Det er fantastisk at vi nå har en «Verdensdag for psykisk helse».  Det viser at vi er kommet langt i velferdsutviklingen i mange land, og at vi står sammen her på planeten om å bry oss om hverandre og at vi alle skal kunne leve gode liv. Vi må huske at for mindre enn et par generasjoner siden hadde verden nettopp vært igjennom to verdenskriger, kolonikriger, økonomiske kriser og epidemier.

Nå samarbeider vi i stedet globalt for å nå bærekraftsmålene og økt «WellBeing» og livskvalitet.  Det er et viktig tilskudd til fokuset på økonomisk vekst alene, som har vært det dominerende utviklingsmålet i etterkrigstiden.

I velferdsstatens helsevesen har det lenge vært vanlig å snakke om pasientforløp, diagnoser prosedyrer og samhandling mellom spesialist og allmenn-helsetjenesten. Men et pasientforløp er bare en liten del av en persons livsforløp. Det er det siste som definerer hvem vi er, hvordan vi har det og de muligheter vi har for en bedre fremtid. Når vi snakker om livskvalitet, psykisk helse og mange andre helseutfordringer så er det hvordan vi bygger og styrker vår egen skjebne fra dag til dag tross alle utfordringer som er det avgjørende.

Vi må spørre oss selv og hverandre: Hvem er du? Hvilken personlighet og hvilke drømmer og mål har du? Hva er dine erfaringer, de gangene du kjente at livet er godt å leve, og hva er dine traumer og plager? Hva har du i deg av styrker og ressurser, og hvem er det i nettverket ditt som gir deg støtte, omsorg og trivsel. Ikke minst må vi spørre hverandre: Hvor ønsker vi å være i livene våre fremover i tiden?

Helsevesenet kan hjelpe der utfordringene røyner på i perioder og situasjoner der vi ikke makter å takle hverdagene selv. Men profesjonell hjelp kan vanskelig bidra dersom vi ikke selv er motivert og engasjert i å hjelpe oss selv så godt vi kan. En viss vilje og evne til å hjelpe oss selv er derfor et nødvendig grunnlag for at hjelp fra andre skal kunne lykkes.

Selvhjelp er viktig, men vanskelig. Og det fungerer ofte best når man deler denne utfordringen og prosessen med andre. Det finnes omfattende kunnskap og erfaringer om at vi alle har ressurser å bidra med uansett diagnoser eller traumer, og at de er det viktigste utgangspunktet for å hjelpe oss selv og andre. Selvhjelp Norge har i likhet med en rekke andre frivillige organisasjoner arbeidet lenge for å bidra til at mange med erfaringer for utfordringer i livet hjelper seg selv og hverandre i felleskap. På denne måten kan vi dele opplevelsen av de vanskelige situasjonene og forstå at vi ikke er alene om det. Videre kan vi dele fortellinger om hva som for noen har bidratt til en bedre hverdag, og hva vi kan gjøre selv og sammen for å komme dit. Det kan være en fin måte å fylle mellomrommene og tomrommene som alltid finnes, selv i gode behandlingsopplegg. Både før og etter og noen ganger underveis kan vi selv i de beste pasientforløp trenge noen å støtte oss til i hverdagen. Både selvhjelp og faglig hjelp sikter jo mot å styrke motivasjonen og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

I våre dager er utenforskap, ensomhet og isolasjon en stor utfordring for mange. Pandemien har bidratt til at dette rammer flere og sterkere enn vi har vært vant til. Vi vet også fra statistikkene at mange menn har større helseutfordringer enn de selv gir utrykk for. Det er derfor viktig at også bryr oss om de som ikke er så flinke til å snakke om og sette ord på sine utfordringer i hverdagslivet. Det kan være godt å oppleve og en god start på veien videre ut av problemene om noen spør: «Hvordan har du det egentlig?» 

Det kan gi grunnlag for et bedre felleskap og det at vi kan være «medvandrere» for hverandre. Et fellesskap med utgangspunkt i det at vi bryr oss om og med hverandre på en god måte og deler erfaringer om både motgang og mestring er det selvhjelpsgrupper bygger på. Både Selvhjelp Norges distriktskontorer i ulike hjørner av landet og våre mange gode samarbeidspartnere i ulike frivillige, private og offentlige organisasjoner prøver å stimulere til og tilrettelegge for slike selvhjelpsgrupper. Se på våre websider og ta kontakt med oss dersom du tror dette kan være noe for deg!

