Stor oppslutning på kurs om selvhjelp og igangsetting av selvhjelpsgrupper i Haugesund.

Sigrid Bøthun, som leder prosjektet Recovery Ressursbase, inviterte til kurs i samarbeid med Selvhjelp Norge. Her møtte over 20 engasjerte deltagere. Disse kom fra ulike frivillige organisasjoner, som seg selv, kommunale tjenester fra flere kommuner, samt deltagere fra Recovery Ressursbase.

Kari Witzøe og Kari Kastmann fra Selvhjelp Norge

Det ble to lærerike dager både fra oss som kursholdere og kursdeltagerne. Takk for gode og positive tilbakemeldinger. Dere gjør at jobben vår blir kjekk og lærerik. Nå starter jobben med å rekruttere til grupper.

Skulle dette være interessant for deg, ta kontakt med oss.

Hilsen Kari K. og Kari W.

Invitasjon til webinar 30.mai kl. 15.00-16.00

Selvhjelp er for alle mennesker – uavhengig av problem, hvem du er eller hvilken livssituasjon du befinner deg i. -Selvhjelp Norge

Kva er eigentleg ei sjølvhjelpsgruppe, og kan det vera noko akkurat for DEG – eller nokon du kjenner?

Meld deg på webinaret på Kurs i Hallingdal for auka innsikt i sjølvhjelpsgrupper og lokalt sjølvhjelpsarbeid. Slik kan du bli ein god formidlar av sjølvhjelpsgrupper på arbeidsplassen og i eige nettverk.

Tema me lyfter denne gongen er bl.a skolevegring og kreft. Sjå utdrag frå program:

Innhold/program:

  • Hva er selvhjelp og selvhjelpsgrupper? – Presentasjon v/Erna Majormoen, Selvhjelp Norge
  • Skolevegring – fra skam til livsmestring, med selvhjelpsgruppe som støtte. Erfaringsdeling m/mor Mona, i dialog med Rakel Sjemmedal, podcastvert «Gullet i dr*tten, Selvhjelp Norge.
  • Tanker om min kreftdiagnose og ønske om å stå sammen om endring i selvhjelpsgruppe, på tvers av livsutfordringer. Dialog m/Sissel og Rakel Sjemmedal.
  • Selvhjelp i Hallingdal – Sammen om endring; selvhjelpsgruppe som mulighet for lokal støtte. v/Ragna Torkelsgard, koordinator læring og mestring, Hallinghelse.
  • Veien videre? Avslutning og evaluering.

.

.

Nettverket Selvhjelp i Hallingdal er eit interkommunalt samarbeid mellom fag og frivilligheit; målet er å gjera sjølvhjelp tilgjengeleg, auke kunnskapen om sjølvhjelpsgupper som verktøy for livsmeistring og senke terskelen for å ta kontakt.

De finn Selvhjelp i Hallingdal også på Facebook – Selvhjelp i Hallingdal.

Her blir det lagt ut relevant info relatert til sjølvhjelp, samt finn de lenke her til interesseskjema for deltaking i sjølvhjelpsgruppe.

Last opp invitasjon til webinaret her.

Engasjerte folk har jobbet med å etablere LINK Bergen og omegn en god stund, og før sommeren kom endelig den første finansieringen på plass og arbeidet kan starte opp for alvor. Selvhjelp Norge gratulerer og ser frem til fortsatt tett samarbeid fremover!

Styret i LINK Bergen og omegn: f.v. Gifty Nordbø (styremedlem),  Anne Eriksen Hammer (varamedlem), Kari Witzøe (sekretær/varamedlem), Lars T. Hannevold (styreleder), Elisabeth Braut (nestleder), Christer E. Olsen (styremedlem), Frode N. Rivli (styremedlem) var ikke til stede da bildet ble tatt.

LINK Bergen og omegn er et nøytralt senter for selvorganisert selvhjelp, og skal arbeide for at deltakelse i selvhjelpsgrupper blir mulig og alminnelig for folk som opplever livsproblemer. Bergen og omegn omfatter kommunene: Bergen, Alver, Osterøy, Vaksdal, Askøy, Øygarden og Bjørnafjorden. 

Vi har snakket med styreleder i LINK Bergen og omegn, Lars T. Hannevold, om prosessen hit og mulighetene for senteret fremover.

