vi tenker og forstår situasjonen. For hvordan tenker og reagerer jeg vanligvis i slike situasjoner? Hva tenker jeg om meg selv? Om de andre? Hva forteller jeg meg selv?

Hvis det oppstår en konflikt på jobben – tenker jeg da at slik vil det alltid være fordi de andre er vanskelige å samarbeide med? Det er dem det er noe galt med? Eller legger jeg skylda på meg selv, og tenker at det er noe galt med meg? Og fortsetter å leve i mine vante forestillinger på den ene eller den andre måten slik at jeg «slipper» å ta ansvar for situasjonen som jeg står i her og nå?

3) Gjøre noe?

Kanskje vi kan tenke at det vi opplever som et problem for oss på jobben også er en mulighet til å vokse? Til å lære? At jeg faktisk har mulighet til å gjøre noe med hvordan jeg reagerer i situasjonen? At jeg har et valg?

Selv om jeg ikke kan ta ansvar for andres handlinger eller væremåte, så kan jeg ta ansvar for min egen adferd. Min oppførsel styres av hvordan jeg tenker, hvilke holdninger jeg har og hvordan jeg vurderer ulike situasjoner, og dermed hvordan jeg kommuniserer og samhandler med andre.

4) Jobbe med meg selv og øve

Når jeg blir bevisst på at jeg faktisk sitter i førersetet, kan jeg også ta et aktivt valg om hva jeg lar ulike situasjoner gjøre med meg videre fremover. At jeg har flere muligheter og at jeg kan velge å handle annerledes neste gang en situasjon oppstår.

Dersom jeg velger å gjøre noe, starter jeg bevisstgjøringsjobben. Setter ord på tanker og følelser. Ved å snakke om ting skjer det ofte at følelser, holdninger og muligheter blir tydeligere for meg selv.

Jeg må si hva jeg tenker for å høre hva jeg mener og forstå hva jeg føler.

Det kan for eksempel være at jeg finner ut at jeg trenger å øve meg på å sette grenser, si nei til arbeidsoppgaver når oppgavelista blir så lang at den tar fra meg nattesøvnen. Og at jeg må øve meg på å takle følelsene som dukker opp som forteller meg at jeg ikke kan si nei, fordi jeg er redd for negative konsekvenser?

Kanskje strever jeg med å mestre en oppgave, men synes det er vanskelig å be om hjelp? Eller at jeg bør øve meg på å si til meg selv at det er godt nok, selv om det ikke er perfekt? Kanskje jeg også kan øve meg på å gi ærlige tilbakemeldinger, ut fra meg selv og hvordan jeg opplever det? Selv om andre kanskje reagerer negativt på det, så er jo min egen erfaring nyttig kunnskap inn i situasjonen.

Ved å bli bedre kjent med problemet, det som berører meg, tar jeg i bruk kunnskap jeg allerede har. Det er en måte å mobilisere egne krefter på. Det kan gi meg motet til å våge å gå inn i en endringsprosess – også på jobb.

5) Hvor skal jeg øve?

I stedet for å kanskje kritisere og vente på at et problem på jobben skal løses av noen andre, handler det om å våge å selv ta ansvar for endring. Bli aktiv deltaker i eget liv, og i egne og i felles endringsprosesser. Ikke være en passiv tilskuer til situasjonen og det som skjer.

Det tar tid å bli god, og noen ganger bommer vi. Det er lov. Det er derfor viktig å øve – og å lære av å feile. Ta et skritt av gangen.

Vi kan øve alene eller sammen med andre. Det er lurt å øve sammen med noen vi er trygge på. Hvem kan jeg snakke med om det jeg opplever som et problem? Og hvem kan jeg trene på kommunikasjon og atferd sammen med? På jobben, i mitt nettverk eller med hjelp utenfra?