– Tidligere gikk jeg i selvhjelpsgruppe for å slippe å tenke på mine egne greier. Nå gjør jeg det for min egen del, sier Anne-Kari Hermansen.  

Gjennom å gå i selvhjelpsgruppe har Hermansen lært seg at det er lov å bry seg om seg selv. Før hun flyttet hjem til Alta i 2014 hadde hun mange tunge opplevelser gjennom jobben sin, noe som førte til at hun til slutt ikke visste hvem hun var. Hun fant fort ut selvhjelpsgrupper var noe for henne og har nå gått i selvhjelpsgruppe i til sammen seks år. 

–  Det jeg synes er så bra med å gå en selvhjelpsgruppe er at vi hele tiden snakker om det som gjelder her og nå. Vi snakker om det som virkelig betyr noe og som opptar oss i hverdagen. Ved å høre på de andre har jeg også lært at det ikke bare er jeg som har rare tanker, forteller hun. 

Gjør jobben selv 
Hermansen liker at de i gruppa er sine egne «proffer». At de bruker seg selv og sine egne opplevelser og tanker – fremfor noe de har lest seg til eller studert.  

– Jeg har kollegaer som tar ulike kurs som koster seks eller syv tusen kroner, også går jeg i en selvhjelpsgruppe helt gratis, sier hun. 

Hermansen har snakket mye med kollegaene sine om å danne selvhjelpsgruppe, men påpeker at man ikke bør være kollegaer med de man går i selvhjelpsgruppe med.  

– Det handler mye om det «bygdedyret» som kan være en problemstilling på mindre steder. Det er viktig å ikke bli fristet av bygdedyret til å si hva som foregår. I den selvhjelpsgruppa som jeg går i er vi veldig nøye på at det vi snakker om kun blir mellom oss i gruppa. For oss tror jeg gruppa er blitt et sånn eget “hellig sted”. 
 
Gruppa til Hermansen møtes hjemme hos den av de i gruppa som har mulighet til å ha gruppemøtet. De har ikke en fast struktur på møtene, men de pleier å passe på at alle hver sin tur til å prate.  

– Noen ganger kan det være sånn: “Nå akkurat i dag vet jeg ikke om jeg har noe spesielt…”, men så kan den tanken ta tyve minutter likevel, sier hun.

Aktuelt under koronaen 
Hermansen tror det er mange som kunne hatt nytte av å gå i en selvhjelpsgruppe, spesielt i disse koronatider. 

– Det er mange som ikke har så store nettverk eller som ikke har gode nettverk, og som sitter alene. Men selvhjelpsgrupper er også for de som har ektefelle eller samboere, men som trenger å lufte tankene sine. 

Ved å ha fått kjennskap til selvhjelp håndterer Hermansen hverdagen på en annen måte enn tidligere.  

– Jeg er mer bevisst på hvordan jeg håndterer ulike situasjoner, for det er lett å gjøre et problem større enn det er. Jeg analyserer hvorfor ting blir en utfordring eller et problem, og hvordan jeg kan løse den utfordringen eller problemet slik at det gir mening.  

I ettertid evaluerer Hermansen om hun håndterte situasjonen på en god måte eller ikke, og det kan hun også diskutere i selvhjelpsgruppa. 

Inspirasjon, faglige innlegg, erfaringsdeling, nettverk og robust selvhjelpsarbeid. Det er, kort oppsummert, resultatet fra seminaret Samskaping om selvhjelp – erfaringer og muligheter, 5. mai 2021.

Dagen var fylt med livserfaringer og gode refleksjoner om selvhjelp og folkehelsearbeid fra flere perspektiver. Deltakerne sier de fikk styrket nettverket og lot seg berøre og inspirere til videre arbeid.

På seminaret fikk vi høre dyktige folk dele kunnskap, forskning og erfaringer fra forskjellige perspektiver. De tilnærmer seg alle selvhjelp på hver sin måte, men likevel rundt kjernen: verdien av erfaringsdeling, mestring og bedre liv, fellesskap og utvikling, verdien av å bruke selvhjelp i hverdagen, selv og sammen med andre.

