Nedenfor er beskrevet viktige prinsipper for samtalen i gruppa. Sammen med praktiske rammer for gruppene bidrar prinsippene til det gjensidige lederskapet av gruppa, og gir fokus og perspektiv til arbeidet. 

Å være til stede «her og nå» 

Hva opplever du her og nå? Tør du å kjenne etter? Våger du å sette ord på det og dele det? Å være til stede handler om å kjenne etter og lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle deg, 

Det er evnen til å ta inn over seg reaksjonene som oppstår – og evnen til å gi uttrykk for dem som øves opp i en selvhjelpsgruppe. Vi kaller det «her og nå»- reaksjoner. «Her og nå»-reaksjonene er viktige for den som reagerer, fordi de forteller noe om ens egne såre punkter. De er viktige for den som skaper reaksjonene, fordi de gir nyttig kunnskap om hvordan man berører andre. Og de er viktige for gruppa som helhet, fordi ulike reaksjoner representerer ulike vinkler på samme problem.  

Å være til stede her og nå er en treningssak, særlig hvis du har brukt tid og krefter på å holde det smertefulle, det som skjer her og nå, på avstand. Ved å tørre å være til stede får du lettere tak i erfaringer og kunnskap som kan brukes til å komme videre. 

Herfra og fremover 

Det koster å mobilisere egne krefter, treffe egne valg, ta ansvar og forandre retning. Ingen kan gjøre om på det som har vært, men du kan ta ansvar for hvordan du håndterer og bruker det du har opplevd. Det er dette som er hovedjobben i selvhjelpsgrupper, ikke “hvorfor har jeg det så ille”, men «hvordan skal jeg komme meg videre». Fokuset skal altså være herfra og fremover. 

Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse

Si jeg, ikke man, en og du. I selvhjelpsarbeidet er det viktig å tenke: Slik du opplever din hverdag og din virkelighet, slik er det for deg. Det er det du kan snakke om, ikke hvordan andre opplever det, eller hvordan de eller du burde opplevd det.

Samtalene i en selvhjelpsgruppe foregår i hovedsak i jeg-form. Deltakerne prøver å unngå generelle vendinger, og snakker ut fra opplevelsen av det som skjer i rommet, her og nå. Da er det jeg og du som opplever noe, ikke man. For å få til dette må du våge å være til stede og kjenne etter, og faktisk sette ord på egne opplevelser i jeg-form. Dette er også en øvelse i å ta ansvar for egne følelse og opplevelser og sette ord på dem: – jeg mener, jeg føler…. Det kan være utfordrende, men også veldig lærerikt. Når du får det til vil du bli tydeligere både for deg selv og andre. Du styrker din identitet.

Det er ikke noe som heter: “Du behøver da ikke føle det slik …”. I selvhjelpsarbeidet er det sentralt å ha respekt for hverandres opplevelse av virkeligheten.  

Dele smerte – ikke frata  

Det er vanskelig å se på at andre strever og har det vondt. Vi begynner nesten automatisk å se etter løsninger som kan fjerne smerten. Ofte gir vi råd og trøst til mennesker som har det vanskelig fordi det får oss selv til å føle oss bedre. Det å tåle å gå ved siden av, orke bare å være til stede, avstå fra å ta ansvar, er krevende og mer verdifullt enn å ordne opp for andre. Noen ganger må vi orke å være tålmodig og heller støtte andre i sin prosess.  

Å våge å ikke gi råd

«Jeg har fått mange råd, men det er ingen som har gitt meg dem», sa en kvinne i en selvhjelpsgruppe. Det er av og til enklere å fortelle andre hva de bør gjøre, enn bare å lytte til den andres erfaring. Dessuten kan det oppleves godt å hjelpe noen med et råd, men det kan også være en måte å distansere seg fra sine egne følelser på. Vi utfordrer oss selv ved å øve oss på å ikke gi råd og vente på å bli spurt – eventuelt. Vi må øve oss i å bare være til stede. Å tåle den andres smerte handler mye om å gå ved siden av, lytte, anerkjenne, være til stede uten nødvendigvis å løse problemet.

Situasjonen er en annen hvis den andre spør om råd. Da er vi på en annen måte åpen for innspill og forslag.

Veien er målet 

Arbeidet i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang en endringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der det tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der hver enkelt henter sin kunnskap innenfra. Dette er ikke en koseklubb og det er noe langt mer enn bare historiefortelling. 