Nytten av selvhjelpsarbeid i arbeidslivet

Selvorganisert selvhjelp kan være et godt og nyttig verktøy, og verkøtyet vi trenger for å ivareta vår egen helse når vi lever i en verden i stor bevegelse. Selvorganisert selvhjelp er både en forståelse og en arbeidsmåte, som vi kan bruke alene eller sammen med andre når problemer oppstår. Vi kan også velge å delta i en selvhjelpsgruppe.

Verdien av selvhjelpsarbeidet kan være at vi sammen skaper et rausere arbeidsfellesskap, at vi lever bedre med oss selv og de utfordringene og problemene vi møter både i og utenfor jobb. At vi utvikler relasjonene våre og at vi gjør en bedre jobb med mening og mestringsfølelse som resultat. Kanskje vi også forebygger at vi blir syke, og gjennom det bidra til lavere sykefravær?

/av

Fellesskap, støtte og styrke i en selvorganisert selvhjelpsgruppe

,

Vi har alle mye kunnskap om oss selv og våre liv som vi kan bruke for å få det bedre når livet butter. Dette er en påstand som kan høres lettvint ut, men det er det ikke. Og det skjer ikke av seg selv. Du må selv gjøre en jobb for å få til endring. Det er ikke lett å gjøre alene og det er her selvhjelpsgruppene kommer inn som en mulighet.

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er gratis og en mulighet for oss alle. I en selvhjelpsgruppe møter du andre som også ønsker å gjøre noe med livssituasjonen sin. Selv om problemet ikke alltid blir borte, kan det bli mulig å håndtere bedre.

Den umiddelbare, og ofte ubevisste, reaksjonen når livet byr på utfordringer er å stikke hodet i sanden og håpe på at det går over, eller å flykte inn i aktiviteter som distraherer. Slike aktiviteter er ikke alltid helsefremmende, særlig ikke hvis de vedvarer over tid. Problemene blir sjelden borte av seg selv, men alle mennesker har ressurser vi kan hente frem for å få det bedre. Det er grunnholdningen i alt selvhjelpsarbeid. For å ta tak må vi mobilisere, og det starter med å erkjenne problemet. Sette ord på det som er vanskelig, og ønske å gjøre noe med det. Å snakke med andre er en mulighet. I en selvhjelpsgruppe har alle et ønske om å gjøre endringer og fellesskapet gir støtte i arbeidet. Er du alene om prosessen, er det lett å gi opp når motstanden kommer, men sammen med andre kan du hente styrke til å fortsette.

Passer for mange, og når som helst i livet

Foto: Depositphotos

For mange er en selvorganisert selvhjelpsgruppe god å ha i møte med ulike problemer som for eksempel angst av forskjellige typer, problemer på jobb, sykdom, depresjoner eller det å være pårørende til en som er syk eller har andre problemer.

Det er ingen som vurderer om problemene dine er for store eller for små til at du kan delta i en selvhjelpsgruppe. Om noe hemmer deg i livet, er det vanskelig nok – og problemet er stort nok. Du bestemmer.

Du trenger ikke henvisning for å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, og det passer godt både som en selvstendig mulighet, samtidig med, før og etter annen hjelp og behandling. Fellesskap, endring, støtte og styrke er nøkkelord.

«Noe av det beste er å oppdage at jeg faktisk bestemmer over mitt eget liv. Det er en overraskende sterk drivkraft», uttalte «Knut», 29 år, om sin opplevelse av å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe i Trøndelag.

I gruppa snakker vi om tanker og følelser. Dialogen er verktøyet og vi deler så mye som vi selv er klar for. Gjennom deling og refleksjon øker min bevissthet om hvordan jeg håndterer livet og mine utfordringer. Jeg kan sortere og dele opp problemene, lære av andre og hente inspirasjon til nye måter å gjøre ting på. Arbeidet bygger på at alle er aktive deltakere, gjensidighet, likeverd og respekt.

Gruppene kan være sammensatt av mennesker med «samme» problem eller være uavhengig av problem/sykdom. Deltakere i en selvorganisert selvhjelpsgruppe må være over 18 år.