Formålet med seminaret var å bidra med inspirasjon gjennom faglige innlegg og deling av erfaringer, samt styrke nettverk for å skape robust selvhjelpsarbeid lokalt og regionalt.

Selvhjelp er samhjelp

– Selvhjelp kan høres ut som noe man gjør alene, men selvhjelp er egentlig samhjelp, sa Werner Christie i sitt innlegg. Werner er bonde, lege, tidligere helseminister og styremedlem i Norsk selvhjelpsforum og har brukt mesteparten av sitt arbeidsliv i det «formelle» hjelpeapparatet. Han ser på selvhjelp som et samfunnsoppdrag der myndighetene tenker på nye måter, gjennom nettverks-, fellesskaps- og partnerskapstenkning. Samhjelp er et viktig bidrag til å håndtere nye og mer komplekse utfordringer i livene våre, sier han. 

Werner har mange refleksjoner om selvhjelp på individ- og samfunnsnivå og er tydelig på at selvhjelpsarbeidet ikke skal erstatte, men supplere og understøtte, offentlige tjenester. Hør mer av Werners innlegg her.

– Psyken blir verre hvis man prøver å unngå det man føler

Tittelen på dette avsnittet er hentet fra Jimmy Westerheims «første livserfaring» som han startet sitt foredrag Verdien av å dele med. Der Werner har perspektivet fra samfunnssiden, «utsiden», starter Jimmy innenfra. Han deler av sin historie med opp- og nedturer fra barn til voksen, fra følelsen av å ikke høre til, gjennom prøvelser og opplevelser frem til i dag hvor han blant annet jobber med livserfaringsbiblioteket The human aspect og podkasten Hverdagspsyken. Hør Jimmys fortelling her.

Takk for tilliten – en doktorgradsavhandling om arbeidet i selvhjelps-grupper

Nora Gotaas, Ph.d. og Forsker II ved OsloMet, har fulgt seks selvhjelpsgrupper «innenfra» over tid og dermed fått et unikt innsyn i samhandling og erfaringsdeling mellom gruppedeltakere. Hun har et sosialantropologisk perspektiv på forskningen, som beskrives som «bytteteori omkring deling og gavebytte for å forstå gruppedynamikk». der målet er å se på den verdifulle dynamikken i gruppene, og hva som «står på spill» for deltakerne. Hun beskriver godt hvordan deltagere i selvhjelpsgrupper styrker og støtter hverandre, det er dette hun kaller «gavebytte». Hør mer om dette, blant annet illustrert ved en historie fra en selvhjelpsgruppe. Les Noras doktorgrad her.

Læring og mestring er noko me gjer og treng gjennom heile livet

Ragna Torkelsgard er koordinator for læring- og mestring i Hallinghelse. Hun jobber med å koordinere samarbeid og utvikling innenfor helse i Hallingdal, blant annet gruppebaserte tilbud ved å gi innbyggerne kunnskap og informasjon for å forebygge eller hindre utvikling av sykdom.

Selvhjelpsarbeidet i Hallingdal startet allerede i 2011, men det er først i de siste årene at det har skutt fart. Et igangsetterkurs i 2020 la grunnen for et nettverksarbeid der Ragna engasjerte seg for å fungere som en regional kontakt og pådriver for selvhjelpsarbeidet i Hallingdal. Hensikten er å sette aktivitetene i system og etablere selvhjelpsgrupper som en forlengelse av andre tilbud. – Å være en brobygger er det viktigste funksjonen i min stilling, forteller Ragna. 

I Hallingdalskommunene har Ragna kontakt med mange aktører og avdelinger. Selvhjelpsarbeidet er nå forankret i Frivilligsentraler, Frisklivssentraler og Psykisk helse i fem av de seks kommunene i Hallingdal. – Nettverksbygging og nettverksmøter er utrolig viktig lokalt, regionalt og i samarbeid med Selvhjelp Norge, forteller Ragna. – Erfaringsdeling er noe av del aller viktigste når det gjelder motivasjonen for å drive dette videre. Igangsetterseminarene i regi av Selvhjelp Norge er viktige, da de gir en felles grunnforståelse uavhengig av hvilken rolle man har i arbeidet. Ragna understreker at samarbeidet på tvers, og det å tenke helhet i møte med det enkelte mennesket er en suksessfaktor. LINK Hallingdal er foreløpig på idé-stadiet, men skal jobbes mer med fremover. Se mer om LINK-er nedenfor. Hør Ragnas innlegg her.