Lytt til deg selv – og til de andre 

Her og nå-situasjoner gir deg tilgang til å lytte til deg selv. Men det er også viktig å lytte til de andre deltakerne. Når de forteller: vær oppmerksom og bruk begge ørene. Da forteller du den andre at du er interessert, at du ser ham. Det øker muligheten for at han tør å åpne seg og være ærlig. Anerkjenn det som blir sagt selv om du har andre oppfatninger eller følelser selv. Vær til stede for den andre, prøv å holde egne meninger tilbake til det blir rom for dem.

Våg å være synlig – vis frem egen opplevelse  

Skal du få utbytte av en selvhjelpsgruppe, må du våge å sette ord på tanker og følelser. Dette er ikke alltid lett, og det er lov til å bruke tid på å komme dit at du tør å vise deg fram, tør å være synlig. Deltakere bruker ulik tid på dette.   

Ikke si mer enn du er klar for, og i ditt eget tempo  

En selvhjelpsgruppe er ingen konkurranse i åpenhet. Det er ikke om å gjøre å si eller fortelle mest mulig. Hvor mye eller lite du sier, bestemmer du selv. Det handler om gradvis å kjenne etter og sette ord på det du opplever der og da. Når en gruppe startes opp er det viktig å respektere hverandres grenser og ikke presse hverandre til å si mer enn den enkelte selv vil.   

Gruppa har ingen leder – alle må ta ansvar  

Selvhjelpsgruppa har ingen leder. Det betyr at alle har, og må ta, et felles ansvar for å drive gruppa fremover. 

Anne Grete Tandberg og Bo Terje Kalsaas har skrevet en artikkel som utforsker læringsprosessen i samspillet mellom en selvhjelpsgruppe og den enkelte deltaker i en sosiokulturell ramme.

Artikkelen baserer seg på studiet av en selvorganisert selvhjelpsgruppe over syv år. Forfatterne har studert prosessen i gruppa ved individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og ved deltakende observasjon.

Funn

Hovedfunnet fra studiet er at selvhjelpgruppa kollektivt har klart å utvikle en gruppepraksis som gir transformativ læring.

Studien viser potensialet og kraften i gjensidig hjelp mellom folk i en vanskelig livssituasjon, og betydningen av at det offentlige legger til rette for selvhjelpsgrupper.

Betydning for folk og samfunn

Forskning som peker på potensialet i folks egen evne, vilje og krefter til å hjelpe hverandre kan gi håp og tro på menneskers ressurser inn i fremtiden. Det gjelder både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Det å satse på folks gjensidige hjelp i grupper for å håndtere belastende og helsemessige utfordringer, er en langsiktig og fornuftig forvaltning av ressurser, som et supplement til annen profesjonell hjelp i samfunnet.

Artikkelen er publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 2 2023 og kan bestilles her. Du kan også laste opp artikkelen her.

Artikkelen er også omtalt på nettsidene til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Selvhjelp Norge har fått støtte fra Helsedirektoratet til prosjektet: «Hjelpetiltak til selvhjelpsgruppe som aktivitet – støttende fellesskap som mulighet».

Prosjektet retter seg mot personer over 18 år som strever med psykiske utfordringer eller rusproblemer, med uro, angst, depresjon, utbrenthet, sorg eller andre livsproblemer. Det er personer som har behov for et fellesskap med andre i liknende situasjon, i etterkant av tidsavgrensede kurs og tilbud i etablerte tjenester i kommuner, spesialisthelsetjeneste og i frivillig sektor.  

Fellesskapet er i denne sammenheng selvorganiserte selvhjelpsgrupper som får hjelp i oppstarten, men som ganske raskt leder seg selv videre. Prosjektet skal jobbe parallelt med opplæring av frivillige igangsettere som bidrar til å skape trygge rammer, hjelper gruppene med å etablere struktur for møtene og presenterer samtaleverktøy til bruk i gruppene. Les mer om igangsetting av selvhjelpsgrupper her  

En selvhjelpsgruppe er en samling mennesker som møtes regelmessig for å forsøke å håndtere sine utfordringer gjennom gjensidig hjelp og støtte, som likeverdige personer.  

Ønsker samarbeid

Prosjektet har et nasjonalt perspektiv der vi jobber sammen med aktører som ser verdien av å videreføre kompetanse fra ulike avgrensede kurs og tilbud, slik at deltakerne kan vedlikeholde det de har lært og får støtte og styrke til å mestre hverdagen. Vi vil samarbeide om informasjon og aktiviteter som tilrettelegger for oppstart av selvhjelpsgrupper.

Selvhjelp Norge ønsker å samarbeide med kommuner, helsetjenester, frivillige organisasjoner og andre over hele landet og vil forankre tilbudet gjennom samarbeidsavtaler.