Får innføring i arbeidet

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper drives av deltakerne selv, ofte bistått av en igangsetter de første gangene. Gruppa får innføring i gode rammer og prinsipper for gruppas arbeid når den settes i gang, slik at gruppa får et godt utgangspunkt.

Les mer om praktiske rammer for arbeidet i en selvhjelpsgruppe og prinsipper for samtalene i en selvorganisert selvhjelpsgruppe.

Alle som deltar i gruppa har taushetsplikt. Det kommer ikke nye deltakere inn i gruppa uten at gruppa selv bestemmer det, og den varer så lenge deltakerne opplever at de har utbytte av arbeidet i gruppa.

Nytten av selvorganiserte selvhjelpsgrupper

Mange års erfaring viser at selvorganisert selvhjelp virker og er nyttig. Selv om problemene ikke nødvendigvis blir borte, vil den prosessen som skjer når du virkelig tar tak i noe vanskelig, gjøre at du kan håndtere dem bedre.

Folk med erfaring fra grupper forteller dette om utbyttet av arbeidet:

  • I gruppa lærte jeg meg å sette ord på et problem gjennom samtalen med de andre.
  • Jeg opplever fellesskap og tilhørighet, at jeg ikke er alene om å ha det vanskelig. Mange har opplevd liknende ting som meg – det var overraskende.
  • Det å dele erfaringer, tanker og følelser gjør at jeg blir tydeligere for meg selv, og andre.
  • I gruppa kan jeg forsiktig «prøve ut meg selv», i et trygt rom. Så kan jeg «gå ut i verden» og gjøre det samme.
  • Det å dele problemet mitt med andre gir meg nye perspektiver og jeg lærer mye om meg selv.
  • Jeg har kunnskap jeg ikke var bevisst jeg hadde. Jeg har erfaringer jeg kan bruke videre i livet. Det skjønte jeg etter å ha gått i gruppa en stund. Da fikk jeg også tak i de ressursene som trengtes for å starte en endring.
  • Gjennom den prosessen som skjedde i arbeidet i gruppa lærte jeg å håndtere nye problemer på en bedre måte.

Les mer

Her kan du lese mer om personlige erfaringer fra selvhjelpsarbeidet.
Ønsker du mer informasjon, bestill brosjyrer her.
Vil du undersøke mer om det å delta i selvhjelpsgruppe? Her finner du oversikt over organisasjoner og aktører lokalt som setter i gang selvhjelpsgrupper.

/av

Fredrikstad kommune anbefaler selvhjelp etter «Rask psykisk helsehjelp»

, ,

«Rask psykisk helsehjelp» er et offentlig helsetilbud som viser gode resultater i flere kommuner, blant annet i Fredrikstad. Der får deltakerne også mulighet til å hjelpe seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, i etterkant av tilbudet. Det kan gjøre folk mer robuste og forebygge tilbakefall.

Angst- og depresjonslidelser utgjør sammen med ruslidelser de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen og har betydelige konsekvenser for den enkelte, for familien og for samfunnet. 

For å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene satte Helsedirektoratet i gang pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet er for voksne over 16 år med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. 

6 av 10 som hadde angst og depresjon før de fikk RPH, var friske ved slutten av behandlingen, viser forskning fra Folkehelseinstituttet.

Jobber videre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper

Fra venstre: Psykolog Mari Skjøren Velgaard, psykologspesialist Thomas Knutsen, psykolog Zeenat Rafiq, klinisk vernepleier Hanne Grelland. Foran: Kontaktperson for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Angelica Køhalmi Nielsen

I Fredrikstad har RPH vært et tilbud siden november 2016. RPH i Fredrikstad inkluderer et introkurs på fire ganger 2,5 time. Når introkurset i RPH er ferdig snakker de sammen om veien videre for den enkelte. – Noen har fått det de trenger for å mestre hverdagen, mens andre trenger individuell behandling. For andre igjen kan selvorganiserte selvhjelpsgrupper være et mulig alternativ for å jobbe videre med å håndtere psykiske helseplager, sier Rafiq Zeenat, psykolog og prosjektleder for tilbudet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i Fredrikstad. Hun forteller at de valgte å informere om selvorganiserte selvhjelpsgrupper allerede ved første introduksjonskurs som ble avholdt i januar 2017.