Lars starter med å fortelle litt om senterets historikk og hvordan det ble til: –Arbeidet med opprettelse av et LINK Bergen om omegn startet allerede i februar 2019 og ble formelt stiftet som frivillig organisasjon i september 2019. Selvhjelp Norge inviterte innledningsvis en samling av representanter fra ulike frivillige organisasjoner og engasjerte personer, og har koordinert arbeidet hele veien.

Finansiering

Gjennom NAV og Bergen kommune har LINK Bergen og omegn fått prosjektmidler til å starte opp arbeidet og når vi skriver august 2020 er lokaler, nettside og ansatt på plass.

– Jeg har vært med hele tiden, forteller Lars. På årsmøtet våren 2020 tok han selv over styreledervervet. Fra før er han styreleder for Norsk Sarkoidose Forening, så den formelle kompetansen er vel ivaretatt. Lars er opptatt av at man i pasientforeninger snakker mer om diagnose og behandling, enn de dypere tingene i livet.

Hårete mål

– LINK Bergen og omegn har tatt mål av seg til å starte selvhjelpsgrupper for 100 personer innen mars neste år. Vi håper på et samarbeid med NAV, som har bevilget mesteparten av pengene vi har fått, for å gjøre kjent muligheten for selvorganiserte selvhjelpsgrupper overfor deres klienter, sier Lars.

Målgrupper for prosjektet er:

  • langtidsmottakere av sosialhjelp
  • innvandrere og flyktninger
  • langtidsledige under 30 år
  • personer på arbeidsavklaringspenger

Hva er dine tanker om selvhjelp og utbyttet for enkeltmenneskene, Lars?

– Dette er et viktig arbeid som jeg håper vi får til. Jeg har trua på selvhjelpsgrupper som konsept, jeg har trua på folks iboende ressurser.

– Det er mange som har selvhjelpsgrupper, men de er ofte diagnosespesifikke, og jeg tenker at dersom du vil rydde litt i din egen ryggsekk, er det veldig lurt med «på tvers»-grupper. Det har jeg veldig trua på!

Det Lars omtaler som «på tvers»-grupper er selvhjelpsgrupper med deltakere som har forskjellig problem eller sykdom og heller ikke trenger en spesifikk diagnose eller problem for å delta.

Når du snakker med folk om selvhjelp, hva slags tilbakemeldinger får du?

– Folk er positive, men jeg tipper det er et lite stigma der. Det er det jeg håper vi kan være med på – å senke terskelen for å delta i selvhjelpsgrupper, og å normalisere det litt. Alle mennesker kommer i en situasjon i løpet av livet hvor de kunne trengt å snakke med noen, hvor det ikke nødvendigvis må være kona eller kompisen. Det kan kanskje til og med være en fordel at det ikke er det.

Hva tenker du skal til for å senke terskelen for deltakelse?

– Det er jo det å ufarliggjøre det, da. Jeg tror det er en viktig jobb. Jeg tror vi har mye jobb foran oss. Det er et behov der ute, det er det ikke noe tvil om. Lars sier han blir litt stresset med tanke på arbeidet fremover: – Det mange ting som skal på plass og det blir viktig for styret å jobbe med fortsatt finansiering.

Hva vil være de viktigste aktivitetene i denne prosjektperioden?

Prosjektleder LINK Bergen og omegn, Maria Hanstveit, Foto: Selvhjelp Norge

– Etter at ansettelse og lokaler nå er på plass blir det å starte grupper, markedsføring, rekruttering, og å skaffe driftsfinansiering utover den prosjektfinansieringen vi har fått. Det blir naturlig for oss å samarbeide med organisasjoner, pasientorganisasjoner og kommuner og være et supplement, en ressurs for folk som trenger det.

Korona gjorde at ting stoppet litt opp i vår, og så kom sommerferien, men det ser ut til at styret i LINK Bergen og omegn har godt grep på prosessen: I de siste månedene har styret skaffet i lokaler, ansatt Maria Horn Hanstveit (se bilde) som prosjektleder, og etablert hjemmesider.

I disse dager legges grunnlaget for det konkrete arbeidet videre i tett samarbeid med Selvhjelp Norge.

LINK Bergen og omegn
Adresse: John Lunds plass 1, 5007 Bergen
Kontakt: prosjektleder Maria Hanstveit
Telefon: 919 09 051
Facebook
Instagram


Les mer om LINKer og lokale aktører for selvhjelpsarbeid her.