Vi håper at aktuelle aktører og ansatte i tjenester med knappe ressurser ser at vår kompetanse og felles innsats gjør det mulig for mennesker å videreføre de endringsprosessene som allerede er i gang i ulike kurs og felleskapsrelaterte tilbud.

I små kommuner og områder med spredt bebyggelse, eller dersom deltakere selv ønsker det, vil vi bidra til å starte opp digitale grupper i tillegg til de fysiske grupper lokalt.

Ta kontakt med oss om du tenker at dette er noe for dere!

Prosjektgruppa består av:

Brosjyrer

Vi har utarbeidet to brosjyrer som retter seg mot kursledere og kursdeltakere på ulike mestringstilbud. De kan du lese eller laste ned her.

Selvhjelp Norge har mistet driftsmidler etter kutt på statsbudsjettet 2023. Dette prosjektet jobber vi med nå, samtidig som vi søker andre driftsmidler. Selvhjelp Norge drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum som også driver LINK Oslo Senter for selvhjelp og mestring.

Etter at tilskuddet over statsbudsjettet ble kuttet for 2023 har vi jobbet på alle tenkelige måter for om mulig å snu beslutningen. Da det ikke lyktes, måtte vi raskt forholde oss til realitetene og fokusere på hvilke muligheter vi har til å finansiere driften og opprettholde aktiviteten.

De viktigste grepene vi tok frem mot jul var å finne aktuelle tilskuddsordninger og finansieringskilder, sette organisasjonen på sparebluss, flytte ut av lokalene våre på Majorstua og gå til oppsigelse av alle ansatte basert på det faktum at vi sto uten finansiering fra 2023.

Bidrag

Alle søknader vi har sendt gir først svar utpå vår/forsommer og vi står derfor fremdeles i en stor usikkerhet som ansatte og som organisasjon. Ved utgangen av februar slutter de første av oss mens noen jobber så lenge som ut mai. Situasjonen gjør at vi kan bidra med de ressursene vi har, der det er ønskelig og mulig, men at det er vanskeligere å inngå forpliktende avtaler frem i tid.

Dette er hva vi vet akkurat nå med hensyn til bemanning

Hovedkontoret er bemannet ut mai og alle henvendelser kan rettes til post@selvhjelp.no.

Distriktskontorene vil stenge ned på disse tidspunktene:

• Vestland: 20. februar
• Innlandet: 1. mars
• Nordland og Troms og Finnmark: 1. mars
• Trøndelag og Møre og Romsdal: 1. mars
• Vestfold og Telemark: 1. juni
• Oslo: 1. juni
• Rogaland og Agder: 1 juni

Håp

Dersom, eller aller helst når, vi får noen av prosjekt- og/eller driftsmidlene vi har søkt på, vil det være føringene for disse som avgjør omfanget av, og hvordan, det fremtidige arbeidet i Selvhjelp Norge blir. Vi håper i det lengste at Selvhjelp Norge vil ha en organisasjon som fremmer kunnskap om selvhjelp og bidrar til oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper sammen med lokale krefter, frivilligheten og offentlige instanser, også i fremtiden.

Flyttet fra Majorstua

Selvhjelp Norge har flyttet ut av kontorene på Majorstua grunnet situasjonen. Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum har to har avdelinger: Selvhjelp Norge og LINK Oslo – Senter for selvhjelp og mestring. LINK Oslo er finansiert av Oslo kommune og har flyttet til nye lokaler på Lilletorget 1 i Oslo sentrum. Der låner vi møterom ved behov og der kan du også møte oss, etter avtale.

Brosjyrebestillinger

Vi oppdaterte og laget nye brosjyrer i fjor. Disse kan du kan lese og laste ned her. Vi har dessverre ikke lenger mulighet til å sende brosjyrer gratis, men vi kan sende pakker i postoppkrav. Det koster 219 kroner. Ta kontakt med oss eller send oss en mail på post@selvhjelp.no hvis du trenger påfyll. Vi har denne løsningen inntil videre finansiering er avklart.

Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet for februar er sannsynligvis det siste nyhetsbrevet på en stund. Det skyldes både lavere aktivitet og innsparinger. Vi informerer fremover gjennom Facebook og Instagram.

Vi vil nok en gang takke for alle gode tilbakemeldinger og heia-rop fra nært og fjernt. Det varmer!

Det er ikke slutt før det er slutt og vi har fremdeles håp om videreføring. Vi ønsker alle samarbeidsparter og ildsjeler en håpefull vår!