LINK – senter for selvhjelp og mestring – brobygger for selvhjelpsarbeid i praksis

LINK-enes hovedoppgave er å være en nøytral arena for å starte opp selvhjelpsgrupper for flest mulig innbyggere, og samarbeide med andre selvhjelpsaktører om informasjonsarbeid og kunnskapsspredning. Alle over 18 år kan delta, det eneste kriteriet er en egen motivasjon og behov for å jobbe med endring i livet.

Maria Hanstveit er prosjektleder for LINK Bergen og omegn, som startet opp høsten 2020. Maria forteller hvordan hun jobber før og under oppstart av selvhjelpsgrupper. – I oppstarten er det viktigste å få i gang god kommunikasjon i gruppa, presentere noen verktøy og trygge deltakerne, forteller Maria. Hun er med de første gangene gruppa møtes og senere fortsetter gruppene på egen hånd. Hverdagsjobben består også i stor grad av informasjonsarbeid. LINK kan også sette i gang selvhjelpsgrupper ute i organisasjonene eller ved lavterskeltiltak.

LINK er en nøytral møteplass for alle, uavhengig av livssituasjon, diagnose eller tilknytning til en pasient- eller brukerorganisasjon eller andre tiltak.

Det er veldig kjekt å være med som igangsetter. deltakerne gir gode tilbakemeldinger, sier Maria. – Noen ganger sitter jeg med «frysninger». Jeg ser hvor god hjelp det er i disse gruppene og det får meg til å ville rope ut i hele Bergen: – Her er en mulighet! Kom og snakk med andre – det er så nyttig – det er så godt. Det er så fint å få høre at også andre har det som deg. Deling er bra, og for noen er det viktig å få snakke med andre om det som er vanskelig. Hør hele innlegget til Maria her.

Vil du vite mer om hvordan LINK-ene jobber? Er du en samarbeidspartner?

Her kan du kontakte LINK-ene:

LINK står for: Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap om selvhjelp og mestring.

Interessert i å gå i gruppe?

Da kan du kontakte et av LINK-ene, eller et av de over 100 kontaktpunktene som starter opp selvhjelpsgrupper rundt om i landet.

Spørsmål og svar

Selv ikke på en så lang dag, med innlagte gruppesamtaler, var det mulig å gi svar på alle spørsmål deltakerne hadde underveis. Vi har derfor laget en egen sak med Spørsmål & Svar fra seminaret. Du kan også ta kontakt med oss i Selvhjelp Norge.

Hvilke dører er åpnet for videre selvhjelpsarbeid gjennom dette seminaret?

Tilbakemeldingene fra deltagerne var veldig god. De satte pris på variasjonen i innleggene og muligheten for å snakke med andre i grupperom. Mange er i gang med selvhjelpsarbeid lokalt, noen er i startfasen. Fortsatt samarbeid og oppfølging, større nettverk, mer kunnskap og inspirasjon, og fysiske samlinger var ønsker fra dagen. Oppsummert virker det som intensjonen bak arrangementet langt på vei er oppfylt: «Hente inspirasjon gjennom faglige innlegg og erfaringsdeling, styrke nettverk og skape robust selvhjelpsarbeid lokalt og regionalt.»

– Kursholderen på igangsetterkurset klarte å sette innholdet i perspektiv slik at man kunne kjenne seg igjen i det hun pratet om. Også lærte vi en del verktøy, det var veldig nyttig, sier Amanda Sofie Strand (24). 

Strand går siste året på en bachelor i Livsstilsendring og folkehelse ved Høyskolen Kristiania. Nylig var hun en av 45 studenter ved skolen som ble kurset av Selvhjelp Norge i å bli igangsetter av selvhjelpsgrupper.

Nytt og gammelt

Strand hadde aldri hørt om selvhjelp før, men var veldig interessert da hun fikk tilbud om kurset. 