– Jeg opplever at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er svært nyttig. Det er et sted der folk kan snakke om ulike måter å håndtere situasjoner og følelser på og dele erfaringer og opplevelser med andre som kanskje har opplevd eller følt noe lignende. Det kan være et godt alternativ i etterkant av «Rask psykisk helsehjelp», og et godt supplement til hjelpetilbudet fra kommunen. Det kan muligens også bidra til å redusere ventelistene på tilbud og tjenester i kommunen, sier Rafiq.

Metodikken i RPH baserer seg på «hjelp-til-selvhjelp», som er en dreining fra terapeut som spesialist, til terapeut som veiledere i den enkeltes selvhjelpsprosess. Dette er i tråd med forståelsen i selvorganisert selvhjelp – at vi selv er aktive og eier vårt eget problem. Det gir også den enkelte muligheten til å finne gode løsninger for seg selv, gjerne sammen med andre.

Rafiq erfarer at når folk hjelper seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er det helsefremmende, både for den enkelte og for samfunnet. Selvorganisert selvhjelp kan være både forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende, og et supplement til behandling. Det gjør også at vi nyttiggjør oss annen hjelp bedre, fordi vi blir aktive og setter oss selv i førersetet.

Nødvendig å håndtere eget livsproblem

Fredrikstad kommune satser på selvhjelpsarbeid som viktig supplement til lærings- og mestringstilbudene kommunen tilbyr sine innbyggere. Stadig flere innbyggere mottar god informasjon om selvhjelpsverktøy og mulighet for deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Ansatte i de kommunale tjenestene anerkjenner mer og mer betydningen av å nå ut med informasjon om selvhjelpsarbeid.

I 2015 etablerte kommunen et kontaktpunkt for selvhjelp og avsatte ressurser til å følge opp arbeidet. I disse årene er arbeidet koordinert og formidlet av Angelica Køhalmi Nielsen, som også bidrar til oppstart av selvhjelpsgruppene i samarbeid med frivillige igangsettere. Per november 2018 er det startet 15 grupper, svært mange av dem i etterkant av tilbud gjennom Rask Psykisk Helsehjelp. Angelica er ansatt i Virksomhet friskliv og mestring, og hun samarbeider med blant annet Fredrikstad bibliotek og Frivilligsentralene i Fredrikstad om møtelokaler til gruppene.

– Jeg får mange positive tilbakemeldinger. Alle som vil, er velkomne til å ta kontakt med meg om de ønsker mer informasjon om selvorganisert selvhjelp, eller ønsker å starte i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Dette kan være både folk som har fått hjelp via RPH, eller andre som opplever at de har problemer de ønsker å jobbe med sammen med andre, sier Angelica.

Angelica legger vekt på at det er nødvendig å håndtere eget livsproblem eller sykdom for å få det bedre i livet.

– Ved å ta aktivt grep kan hver og en av oss få bedre livskvalitet, og komme oss igjennom hverdagen og få mestringsfølelse. Jeg ser at selvhjelpsgruppa blir en arena der folk føler samhørighet og etablerer trygge nettverk, der de får jobbet med vanskene sine, sier Angelica.

Vi i Selvhjelp Norge er glade for å samarbeide med Fredrikstad kommune om dette. Kommunen er en rollemodell for andre kommuner og tar virkelig en aktiv rolle for å tilrettelegge og muliggjøre selvorganisert selvhjelp lokalt, sier Mette Smedstad som er daglig leder for distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold i Selvhjelp Norge.

Ønsker du å jobbe med selvorganisert selvhjelp i ditt lokalmiljø? Ta kontakt med et av våre distriktskontorer. 

/av

Følg oss på sosiale medier

Selvhjelp Norge

Postadresse:
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Om oss

Kontakt

post@selvhjelp.no 
Kontaktside