Arbeidet med å hente erfaringer og behov fra samarbeidspartnere og kontaktpunkter har inspirert oss til å lage denne idébanken. Dokumentet beskriver ideer, muligheter og metoder for oppstart, forankring, samarbeid, markedsføring, informasjon og rekruttering.

Vi håper den kan være en inspirasjon og motivasjon for alle som driver selvhjelparbeid lokalt og våre distriktskontorer bidrar gjerne som sparringspartner for deg!

Last opp idébanken her.

Idebanken kan videreutvikles og oppdateres løpende. Kom gjerne med innspill!
Send oss en epost merket «Forslag til idebank» i tittelfeltet.

Selvhjelp Norges kjernevirksomhet er å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Det jobber vi med på ulike måter og på mange arenaer.

Når deltakere fra selvhjelpsgrupper deler sine personlige opplevelser og erfaringer, støtter og forsterker det formidlingsarbeidet. Samtidig gir de innblikk i genuine erfaringer i jordnære samtaler om det å hjelpe seg selv sammen med andre.

I oktober inviterte Selvhjelp Norges distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane til flere møter der en selvhjelpsgruppe fra Vestfold bidro med personlige erfaringer fra arbeidet i sin gruppe. De er åtte deltakere, og selv etter flere år møtes de ukentlig fordi de opplever at det er verdifullt. Med sin lange erfaring har de bidratt på nettverkssamlinger og konferanser de siste årene for å spre kunnskapen.

Siste del av igangsetteropplæring i Bergen

Selvhjelpsgruppa tok denne gang togturen over fjellet til Bergen for å delta på arrangementer der mange aktører og privatpersoner var invitert. Målet med arrangementene var å inspirere og gi innsikt i selvhjelpsarbeidet til dem som er engasjert lokalt. Vi møtte representanter fra kommune og sykehus, frivillige organisasjoner, Frisklivssentral, enkeltpersoner, kommunale arbeidsmarkedstiltak og motiveringssenter, kommune og sykehus. Mange frivillige organisasjoner møtte opp: FFO Hordaland, ADHD-foreningen, MS-forbundet, Parkinsonforeningen, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Norsk epilepsiforund, Sarkoidoseforeningen og Afasiforbundet.

Selvhjelpsgruppa

Representantene for gruppa fortalte hvordan gruppa opprinnelig startet opp, hvordan de har utviklet seg både individuelt og som gruppe og hvordan gruppa har vært til støtte og hjelp i livets mange utfordringer. Det som en gang brakte dem sammen er ikke lenger hovedsaken. Livet tar mange veier og nye gleder og problemer dukker opp. Deltakerne sier: «Nettopp da er det fint å ha de andre i gruppa å snakke med.»

Her forteller Reidar hva som var hans motivasjon for å starte i selvhjelpsgruppa:

Gruppe på tvers

Deltakerne i denne gruppa hadde flere forskjellige sykdommer og problemer. Noen syntes det var vanskelig i starten. Likevel har de funnet et fellesskap som gir innhold og mening, over lang tid. De sier selv at de tror nettopp mangfoldet i gruppa gjør at de får så god nytte av erfaringsdelingen.

– Informasjon og kunnskap om sykdommen min kan jeg få fra lege og pasientorganisasjon, men legen kan ikke fortelle meg hvordan jeg skal leve med problemet hver dag, sier Reidar.

Her forteller Elisabeth om hvordan hun tenkte da hun begynte i gruppa. Om forskjellige problemer og forskjellige personligheter. Om åpenhet og mot.

Livet leves i livet

Selvhjelpsgruppa er et møtested et par timer i uka. Den er et trygt sted det man kan dele vanskelige følelser og opplevelser, problemer og gleder for å få det bedre. Men mesteparten av tiden er vi andre steder. Deltakerne forteller at det som skjer i gruppa, det de lærer og blir bevisst på og om, også kan brukes utenfor gruppa. Noen sier at de blir tydeligere på sine ønsker og behov, eller de blir mer reflektert og kan forstå andres reaksjoner bedre. Slik får arbeidet i gruppa en stor verdi også utenfor møtene. Arbeidet i gruppa bidrar til at livet håndteres annerledes.

Fortrolige fremmede

De nærmeste er ikke alltid tilgjengelige for oss, og noen ganger er vi ikke er i stand til å dele vanskelige ting med de dem. Da kan det være fint å snakke med noen som ikke er berørt av vår situasjon og som har andre måter å se ting på. Mange er også redde for å «bruke opp» familie og venner. Da er det godt å ha noen «fortrolig fremmede», noen som stiller med blanke ark og uten felles forhistorie.