– Det var et frivillig kurs og alle i klassen var med. Vi ønsket å få kursbeviset som igangsetter, forteller hun.  

Som avgangsstudent på bachelorstudiet i Livsstilsendring og folkehelse har hun lært mange ulike verktøy før og forteller at hun har vært borte i mye av innholdet på kurset før, men at hun også lærte nye ting. 

– Vi har jo hatt motiverende intervju og coaching som et emne og det var veldig mange likhetstrekk i kurset som vi fikk som igangsetter av selvhjelpsgrupper. Men som igangsetter så er det likevel litt annerledes fordi man setter sammen en gruppe hvor man selv kun deltar de første 2-3 gangene for å veilede, og blant annet gi tips om taushetsplikt og hvordan man kan få til den gode samtalen i gruppa. 

Strand mener de ulike verktøyene hun har lært innen motiverende intervju og coaching går hånd i hanske med det hun lærte som igangsetter. 

– Det kan være nyttige verktøy for hvordan man kommuniserer i møte med andre, forteller hun.

Åpenhet
Under igangsetterkurset ble Strand også oppmerksom på det at man helst ikke skal gi råd, men fokusere på å skape åpenhet. 

– Det er vi mennesker ofte veldig gode på – vi vil gi råd. Men det er ikke alltid at det er det den andre ønsker. Ofte vil man bare å bli hørt på, lyttet til og anerkjent for de tankene, meningene og følelsene man sitter med.

På studiet sitt har Strand også lært at man i møte med mennesker som ønsker en endring, eller som bare ønsker å bli lyttet til, skal spørre om vedkommende vil få råd.

– Man kan for eksempel si: jeg vet om noe som har fungert for andre, vil du at jeg skal fortelle deg mer om det? Hvis de ikke ønsker det kan man heller spørre igjen senere, eller så spør de kanskje selv når de er klare for det. 

Strand studerer det hun gjør fordi hun ønsker å jobbe med mennesker og hun tror at hun kommer til å bruke det hun lærte på kurset i yrkeskarrieren sin. Hun har mange interesseområder og ønsker å jobbe med fysisk og psykisk helse, enten med unge eller voksne og gjerne knyttet opp mot arbeids- eller samfunnsinkludering. 

– Jeg opplever selv at jeg har det «hjelpergenet» som vi pratet om under kurset med kursholderen. Det er også derfor jeg ser frem til å kunne bruke de verktøyene jeg har lært i yrkeskarrieren min. Kurset har faktisk gjort meg mer observant på hvordan jeg kommuniserer, og tolker samtaler jeg har, med andre mennesker.

Strand ønsker en karriere hvor hun kan jobbe med mange ulike mennesker og livssituasjoner, og tar med seg Sorteringssirkelen som et viktig verktøy fra kurset. 

– Sorteringssirkelen er veldig aktuell å bruke. Det med å se hva man trenger hjelp til, hvor man står her og nå, og veien videre. Man trenger ikke å gå i en selvhjelpsgruppe for å bruke den. Den er verdifull uansett hvem du er og om du har det bra eller ikke. 

I praksis

Om ikke lenge skal Amanda Strand ha praksis i Mental helse ungdom. Der ønsker hun å bruke de tillærte verktøyene hun har fått, i samtale med menneskene hun møter. Hun tenker også det kan være aktuelt å tilby seg å være en igangsetter av selvhjelpsgrupper der.

– Jeg tenker at det konseptet med å sette sammen grupper med mennesker med mange forskjellige problemer kan gi mange aha-opplevelser. Selv om man ikke har samme problem, så kan man styrke sitt indre og få en følelse at man ikke er alene, og det er kjempeviktig i kampen mot psykisk uhelse. For der har vi fortsatt en lang vei å gå, men jeg heier på alle som gjør en innsats for å nå målet! 

Strand påpeker at selvhjelp ikke er noe man kun bruker som igangsetter, men at det kan brukes av alle i alle livets situasjoner. 

Er det du lærte noe du vil bruke privat?

– Ja, det er det, men det er lettere sagt enn gjort. Nå har jeg ikke tid til det. Jeg har ikke tid til å fokusere på mitt indre, men det jeg lærte er absolutt noe jeg vil ta med meg videre, avslutter en lattermild Strand.

Tidlig i november møttes over 40 personer fra Østlandet for å dele erfaringer og styrke samarbeid – for å sammen kunne hjelpe flere.

Det er så godt å vite at Covid-19 ikke stopper engasjement. Vi var så heldige å ha representanter fra både kommuner og organisasjoner, i tillegg til privatpersoner, på den digitale samlingen vår. Målet var tydelig.

– Vi som er samlet her bruker kanskje ulike begreper, som livsmestring, folkehelse, wellbeing eller arbeid med bærekraftig utvikling. Uansett er vi her fordi vi ønsker å utgjøre en forskjell, sa Hege Levidatter Hansen. Hun er daglig leder i Selvhjelp Norge.

Se videoopptak av Heges åpning og flere innlegg her.

– For meg er selvhjelp en livsfilosofi som gir meg, og oss, mulighet til å aktivt jobbe med mine, og dine, og våre utfordringer og livsmønstre. Det er for meg en forståelse av å ta et aktivt valg og jobbe med å stadig utvikle meg selv. For vi lever livene våre i ulike kontekster, og med ulike utfordringer, og livet skjer, og det vi har felles er at den viktigste aktøren som vi kan påvirke er oss selv, la Hege til.

Selvhjelp=wellbeing

– Selvhjelp skjer overalt, både alene og i grupper. Ofte uten at det er definert som et sted der vi jobber med oss selv og egen utvikling. Jeg har blant annet vært med i det som kan sees på som selvhjelpsgrupper uten å tenke over det, i samtaler på sykehus og rehabilitering, eller med venninner. Felles for samtalene er at det er rom for å dele tanker og følelser med mennesker som vil meg vel, sa Trine D.Mossin, som inspirerte deltakerne til å dele erfaringer om hva selvhjelp kan være, i en av tre gruppeoppgaver.

Det kom mange gode svar på hva en kan gjøre for å mestre livet bedre.

– Selvhjelp er å sette og synliggjøre grenser, likepersonsarbeid, være snillere med seg selv, forstå at en må ta hensyn til seg selv før kanskje andre som man er glad i, akseptere at man er der man er, være åpen for ulike løsninger, sa Rune Lundquist. Han er erfaringskonsulent i Regional ressursbase, Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar.

Selvhjelpsgrupper parallelt, før eller etter

Selvhjelp kan altså være noe du gjør alene, med en annen eller med flere. Noen starter hos veileder, coach eller psykolog. For andre kan grupper være starten på å be om mere hjelp.

– Selvhjelpsgrupper ga meg mot til å be om profesjonell hjelp, sa Mona Larsen. Hun er frivillighetskoordinator ved Spiseforstyrrelsesforeningen. Hun har selv både gått i og startet grupper.

– Det å åpne seg ved å snakke, dele, ta imot, ja, få ut tanker, gjør så mye. Men, det er mellom samtalene at egenrefleksjon og oppdagelser ofte skjer, sa hun.

Hva gjør at grupper fungerer best mulig?

Et mål med dagen var å gi hverandre tips som gjør at flere grupper kan startes – og fungerer. Vi har også god informasjon på våre nettsider om dette. Se prinsipper for samtalen i en selvorganisert gruppe her, og praktiske rammer for selvhjelpsgrupper her. Ønsker du flere tips eller ønsker du å gå i eller starte en gruppe? Ta gjerne kontakt med oss, for eksempel på post@selvhjelp.no.

Vil du bli frivillig?

Det er mange måter du kan hjelpe andre på. En er å bli igangsetter. Det er en som er med på å starte grupper. Les mer om vår igangsetteropplæring her.

Den 2. og 3. november arrangerte Selvhjelp Norge erfaringsdeling for nettverk på Østlandet. Over 40 personer var med totalt. Noen av dem bare første dagen på pre-seminar, andre begge dagene. Werner H. Christie holdt et innlegg på dag 2. Det handlet om selvhjelp i velferd og folkehelsearbeid – samskaping og muligheter. Silje Fimreite var også tilstede denne dagen for å dele erfaringer fra lokalt selvhjelpsarbeid i praksis – tilrettelegging og organisering. Innleggene er filmet og vil bli lagt ut på våre nettsider samt på vår kanal på YouTube. Du kan se hele programmet her.