Janne snakker om trygt fellesskap og tilhørighet, et sted å dele bekymringer og gleder:

Virkelige mennesker med virkelige erfaringer

– For distriktskontoret er dette en alternativ måte å drive formidlingsarbeid på, sier Kari Witzøe. – Deltakere i en gruppe kommuniserer på en annen måte. De formidler ekte erfaringer og bruker et hverdagsspråk om det å oppleve og bearbeide problemer, sammen med andre. Denne inngangen er en av flere måter å snakke om selvorganisert selvhjelp på. Vi trenger variasjon i formidlingsarbeidet, ikke minst for å få frem ulike perspektiv.


Morgenmøte i Bergen

Gruppas åpenhet gjorde det enkelt for de inviterte å engasjere seg i samtalen, noe som også skjedde. De fortalte om egne erfaringer og stilte spørsmål som skapte god dialog. Ett poeng er at mange mennesker har motforestillinger mot å delta i en selvhjelpsgruppe, og synes det er skummelt. Derfor må vi bli enda flinkere til å synliggjøre verdien og nytten av å delta.

Kari fortsetter: – Deltakelse i samtale- og selvhjelpsgrupper av forskjellige slag er mer og mer vanlig. Det er verdifullt å være sammen med andre over tid for å reflektere over egne opplevelser. Det er annerledes enn det tilfeldige en-til-en-samtaler kan gi. Å delta i en gruppe gir også merverdi utover selve møtene ved at øvelse og bevissthet blir bragt ut i det virkelige livet og tatt i bruk i andre sammenhenger.


Kveldsmøte i Bergen

Forståelse og erkjennelse

Elisabeth oppsummerer sin opplevelse i Bergen slik: – Samtalene vi hadde gav meg en ekstra forståelse og erkjennelse av at selvhjelpsgrupper kanskje gir enda mer enn vi klarer å oppdage ved å «bare» gå i gruppa. Jeg tror derfor at det å bli stilt spørsmål til hvordan det er å være i en gruppe, utvikle seg som individ og gruppe er veldig givende og inspirerende for oss. Det gav meg noen «aha»-opplevelser om hvor verdifullt selvhjelpsarbeidet er.

Les mer om selvhjelpsgrupper her.

«Rask psykisk helsehjelp» er et offentlig helsetilbud som viser gode resultater i flere kommuner, blant annet i Fredrikstad. Der får deltakerne også mulighet til å hjelpe seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, i etterkant av tilbudet. Det kan gjøre folk mer robuste og forebygge tilbakefall.

Angst- og depresjonslidelser utgjør sammen med ruslidelser de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen og har betydelige konsekvenser for den enkelte, for familien og for samfunnet. 

For å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene satte Helsedirektoratet i gang pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet er for voksne over 16 år med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. 

6 av 10 som hadde angst og depresjon før de fikk RPH, var friske ved slutten av behandlingen, viser forskning fra Folkehelseinstituttet.

Jobber videre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper

Fra venstre: Psykolog Mari Skjøren Velgaard, psykologspesialist Thomas Knutsen, psykolog Zeenat Rafiq, klinisk vernepleier Hanne Grelland. Foran: Kontaktperson for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Angelica Køhalmi Nielsen

I Fredrikstad har RPH vært et tilbud siden november 2016. RPH i Fredrikstad inkluderer et introkurs på fire ganger 2,5 time. Når introkurset i RPH er ferdig snakker de sammen om veien videre for den enkelte. – Noen har fått det de trenger for å mestre hverdagen, mens andre trenger individuell behandling. For andre igjen kan selvorganiserte selvhjelpsgrupper være et mulig alternativ for å jobbe videre med å håndtere psykiske helseplager, sier Rafiq Zeenat, psykolog og prosjektleder for tilbudet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i Fredrikstad. Hun forteller at de valgte å informere om selvorganiserte selvhjelpsgrupper allerede ved første introduksjonskurs som ble avholdt i januar 2017.

– Jeg opplever at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er svært nyttig. Det er et sted der folk kan snakke om ulike måter å håndtere situasjoner og følelser på og dele erfaringer og opplevelser med andre som kanskje har opplevd eller følt noe lignende. Det kan være et godt alternativ i etterkant av «Rask psykisk helsehjelp», og et godt supplement til hjelpetilbudet fra kommunen. Det kan muligens også bidra til å redusere ventelistene på tilbud og tjenester i kommunen, sier Rafiq.

Metodikken i RPH baserer seg på «hjelp-til-selvhjelp», som er en dreining fra terapeut som spesialist, til terapeut som veiledere i den enkeltes selvhjelpsprosess. Dette er i tråd med forståelsen i selvorganisert selvhjelp – at vi selv er aktive og eier vårt eget problem. Det gir også den enkelte muligheten til å finne gode løsninger for seg selv, gjerne sammen med andre.

Rafiq erfarer at når folk hjelper seg selv sammen med andre i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er det helsefremmende, både for den enkelte og for samfunnet. Selvorganisert selvhjelp kan være både forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende, og et supplement til behandling. Det gjør også at vi nyttiggjør oss annen hjelp bedre, fordi vi blir aktive og setter oss selv i førersetet.

Nødvendig å håndtere eget livsproblem

Fredrikstad kommune satser på selvhjelpsarbeid som viktig supplement til lærings- og mestringstilbudene kommunen tilbyr sine innbyggere. Stadig flere innbyggere mottar god informasjon om selvhjelpsverktøy og mulighet for deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Ansatte i de kommunale tjenestene anerkjenner mer og mer betydningen av å nå ut med informasjon om selvhjelpsarbeid.

I 2015 etablerte kommunen et kontaktpunkt for selvhjelp og avsatte ressurser til å følge opp arbeidet. I disse årene er arbeidet koordinert og formidlet av Angelica Køhalmi Nielsen, som også bidrar til oppstart av selvhjelpsgruppene i samarbeid med frivillige igangsettere. Per november 2018 er det startet 15 grupper, svært mange av dem i etterkant av tilbud gjennom Rask Psykisk Helsehjelp. Angelica er ansatt i Virksomhet friskliv og mestring, og hun samarbeider med blant annet Fredrikstad bibliotek og Frivilligsentralene i Fredrikstad om møtelokaler til gruppene.

– Jeg får mange positive tilbakemeldinger. Alle som vil, er velkomne til å ta kontakt med meg om de ønsker mer informasjon om selvorganisert selvhjelp, eller ønsker å starte i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Dette kan være både folk som har fått hjelp via RPH, eller andre som opplever at de har problemer de ønsker å jobbe med sammen med andre, sier Angelica.

Angelica legger vekt på at det er nødvendig å håndtere eget livsproblem eller sykdom for å få det bedre i livet.

– Ved å ta aktivt grep kan hver og en av oss få bedre livskvalitet, og komme oss igjennom hverdagen og få mestringsfølelse. Jeg ser at selvhjelpsgruppa blir en arena der folk føler samhørighet og etablerer trygge nettverk, der de får jobbet med vanskene sine, sier Angelica.

Vi i Selvhjelp Norge er glade for å samarbeide med Fredrikstad kommune om dette. Kommunen er en rollemodell for andre kommuner og tar virkelig en aktiv rolle for å tilrettelegge og muliggjøre selvorganisert selvhjelp lokalt, sier Mette Smedstad som er daglig leder for distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold i Selvhjelp Norge.

Ønsker du å jobbe med selvorganisert selvhjelp i ditt lokalmiljø? Ta kontakt med et av våre distriktskontorer

Midt i tjukkeste julestria fant nærmere 60 selvhjelpere fra hele Østlandet veien til Klækken for gjensidig deling og drodling. Det ble et intenst døgn spekket med innspill og utspill. Seminaret ble arrangert av Selvhjelp Norges tre distriktskontor på Østlandet.

Tre distriktskontorer
F.v.: Hedmark og Oppland ved Erna Majormoen; Oslo, Akershus og Østfold ved Mette Smedstad;
Buskerud, Vestfold og Telemark ved Anne Grete Tandberg

Til seminaret var det invitert representanter fra kommuner, helseforetak, frivillighet og privatpersoner, alle med et engasjement for selvhjelpsarbeidet. Her møttes gruppedeltakere og lokale tilretteleggere. Noen har jobbet lenge med selvhjelp, andre er nye på området. Målet var at alle skulle kunne lære av hverandres erfaringer, og danne nye nettverk for å styrke lokale selvhjelpsmuligheter.

Vi blir kjent – Gro Marie Woldseth


Vi ble trygt loset gjennom konferanseprogrammet av Gro Marie Woldseth. Gro Marie har vært aktiv i selvhjelpsarbeidet i Vestfold i mange år. Med sin lune humor og trygge væremåte bidro hun til å binde programmet sammen og skape en fin og nær stemning slik at vi fikk til gode samtaler og flotte refleksjoner.

Erfaringsdeling fra mange hold

Blant innleggene fikk vi presentert erfaringer fra deltakere i selvhjelpsgrupper, og fra aktører som jobber lokalt med selvhjelpsarbeid. Både motgang/fallgruber og medgang/suksesskriterier ble formidlet. Noen går i gruppe med mennesker med likt problem som seg selv, eksempelvis pårørende til rusmisbrukere, andre går i grupper der deltakerne i utgangspunktet har forskjellige problemer. Felles for gruppene er at de sier det er godt å ha noen å snakke med, å møte andre som forstår hvordan de har det. Mange sier at det å gå i en selvhjelpsgruppe har bidratt til opplevelsen av å mestre livet bedre. Av og til hører vi: «Hadde det ikke vært for gruppa, så hadde jeg kanskje ikke levd nå.» Akkurat så verdifull kan en selvhjelpsgruppe være!

Selvhjelp i Nittedal

Fra tilretteleggerne av selvhjelpsarbeidet kommer ofte spørsmålet: Hvordan får vi informert godt nok om muligheten for deltakelse i en selvhjelpsgruppe? Vi vet at behovet er stort. Det finnes mange slags tiltak og tilbud, men hvordan nå frem med informasjonen slik at selvhjelp blir en faktisk mulighet for flere? For mange profesjonelle aktører er det utfordrende å finne ressurser til å prioritere informasjon og igangsetting av selvhjelpsgrupper, da dette arbeidet konkurrerer med andre oppgaver og krav. Likevel er det en klar oppfatning at selvhjelpsmuligheten er viktig og nødvendig – en brikke i det helhetlige folkehelsearbeidet.

Trine D. Mossin

Trine D. Mossin er frivillig ressurs og igangsetter. Hun snakket om betydningen av rammer og prinsipper for at selvhjelpsgruppene skal bli gode helsebringende fellesskap. Hun delte sine erfaringer som ressursperson, igangsetter og hvordan hun har brukt selvhjelp i eget liv. Trine har en sykdomshistorie som har ført henne innom mange institusjoner og behandlingsopplegg, men har aldri der hørt om selvhjelp eller selvhjelpsgrupper. Hun oppfordrer derfor alle som jobber med mennesker til å informere om selvhjelp og selvhjelpsgrupper som mulighet. Hun nevnte spesielt verdien av å informere om, og sette igang selvhjelpsgrupper i forlengelsen av ulike typer mestringskurs.


Nye perspektiver og ideer gjennom gruppearbeider

Mange ideer fra grunppearbeider

Erfaringsdelingen foregikk også i flere gruppediskusjoner som leverte erfaringer, innspill og forslag inn til det videre arbeidet. Resultatene av gruppearbeidene tar vi i Selvhjelp Norge med oss inn som en del av vårt faste oppdrag: innhente, bearbeide og videreformidle kunnskap. Målet er å oppsummere erfaringene, behovene og tilbakemeldingene, slik kan vi forbedre vårt formidlingsarbeid – og bidra til å styrke dere som jobber lokalt.

Engasjement, motivasjon og inspirasjon

Selv om deltakerne, ved veis ende, var både tomme og fulle i hodene, synes det som om mange også har vært «til lading». Tilbakemeldingene fra konferansen tyder på at deltakerne har fått inspirasjon, tips, nye kontakter, større forståelse og kunnskap. Dette tar vi med oss videre, i tillegg til råd om innhold og praktisk avvikling. Dette er samskaping av selvhjelpsmuligheter lokalt. Vi vet at det er viktig med forebyggende innsats og ser at informasjonsarbeidet kan styrkes og utvikles i fellesskap. Det er utrolig viktig å hjelpe og inspirere hverandre. Og det virkelige arbeidet gjøres mellom konferansene!

Sammen gjør vi folkehelsearbeid i praksis. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hør hva Gro Thorbjørnsen fra Færder kommune har med seg fra konferansen.
Hør hva Rune B. Isaksen fra Oppland sitter igjen med.

Ønsker du å bli en del av Selvhjelp Norges nettverk, ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor!